Slutt for Skreia som urban landsby

Var en tur nede i Skreia etter Riks-TV pakka, for da grendekulturen er død, får man klare seg med kvasi-kultur. Men å ta turen til Skreia nå har blitt skikkelig tungt, og om kvelden å se på disse digre maskinene som driver der oppe og implementerer denne avleggse bil-ideologien, som har blitt fordømt hver eneste dag de siste 50 årene gjennom millioner av artikler og tusenvis av bøker, ja, man synker rett og slett sammen i avmakt og fortvilelse. Ferdighuslandet Norge, det er helt ferdig!

Dessverre er det ikke annet å gjøre enn å republisere denne lille artikkelen. Får prøve å få tatt noen bilder av galskapen, deretter er det bare å glemme Skreia til bilkulturen en dag i framtida forhåpentligvis blir forkastet, og man får nye idealer.

Så vant bygdedyrene, de som har Mjøsregionens siste og vakreste urbane landsbys blod på hendene. Utvidelsen av Fossenfeltet er rett og slett en henrettelse av Skreia som urbant sentrum, da det suburbane åket blir for tungt å bære. Å være i Skreia sentrum nå er like tungt som å være på tunet på Grythengen!

Skreia var mine forfedres og førkrigsgenerasjonens mesterverk! De hadde ekte urban og rural kultur, hvor grenda mi nådde et høydepunkt i rural kultur, mens man på Skreia nådde et høydepunkt i urban kultur. Men så kom etterkrigsgenerasjonen med sitt kjøpesenterland, og utslettet alt førkrigsgenerasjonen har skapt.

Lovet være Odd Børretzen, den eneste som har fordømt sin generasjons ufattelige ugjerninger. Etter denne syndserkjennelsen flyttet han vekk fra hele Kjøpesenterlandet og bosatte seg i en fransk landsby.

Skreia var en urban landsby på høyde med de franske. At vi ikke hadde landsbyer i Norge er en myte og bare tull, og Skreia var av landets aller vakreste landsbyer, vakkert beliggende ved Lenaelva og Kvernumsstrykene, hvor fossemøllingsslekta, min elveslekt, holdt til.

Tenk det, at mennesker er istand til å begå en slik ugjerning, over 50 år etter at Christopher Alexander skrev "A City is Not a Tree".

Ufattelig!

-Wikimedia.

A City is Not a Tree is a widely cited [1] 1965 essay (later published as a book) by the architect and design theorist Christopher Alexander, first published in the journal Architectural Forum, and re-published many times since.[2] In 2015 the essay was published as a book including new exegesis commentaries on the original essay from other architects, engineers and physicists.[3] A City is Not a Tree has been widely described as a landmark text, and the Resource for Urban Design Information calls it "one of the classic references in the literature of the built environment and related fields".

Østre Toten kommune må være verdens dummeste kommune, som raserer sitt fremste urbane unikum på denne måten! Jeg tviler rett og slett på om noen der har lest Alexanders mesterverk? Selv er jeg en god venn av Nikos A. Salingaros, som er Alexanders viktigste medforfatter, samt av Ronny Spaans, som skrev Kjøpesenterlandet. Men kommunen ville ikke lytte!

Skreia kunne leve med det tidligere Fossenfeltet, dette kunne man retrovert vha. David Holmgrens retningslinjer. Men dette blir en altfor massiv implementering av suburban bilkultur. Selvsagt er dette suburbant, da Skreia var en urban landsby. Det suburbane inneholder ingen urbane kvaliteter overhodet!

Faktisk endte Skreia sine dager som urbant sentrum ved et trippelmord: 1) Storboksen til Rema 1000. 2) Utvidelsen av Fossenfeltet. 3) Den kommende ødeleggelsen av det eldgamle industristedet til mine forfedre ved Kvernumsstrykene, hvor Skreia ble født.

Hadde kommunen valgt å samarbeide med meg, ville Skreia blitt landets flotteste og morsomste urbane landsby. Nå er det kun bygdedyrene som kan trives der!

Til inspirasjon for alle som er lei av kasser og høyhus (og suburber, min tilføyelse): Jeg anbefaler denne 27 minutter lange videoen med det sjarmerende franske arkitektparet Nada og Marc Breitman. De har tegnet byplan for den nye, tradisjonsbaserte bydelen Plessis-Robinson utenfor Paris, og en rekke bygninger i tradisjonsbasert stil. En mislykket modernistisk drabantby ble revet, og erstattet av en ny bydel inspirert av arkitekturen i Paris sentrum, en av verdens vakreste byer. Breitman tegner også rimelige sosialboliger i klassisk stil. Skjønnhet behøver ikke være forbeholdt de rike. Vi har valgmuligheter. 

