Skip to main content

Ikke totning, men dahlitt!

Kulturbæreren i Holmstadengen er ikke hjemme i kveld heller. Han har nok forsvunnet for godt. Det var her åskulturen hadde sitt sentrum. Uten totenkulturen forsvinner også totenmålet, da kulturen er fundamentet for identiteten.

-Wikimedia.

Nå sier kun 25% av barnehagebarna på Toten itte, kunne jeg lese i Totens blad i dag. Vel, for det første, man lærer ikke totning i barnehagen. Selv ble jeg født før barnehagenes tid, og ble passet av bestemor og oldefar, hvis jeg ikke satt i flishaugen på verkstedet. Det er jo slik kultur alltid har blitt overført, fra den utgående generasjon til den innkommende.

Samtidig, i samme avis, er det et stort oppslag hvor man lovpriser den nye fasjonable Rausteinshytta i internasjonal stil. Hallo! Her har man kronet Østhøgda, Totens høyeste ås, med et internasjonalt ikon, uten fnugg av lokal identitet og respekt for den gamle åskulturen. Med dette signaliserer man jo at det lokale ikke er et snøfnugg verdt, så hvorfor skal man da holde på sin lokale dialekt? Dette er å snakke med to tunger, uten fnugg av totenmål!

Samtidig som man benytter millioner av kroner på dette internasjonale ikonet, hvor man høvler ned de gamle seterstiene til fordel for nye skitrasemotorveger, hvor man farer forbi engene etter Kronborgsætergrenda i en rasende fart, iført kondomfartsfantomdrakt, enser man ikke at den kulturen disse var en del av, forfaller sammen med dem.

Selv er jeg så lei at jeg ikke lenger orker å kalle meg totning, heretter er jeg kun dahlitt og ingenting annet!

Holmstadengen var sentrum for fattigfolkets religion, som gav de tidligere husmenn rundt Totenåsen identitet og stolthet. I bakgrunnen synes Balke kirke, hvor storbøndene etter Balkehøgda samlet seg.

Nå forsvinner engene etter Kronborgsætergrenda, men dette vil ikke Totens blad skrive om. Samtidig benytter man store summer til nye Rausteinshytta og tilhørende infrastruktur, et internasjonalt ikon og en hån mot den åskulturen Holmstadengen representerer.

Nei, vi fortjener ikke lenger å ha ei egen dialekt!

-Wikimedia.

Ja, de plasserer pengene i stiftelser, som bl.a. arbeider for å overbevise oss om at klassesamfunnet er dødt, og at alle har like muligheter innenfor et kapitalistisk system. Men egentlig er det et nyføydalt samfunn de introduserer, pakket inn i glanspapir. For gårsdagens føydale system hadde ikke PR-agenter. Derimot hadde undersåttene i mange føydalkulturer en nokså sterk beskyttelse gjennom tradisjonene. Derfor, er det noe disse menneskene undergraver, er det tradisjoner, med nye Rausteinshytta på Østhøgda på Totenåsen som et knalleksempel!


Er det ikke pussig, dess flere mennesker vi blir, dess mindre kultur får vi. Snart har vi konsumert all natur, all kultur, alle enger, alle grender, alle dialekter, alle historiemalerier og fedrealtre, høyder og fjell.

Tilbake står vi med en haug mennesker uten identitet, stolthet, ankerpunkt, forbilder, forfedre, religion og historie, oppslukt med å slå hverandre i hodet og grafse til seg de siste rester etter konsumentorgien.

Så slik gikk det med vår verden, engene til grenda mi var kun først i rekken.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…