New Urbanism - ikke for Skreia

Selv er jeg i stor sorg etter at bygdedyrene og ferdighusbransjen nå fullstendig har slått kloa i Skreia, innlandets smekreste urbane landsby, og forvandlet henne til ei utflytende billørje. Det er bare å slå fast at de bilbunkerne som ligger etter fattigmannsrivieraen i Øverskreien, også er en del av den utflytende byen, og har absolutt intet å gjøre med rural kultur. Dette er den utflytende byens idealer, slik de ble utformet i General Motors hovedkvarter i Detroit på slutten av 1930-tallet.

Hele Norge har nå blitt en utflytende by, hvor man knapt lenger finner rural kultur, ei heller genuin urban kultur. Det er på dette grunnlaget vi ble kulturløse.

Svaret er naturligvis nyurbanismen, som jeg sammen med Audun Engh har kjempet for i mange år. Nå er situasjonen på Toten så ille at det ikke lenger nytter med retrovasjon, billørja Skreia må rives, med unntak at Skreia sentrum, som fremdeles har store nyurbanistiske kvaliteter, og bygges opp igjen som en nyurban landsby. Enga mi må frigjøres, slik at vi igjen kan få ekte rurale og urbane kvaliteter i vårt land.

New Urbanism er den amerikanske bevegelsen for gjenoppdaging av kunsten å bygge attraktive byer preget av fotgjengervennlighet og finmasket funksjonsblanding. I 25 år har «Congress for the New Urbanism» arrangert årlige konferanser med et tusentall deltakere der ideene er blitt utviklet. Jan Gehl har vært en av talerne.

Mye av nybyggingen i USA er nå basert på disse prinsippene. De nye bydelene Poundbury i England, Brandevoort i Holland, St. Eriks i Stockholm og Plessis-Robinson utenfor Paris er europeiske eksempler på realisering av de samme ideene.

CNU har også gått inn for reell og forpliktende medvirkning gjennom «charretter», verksteder der ulike aktører og berørte innbyggere deltar aktivt i utformingen av byplanen (jeg skapte for endel år siden nyordet «plansmie» som norsk betegnelse på charretter).

Tidlig i sin karriere skrev Ellen de Vibe positivt om bevegelsen, etter en studietur til USA. Hun var medforfatter av en artikkel om et møte med den viktigste byplanleggeren tilknyttet New Urbanism, Andres Duany. Jeg antar de Vibe fort fant ut at dette ville gjøre henne upopulær blant både modernistiske arkitekter og grådige utbyggere i Norge, og dermed skade karrieren. Hun vendte tilbake til dyrkingen av kassen og den utflytende byen.

CNU fokuserer primært på byplan og byforming, ikke arkitektur. Noen av de aktive i bevegelsen tegner modernistiske bygg, men tilpasset tradisjonell byform med gater og kvartaler.

Men i praksis har man sett at de fleste større byggeprosjekter basert på New Urbanism også er preget av tradisjonell arkitektur. Det skyldes ikke minst markedets preferanser.

Forskning viser at brukerne lettere verdsetter høy tetthet når arkitekturen er basert på tradisjonelle prinsipper. Dette fordi klassisk arkitektur og tradisjonell byggeskikk er i samsvar med instinktive menneskelige behov for variasjon og detaljering, basert på naturlige og harmoniske prinsipper. For å sikre oppslutning om bærekraftig fortetting av byer og tettsteder bør derfor befolkningen ha en sentral rolle i valg av arkitektur. Velger man arkitektur som provoserer vil motstanden av gode grunner øke.

Se f.eks. denne artikkelen om forskning på menneskers behov for vakker arkitektur. Dette dreier seg ikke om «smak og behag», men om dyptliggende behov:

- Frontiers of Design Science: Biophilia

I en artikkel på nettsiden til organisasjonen CNU, Congress for the New Urbanism (www.cnu.org), er bevegelsens viktigste prinsipper og resultater oppsummert:

- 25 great ideas of the New Urbanism

Audun Engh

Audun Engh:

"Det øverste bildet viser en collage av nybygg som de siste årene har vunnet "Driehaus Prize" for ny tradisjonsbasert arkitektur. Bildet under viser diverse "ikoniske" høyhus oppført rundt om i verdens storbyer. Skyskrapercollagen er laget av "stjerne"-arkitekten Rem Koolhaas, som i det siste har erkjent at arkitekter må bli opptatt av noe annet enn å markere seg som nyskapende genier. Mange norske utbyggere og arkitekter drømmer stadig om å oppføre "spennende signalbygg". Dette bildet synliggjør at tårnene blir latterligere jo flere det er av dem."