Videoen er laget i anledning at de fikk tildelt en pris for fremragende klassisk og tradisjonsbasert samtidsarkitektur. - Audun Engh 

Firmaets nettside, med bilder av prosjekter.

http://www.breitman-breitman.com

https://interactive.wttw.com/breitman/video

Da er det klart, Fossenfeltet må rives, på samme vis som denne mislykkede drabantbyen utenfor Paris, og erstattes med en gangbar urban landsby i klassisk tradisjon! La oss gjøre som Franskmennene!

Med utvidelsen av Fossenfeltet har Skreia som urban landsby kollapset, og må derfor bygges opp igjen etter mønster av de tradisjonelle kjøpstadene, eller nettopp hva Skreia var under førkrigsgenerasjonen. For å forsikre seg mot suburban spredning for framtida, som er lik kreft for all urban og rural kultur, må man konstruere en bymur rundt nye Skreia urbane landsby.

Totenåsen ses i bakgrunnen, Lenaelva ligger til venstre for den framtidige urbane landsbyen Skreia.

Illustrasjon: Richard Elmore

The practical result of government promotion of monoculture development is that for most of us there are two communities: a community in which we work and shop, and a bedroom community in which we are stored. - Kevin Carson

Så slik endte smekre Skreia urbane landsby, kvalt av soveromsfellesskapet til Fossenfeltet, som selvsagt ikke har det ringeste med urbant fellesskap å gjøre overhodet. Men totningene ville det slik, alle sammen, at Skreia skulle ende sine dager som ei utflytende, konturløs billørje😝

Relatert

7GNZ

Odd Børretzen: Vi som elsket Amerika og helst ville asfaltere hele Hardangervidda

The Social Ideology of the Motorcar

The Eco-Technic Civilization

A VISION FOR ARCHITECTURE AS MORE THAN THE SUM OF ITS PARTS (Smekre Skreia endte sine dager som ei bil-lørje, omringet av kjedelige punkthus uten relasjon hverken til hverandre eller Skreia sentrum.)

Norske tettsteder – en nasjonal tragedie (Velkommen til Skreia, fint du ville slutte rekkene og bli med oss andre i denne nasjonale tragedien)

The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of Toten's Man-Made Landscape 

Big box-syndromet (Artikkel i OA om storboksen på Skreia)

Skreia er tapt i mitt hjerte (Artikkel hos Kulturverk, hvor jeg desperat forsøkte å forhindre det nå pågående urbane selvmordet av Skreia)

Bevar Kvernum for kvernene (Artikkel i OA, hvor jeg forsøkte å forhindre ødeleggelsen av Skreias industrihistorie)

A Lost Opportunity for Skreia (A letter to Ross Chapin) Artikkel fra 2015 hvor jeg forsøkte å formidle en positiv visjon for Skreia. Dessverre foretrakk Østre Toten kommune å myrde sitt fremste urbane unikum! Jeg er den eneste på Toten nå som ikke har Skreias blod på hendene, da jeg var den eneste som forsøkte å forhindre dette trippel-selvmordet. Måtte hanen gale!

Wendell Berry and the New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects (Amerikas fremste rurale filosof og nasjonalikon, Wendell Berry, er helt på linje med mine tanker om skillet mellom urban or rural kultur.)

'A city is a not a tree': it is a landscape

A City is Not a Tree (pdf). Christopher Alexanders episke tekst fra 1965, som neppe noen i Østre Toten kommune har lest. Med tapet av Skreia, porten til Totenåsen og et høydepunkt i urban kultur, sammen med tapet av grenda mi, himmelporten til Totenåsen og et høydepunkt i rural kultur, anser jeg Toten som kulturløst.

HOW TO TURN A PLACE AROUND

The Expanded Second Edition of PPS’s How to Turn a Place Around: When it was first released in 2000, this user-friendly guidebook helped launch the Placemaking Movement. It brought together PPS’s thirty years of community-driven observation and experimentation and turned it into a series of principles and practical tools for anyone to remake their public spaces. Along with a brand new design and vibrant color photos, this second edition adds new tools (like the Power of 10 exercise and Place Performance Game), inspiring new case studies, and a whole new section on how to run a successful placemaking process, from community engagement to creating a vision to implementation.

New Urbanism - ikke for Skreia

Fra Fossenfeltet konsumerer suburbanittene Norges vakreste kulturlandskap etter Balkehøgda, på samme vis som subeksurbanittene etter fattigmannsrivieraen i Øverskreien, gardskoronaen til Grythengen, konsumerer denne gamle husmannsplassen, som om den var en kulisse. Dessverre ønsker jeg ikke å leve mitt liv som kulissearbeider, men som en stolt kulturbærer av et vidunderlig historiemaleri i kulturlandskapet på Toten.

Så slik er den suburbane kulturen, en fiende av all ekte urban og rural kultur, og konsum i hele sitt vesen.

-Wikimedia.