Skip to main content

Hvorfor jeg er en stolt dahlitt

Nå var Totenåsens apostel riktignok rosenianer, ikke haugianer, og ble derfor tildels sterkt kritisert av haugianerne. Selv mener jeg imidlertid at den lekmannskristelige bevegelsen som blomstret opp rundt Totenåsen var en delingsreligion, fullendelsen av reformasjonen og det nærmeste vi har kommet de frie allmenninger. På samme vis som man her hadde en delingskultur rotfestet i religionen, ser jeg det slik at de nye allmenninger må fundamenteres i demokratiet, gjennom RID-modellen til Terje Bongard.

Mitt virke som evangelist for RID-modellen og disippel av Bongard, er etter mitt historiesyn en naturlig videreføring av min oppvekst som dahlitt, som jeg i dag er mer stolt av enn noensinne!

- Per Pedell ved Skreiens bedehus

Kommentaren var et svar til Ragnar Steinstad.


Dessverre ble jeg presset ut av bedriften min etter en skitur i 2017, hvor jeg hadde tatt del i flere hundre, ja kanskje så mye som 1000 års industrihistorie gjennom mine forfedre. Dette var således ikke kun et svik mot meg, men mot mine forfedre, som har slitt så trofast etter Lenaelva og i Kvernumsstrykene, muligens siden tidlig middelalder.

Enhver kineser ville naturligvis forstått dette, da fedredyrkelsen igjen står sterkt i Kina, og man ved viktige avgjørelser forespør sine forfedre. Det å kaste skam over sine forfedre er den største synd en kineser kan begå, og det er slett ikke uvanlig at man kjenner sine forfedres liv i detalj 40 generasjoner tilbake i tid.

Denne bedriften var ment å skulle utgjøre fundamentet for mitt virke, både ved å løfte fram vår arv etter Totenåsens apostel og Lenaelva, men også ved å peke framover mot de nye allmenninger gjennom RID-modellen. På lignende vis som M.J. Dahl fra Spydeberg gav småkårsfolket i grenda mi og grendene rundt Totenåsen et nytt liv i Kristus og allmenningheten, kan Terje Bongard gjøre det for vår nasjon.

Som erstatning for tapet av min bedrift vil jeg derfor satse på kafé og galleridrift på Gjøvik, for å hedre arven etter Dahl, samtidig som jeg vil vise at hva Dahl gjorde for Øverskreien, kan Bongard gjøre for Norge. Alt med totenkringler til!

La oss storme de nye allmenninger i møte!

Uten at arbeidet underlegges demokratiet er ditt arbeide meningsløst, en krenkelse av menneskeverdet og en trussel mot livet.

Derfor var det svært alvorlig at jeg ble fratatt bedriften min, da jeg ikke kan delta i dagens arbeidsmarked uten å tråkke på min integritet og svikte mine idealer.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.