Vil legge til at jeg og Audun Engh begge har arkitekturfilosofen Christopher Alexander som vårt forbilde, og denne felles beundringen for Alexanders arbeider er årsaken til vår kontakt, hvor vi begge tilhører et større fellesskap rundt Christopher Alexander og hans kosmologi.
I denne sirkelen nyter alle samme autoritet og respekt innad, samme om man er professor, advokat (som Audun) eller avdanket industriarbeider fra Toten. Er man så intelligent at man respekterer Alexanders arbeider, blir man i denne kretsen regnet som et geni uansett karrière, eller mangel på sådan.
Audun Engh, som jeg har hatt en del kontakt med de siste årene, fyller 70 år i dag (15. september 2018). Som idealist er det godt å ha en som Audun, da han aldri viser fnugg av utbrenthet. Helt utrolig! Selv Terje Bongard ble jo utbrent til slutt. Audun er liksom laget av et helt annet stoff enn oss vanlige dødelige, som møter veggen både nå og da. Så jeg vil rett og slett, i anledning av dagen, utrope Audun til kongen av idealister!
I denne sirkelen nyter alle samme autoritet og respekt innad, samme om man er professor, advokat (som Audun) eller avdanket industriarbeider fra Toten. Er man så intelligent at man respekterer Alexanders arbeider, blir man i denne kretsen regnet som et geni uansett karrière, eller mangel på sådan.
***
Audun Engh, som jeg har hatt en del kontakt med de siste årene, fyller 70 år i dag (15. september 2018). Som idealist er det godt å ha en som Audun, da han aldri viser fnugg av utbrenthet. Helt utrolig! Selv Terje Bongard ble jo utbrent til slutt. Audun er liksom laget av et helt annet stoff enn oss vanlige dødelige, som møter veggen både nå og da. Så jeg vil rett og slett, i anledning av dagen, utrope Audun til kongen av idealister!
Selv har jeg jo tapt alle kampene mine. Gjøvik gikk i dass, Skreia det samme, og Hurdal er i økomodernistenes hender. For grenda og enga mi blir situasjonen stadig mer fortvilet. Fabrikken ble jeg kastet ut av på det mest nedverdigende vis, en god sosioøkonomisk plattform, som var viktig for mitt engasjement. I tunfellesskapet, som jeg brenner for, havnet jeg selvsagt i et lommehull sammen med ei covert-høne. Over de grønne enger hviler det dystre blikket til Anti-Dahl. Så ulykkene vil liksom ingen ende ta.
Men Audun, han brenner aldri ut han. Han bare bretter opp ermene, ikler seg sitt fryktinngytende, men samtidig varmende glis, og kaster seg fryktesløst inn i enhver kamp og debatt. Og taper han en kamp, fortsetter han bare å kjempe like innbitt i de ti andre kampene han er engasjert i, uten å resignere en millimeter. Ufattelig!
La inn følgende på gratulasjonssida hans:
Gratulerer så mye med dagen! Beundringsverdig at du har klart å bevare idealismen så lenge. Du er et forbilde for andre idealister, når man fortviler over at makta og vanstyret rår. Ikke mange idealister igjen, men uten deg ville det vært enda færre. Takk!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.