Bedehusland

-Wikimedia.

Når jeg ser dette bildet forstår jeg ikke annet enn at grenda mi, Kronborgsætergrenda, må være den høyestliggende grenda i Øverskreien, og derfor den egentlige porten, eller himmelporten til Totenåsen. Holmstadengen kan man så vidt se låven til mot høyre i fotografiet.

Alt man ser her var tjukkeste bedehusland, grunnet at dette i sin tid var fattigmannsland, eller husmannsland. De fleste brukene var husmannsplasser, hvor man måtte opp klokka fire om morgenen for å gjøre pliktarbeid til storbøndene nede i bygda, før man gikk opp igjen for å arbeide på sin egen plass utover kvelden. Et beintøft liv, men så var det da også husmennene, som min tip-tipp-oldefar Even Michelsen Fossemøllen, som ble med på husmannsvelferden til det lovede land. 73 år gammel var han da han reiste, etter å ha fått frigjort Grythengen for sin sønn i 1871. Håper han kom levende over og fikk se sin siste drøm gå i oppfyllelse?

Etter 20.000 kubikk plank, 20 par utslitte arbeidssko og 38 år på fabrikken, ble jeg etter en skitur vinteren 2017 kastet ut av fabrikken min, hvor jeg hadde ofret meg for familien og slekta, og for dette ble utpekt til hatist og en "deplorables". Aller mest pussig var det at jeg på det siste møtestyret ba om å få en stilling hvor jeg kunne dokumentere bedehuslandet etter våre forfedre, men de andre hovedaksjonærene bare himlet med øynene over slikt tullball, og kastet meg ut en stund etterpå. Nå håper jeg imidlertid at hovedarkitekten bak denne utkastelsen kan få gleden av å sende 20.000 kubikk plank gjennom kløyva, noe han nok ikke hadde regnet med. Gjør han det skal jeg ta ham i hånda og gratulere ham som likeverdig.

Men hva gjør jeg nå? Husmannsplassen min har opphørt å eksistere som et levende historiemaleri i kulturlandskapet på Toten, grenda til Totenåsens apostel kan ikke lenger fly fordi den mistet engene sine, Skreia, innlandets vakreste urbane landsby, har blitt kvalt under det suburbane åket av Fossenfeltet, og Gjøvik, toppenes by, er i disse dager i ferd med å skjende byens hellige fjell, Hovdetoppen, og byen vil med denne ugjerningen miste all verdighet.

For å si det kort og konsist, all urban og rural kultur er død! Etter Bedehuslandet har vi blitt Kjøpesenterlandet, og som nasjon har vi ingen moralsk substans tilbake.

Naturligvis burde jeg flykte, slik som Odd Børretzen, som etter å ha beklaget sin generasjons ugjerninger, bosatte seg i en fransk landsby.

På den annen side kjenner jeg på en slik kjærlighet og respekt over Bedehuslandet, som ligger i tykke lag under Kjøpesenterlandet. Dette ønsker jeg å dokumentere, sammen med hva som er igjen av det vakre kulturlandskapet på Toten. Kan det være mulig å skaffe seg et hjem med galleri nede i Totenbygdene, hvor jeg kan vie meg til min oppgave i fred for Kjøpesenterlandets herjinger?

Jeg ser nå at alle har blitt gale i dette landet, det finnes ingen moralsk substans igjen, og hele statsadminsistrasjonen har blitt splintrende gal i alle ledd av forvaltningen. Jeg orker ikke å arbeide for dette her, jeg ønsket kun å arbeide ved min bedrift, noe jeg ba på mine knær om å få lov til å fortsette med. Dessverre ble ikke mine 20.000 kubikk plank, mine 20 par arbeidssko og 38 år ved fabrikken, tillagt noen som helst moralsk tyngde. Så hvordan jeg skal klare meg i mitt arbeide med å dokumentere bedehuslandet, vet jeg ikke?

«De høyt utdannedes dominans i samfunnsdebatten gjør også at viktige spørsmål ikke blir diskutert. Ett av dem er utrygghet. I 2004 var alvorlig utrygghet i Danmark nærmest fraværende, bare 3 prosent var grunnleggende utrygge i hverdagen. I dag viser trygghetsmålinger at over 17 prosent er grunnleggende utrygge. Folk bekymrer seg over om de har arbeid og far en tilstrekkelig inntekt hvis de blir syke. Folk med dårlig helse frykter for sine siste ar i arbeidslivet. Det arbeidstakere er mest bekymret for, er å måtte forlate arbeidsmarkedet på en uverdig måte. Hele 45 prosent i kategorien «ufaglærte arbeidere» frykter det.»

Kanskje kan det være mulig å stable på beina et ny-dahlittisk selskap? Hvor vi hedrer førkrigsgenerasjonen og deres sanne kultur? Hvor M.J. Dahl er vår apostel, asketen over alle asketer, og hvor Odd Børretzen er vår helgen. Jeg vet ikke? Kanskje er det for seint?

Relatert

På leting etter spor og forklaringer (Artikkel om husmannsutvandringen fra Øverskreien og Lensbygda)