Skip to main content

Det er gjennom InnGruppe-Demokratiet vi kan temme lysta på mer, og dyrke fram det beste i mennesket!

Kommentar til artikkel av Oda Omholt hos Kulturverk.

Kom nå nettopp over følgende artikkel:

- 8,000 Years Ago, 17 Women Reproduced for Every One Man

Her ser vi kraften i den seksuelle seleksjonen, som slo ut i all sin gru ved jordbruksrevolusjonen. Alle menn slåss fremdeles om å være han med de 17 damene, og de 17 damene slåss fremdeles om denne ene mannen.

Da vi gikk over til å dyrke jorden var det ikke lenger den beste bueskyteren eller den raskeste løperen som dro damer, men han som hadde samlet seg mest gods og gull.

Det ble ikke lenger den som var mest generøs og delte av sitt overskudd som fikk høyest status (i stammen), men han som bygde seg det største våningshuset og hadde den flotteste gården.

Ved jordbruksrevolusjonen ble det han med den flotteste gården og det største våningshuset, som fikk boltre seg med de 17 damene.

Disse negative kreftene i handikapprinsippet, utgruppekreftene, er enda sterkere til stede i dag, gjennom vårt konkurransepregede utgruppesamfunn. Inngruppestrategier har ingen mening i massesamfunnet.

Derfor er det snart på tide at vi begynner å ta vår atferdsbiologi på alvor, og organiserer oss deretter!

Dette vil si:

A) Et egalitært samfunn hvor alles stemme teller like mye.

B) Et inngruppe-basert samfunn, hvor inngruppestrategiene i handikapprinsippet kan få komme til overflaten.

Terje Bongard har foreslått en modell som tar disse to punktene på alvor, og han har kalt modellen for InnGruppe-Demokratiet (IGD).

Dessverre skjønte ikke det inkompetente (jeg har lyst til å bruke langt sterkere uttrykk) dommerpanelet hos Norges forskningsråd dette:

- Terje Bongard: No grant for MEDOSS

Gjennom inngruppa drar man ikke damer på materiell status, men gjennom talent, omtanke og storsinn.

I inngruppa er det talent, omtanke og storsinn som gjelder.

Se også mitt essay:

Med hovudet i Riftdalen

De som påstår at menneskets utviklingspotensial ikke kan blomstre i et egalitært samfunn er utdaterte på moderne evolusjonslære, og har ikke forstått hvordan seksuell seleksjon manifisterer seg gjennom handikapprinsippet.

Selv har jeg forstått dette, det har jeg Bongards ord på. Fordi jeg har forstått dette, støtter jeg Bongard og hans modell.

Det er gjennom IGD vi kan temme lysta på mer, og dyrke fram det beste i mennesket!
Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring…. - Terje Bongard

************

Konversasjon med Petter Bøckman:

Bøckman:

At stadig flere menn havner akterut betyr egentlig bare at det blir større spredning i feltet for å bruke en sportmetafor. Det er uansett kvinnen som bestemmer når (og i de fleste tilfeller) hvor mange barn hun vil ha. Når flere menn ikke får barn fordi de har lav status betyr det bare at det er noen andre (med høyere status) som er fedre til disse barna i stedet, altså at konkurransen om å bli far er hardere.

I Norge har andelen menn som ikke får barn brukt å ligger rundt 20%, men prosentandelen er stigende. Om man ser på variasjonen i Y-kromosomet lå tilsvarende stall i steinalderen på kanskje rundt 50% (altså at halvparten aldri fikk barn). En sannsynlig forklaring er at et enklere liv med mer sosiale utjamningsordninger gjør kvinnen mindre avhengig av mannes økonomi/status, slik at flere hanner har sjansen til å formere seg. I nedgangstider eller med økende sosiale forskjeller vil konkurransen øke.

Meg:

At andelen barnløse menn i steinalderen var så høyt som 50% ville jeg aldri trodd, da dette jo tross alt var et langt mer egalitært samfunn enn jordbrukssamfunnet.

- 8,000 YEARS AGO, 17 WOMEN REPRODUCED FOR EVERY ONE MAN

Slik jeg har tenkt det kom menns unike egenskaper bedre til syne i de små gruppene i steinalderen, slik at de fleste menn ble valgt for en eller annen egenskap. Men stemmer dine tall tyder dette på at det måtte være en form for polygami allerede i steinalderen.

Uansett ser det ut til at andelen barnløse menn nådde en topp med overgangen til jordbrukssamfunnet, og en bunn med den nordiske velferdsmodellen. Nå smuldrer velferdsmodellen opp, vi får et hardere samfunn med større kamp om ressursene, og er på veg tilbake til gamle tilstander.

Derfor haster det med å få innført RID, et samfunn basert på samarbeide og ikke konkurranse. Den nordiske velferdsmodellen kan uansett ikke overleve de kommende ressurskrisene og miljøutfordringene, da den har kapitalisme som fundament.

- Skjønnhet eksisterer fordi vi liker det vakre

Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!