Skip to main content

Hvorfor jeg er en stolt dahlitt

Nå var Totenåsens apostel riktignok rosenianer, ikke haugianer, og ble derfor tildels sterkt kritisert av haugianerne. Selv mener jeg imidlertid at den lekmannskristelige bevegelsen som blomstret opp rundt Totenåsen var en delingsreligion, fullendelsen av reformasjonen og det nærmeste vi har kommet de frie allmenninger. På samme vis som man her hadde en delingskultur rotfestet i religionen, ser jeg det slik at de nye allmenninger må fundamenteres i demokratiet, gjennom RID-modellen til Terje Bongard.

Mitt virke som evangelist for RID-modellen og disippel av Bongard, er etter mitt historiesyn en naturlig videreføring av min oppvekst som dahlitt, som jeg i dag er mer stolt av enn noensinne!

- Per Pedell ved Skreiens bedehus

Kommentaren var et svar til Ragnar Steinstad.


Dessverre ble jeg presset ut av bedriften min etter en skitur i 2017, hvor jeg hadde tatt del i flere hundre, ja kanskje så mye som 1000 års industrihistorie gjennom mine forfedre. Dette var således ikke kun et svik mot meg, men mot mine forfedre, som har slitt så trofast etter Lenaelva og i Kvernumsstrykene, muligens siden tidlig middelalder.

Enhver kineser ville naturligvis forstått dette, da fedredyrkelsen igjen står sterkt i Kina, og man ved viktige avgjørelser forespør sine forfedre. Det å kaste skam over sine forfedre er den største synd en kineser kan begå, og det er slett ikke uvanlig at man kjenner sine forfedres liv i detalj 40 generasjoner tilbake i tid.

Denne bedriften var ment å skulle utgjøre fundamentet for mitt virke, både ved å løfte fram vår arv etter Totenåsens apostel og Lenaelva, men også ved å peke framover mot de nye allmenninger gjennom RID-modellen. På lignende vis som M.J. Dahl fra Spydeberg gav småkårsfolket i grenda mi og grendene rundt Totenåsen et nytt liv i Kristus og allmenningheten, kan Terje Bongard gjøre det for vår nasjon.

Som erstatning for tapet av min bedrift vil jeg derfor satse på kafé og galleridrift på Gjøvik, for å hedre arven etter Dahl, samtidig som jeg vil vise at hva Dahl gjorde for Øverskreien, kan Bongard gjøre for Norge. Alt med totenkringler til!

La oss storme de nye allmenninger i møte!

Uten at arbeidet underlegges demokratiet er ditt arbeide meningsløst, en krenkelse av menneskeverdet og en trussel mot livet.

Derfor var det svært alvorlig at jeg ble fratatt bedriften min, da jeg ikke kan delta i dagens arbeidsmarked uten å tråkke på min integritet og svikte mine idealer.

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.