Det er gjennom InnGruppe-Demokratiet vi kan temme lysta på mer, og dyrke fram det beste i mennesket!

Kommentar til artikkel av Oda Omholt hos Kulturverk.

Kom nå nettopp over følgende artikkel:

- 8,000 Years Ago, 17 Women Reproduced for Every One Man

Her ser vi kraften i den seksuelle seleksjonen, som slo ut i all sin gru ved jordbruksrevolusjonen. Alle menn slåss fremdeles om å være han med de 17 damene, og de 17 damene slåss fremdeles om denne ene mannen.

Da vi gikk over til å dyrke jorden var det ikke lenger den beste bueskyteren eller den raskeste løperen som dro damer, men han som hadde samlet seg mest gods og gull.

Det ble ikke lenger den som var mest generøs og delte av sitt overskudd som fikk høyest status (i stammen), men han som bygde seg det største våningshuset og hadde den flotteste gården.

Ved jordbruksrevolusjonen ble det han med den flotteste gården og det største våningshuset, som fikk boltre seg med de 17 damene.

Disse negative kreftene i handikapprinsippet, utgruppekreftene, er enda sterkere til stede i dag, gjennom vårt konkurransepregede utgruppesamfunn. Inngruppestrategier har ingen mening i massesamfunnet.

Derfor er det snart på tide at vi begynner å ta vår atferdsbiologi på alvor, og organiserer oss deretter!

Dette vil si:

A) Et egalitært samfunn hvor alles stemme teller like mye.

B) Et inngruppe-basert samfunn, hvor inngruppestrategiene i handikapprinsippet kan få komme til overflaten.

Terje Bongard har foreslått en modell som tar disse to punktene på alvor, og han har kalt modellen for InnGruppe-Demokratiet (IGD).

Dessverre skjønte ikke det inkompetente (jeg har lyst til å bruke langt sterkere uttrykk) dommerpanelet hos Norges forskningsråd dette:

- Terje Bongard: No grant for MEDOSS

Gjennom inngruppa drar man ikke damer på materiell status, men gjennom talent, omtanke og storsinn.

I inngruppa er det talent, omtanke og storsinn som gjelder.

Se også mitt essay:

Med hovudet i Riftdalen

De som påstår at menneskets utviklingspotensial ikke kan blomstre i et egalitært samfunn er utdaterte på moderne evolusjonslære, og har ikke forstått hvordan seksuell seleksjon manifisterer seg gjennom handikapprinsippet.

Selv har jeg forstått dette, det har jeg Bongards ord på. Fordi jeg har forstått dette, støtter jeg Bongard og hans modell.

Det er gjennom IGD vi kan temme lysta på mer, og dyrke fram det beste i mennesket!

Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring…. - Terje Bongard

************

Konversasjon med Petter Bøckman:

Bøckman:

At stadig flere menn havner akterut betyr egentlig bare at det blir større spredning i feltet for å bruke en sportmetafor. Det er uansett kvinnen som bestemmer når (og i de fleste tilfeller) hvor mange barn hun vil ha. Når flere menn ikke får barn fordi de har lav status betyr det bare at det er noen andre (med høyere status) som er fedre til disse barna i stedet, altså at konkurransen om å bli far er hardere.

I Norge har andelen menn som ikke får barn brukt å ligger rundt 20%, men prosentandelen er stigende. Om man ser på variasjonen i Y-kromosomet lå tilsvarende stall i steinalderen på kanskje rundt 50% (altså at halvparten aldri fikk barn). En sannsynlig forklaring er at et enklere liv med mer sosiale utjamningsordninger gjør kvinnen mindre avhengig av mannes økonomi/status, slik at flere hanner har sjansen til å formere seg. I nedgangstider eller med økende sosiale forskjeller vil konkurransen øke.

Meg:

At andelen barnløse menn i steinalderen var så høyt som 50% ville jeg aldri trodd, da dette jo tross alt var et langt mer egalitært samfunn enn jordbrukssamfunnet.

- 8,000 YEARS AGO, 17 WOMEN REPRODUCED FOR EVERY ONE MAN

Slik jeg har tenkt det kom menns unike egenskaper bedre til syne i de små gruppene i steinalderen, slik at de fleste menn ble valgt for en eller annen egenskap. Men stemmer dine tall tyder dette på at det måtte være en form for polygami allerede i steinalderen.

Uansett ser det ut til at andelen barnløse menn nådde en topp med overgangen til jordbrukssamfunnet, og en bunn med den nordiske velferdsmodellen. Nå smuldrer velferdsmodellen opp, vi får et hardere samfunn med større kamp om ressursene, og er på veg tilbake til gamle tilstander.

Derfor haster det med å få innført RID, et samfunn basert på samarbeide og ikke konkurranse. Den nordiske velferdsmodellen kan uansett ikke overleve de kommende ressurskrisene og miljøutfordringene, da den har kapitalisme som fundament.

- Skjønnhet eksisterer fordi vi liker det vakre

Relatert:

• Barnløse menn: Hat, frihet og seksuell seleksjon (Fin podcast hos Forskning)
• Gjør gjengen klok?
• En arv fra steinalderen?
• The Worst Mistake in the History of the Human Race
• Daniel Quinn