Gårdskverner og årgangsvann

Interessante tanker fra Olav Ulltveit-Moe i Merket av tidens tann, som fikk meg til å tenke på om demningen i Olterudelva her ved Grythengen opprinnelig ble bygget for ei gårdskvern, og hvor mange gårdskverner det kunne ligge etter Olterudelva? Samt var Olterudelva stor nok til å kunne gi årgangsvann?

OUM: Hus er bygd i en hensikt, og når hensikten forsvinner skjer et av to: enten forfaller det, eller det får en annen bruk. Dette lille huset ble bygd som kvern i si tid. Behovet for gårdskvern forsvant da bygdemølla kom i drift. Det kom nytt teknisk redskap til gårds: treskemaskin. Den trengte kraft, det ble laget en lang tauslynge som overførte kraft fra kvernkallen i kverna til treskemaskina. Elektrisk kraft førte til anskaffelse av motor, treskemaskina ble enda bedre, men kverna var ikke lenger i bruk. Det trengtes et hønsehus, så kvernhuset ble tatt ned og flyttet. I mange år var det høns i huset. Men hønsa forsvant, egg var lettvindt å få kjøpt i butikk, huset stod tomt og ubrukt. Åra har gått, mange år. Om ikke lenge er huset borte, men i tufta er det blitt god jord, blomsterjord.

ØH: Du verden for noen fine historiske linjer du tegner her, i et flott poetisk språk. Har ikke tenkt på at gårdskverna var et vanlig innslag på gården. Lurer på hvor mange gårdskverner som kunne ligge her etter Olterudelva ned fra Totenåsen i sin tid?

OUM: Takk for pen kommentar. Gårdskverner lå ofte nær gårdene, hadde bekken sikker vanntilførsel kunne det være mange kverner etter hverandre. Ved Homme i Valle var kverner og sager fra mange bruk i Valle lagt etter hverandre ned ei lita elv med årgangsvann - den hadde vann året rundt. Denne kverna var en av tre som lå ved en bekk som ga flomvann - nok vann når det var flom.

ØH: Årgangsvann var et nytt ord, takk for det! Hyggelig å starte dagen med å utvide ordforrådet, i dag har jeg lært om både hestehakke og årgangsvann. Vet ikke om det var årgangsvann i Olterudelva ned fra Tjuvåsen, men med denne gamle demningen de hadde, tror jeg nok de hadde ganske bra med årgangsvann.

Ble dammen ved Grythengen opprinnelig konstruert for å kunne gi årgangsvann for ei gårdskvern, eller for den første Solhaug Trevarefabrikk? Hvor mange gårdskverner lå det etter Olterudelva? Ble disse gårdskvernene flyttet opp på gårdene for å få ny funksjon som hønsehus? Så mange spørsmål, så få svar.

-Wikimedia.