Skip to main content

Lille Fossemøllingselva

I likhet med min tidligere sambygding Sigmund Kvaløy Setreng, er jeg først og fremst et elvemenneske, og det var her ved Olterudelva jeg vokste opp. Grythengen var et elvebruk, og det er intet sted i verden jeg kjenner meg mer hjemme enn her ved demningen til første Solhaug Trevare. Sannsynligvis ble demningen bygget for denne, men kanskje ble den konstruert for å drive ei tidligere gårdskvern, som var noe hver gård hadde før bygdemøllene dukket opp. Med disse ble de gamle gårdskvernene gjerne flyttet opp på tunet for å få en ny funksjon, gjerne som hønsehus.

Hadde elvebruket mitt fått leve, ville jeg selvsagt bygget opp igjen denne dammen, både for å dra igang igjen et lite snekkerverksted basert på direkte vannkraft der trevaren lå, men også for å skaffe egenprodusert strøm til elvebruket mitt, sammen med solceller på vestsiden av låvetaket som ikke er.

Nå går det høgspentlinjer på kryss og tvers av elvebruket mitt, til de subeksurbanes velbehag. Selv hadde jeg intet ønske eller behov for teknologien deres, og den hører heller ikke på noe vis hjemme i en rural retrovasjonskultur!

-Flickr.

Endelig fikk jeg tatt meg en kveldstur med kameraet nedi Olterudelva, eller Lille Fossemøllingselva som den burde hett, da Lenaelva egentlig er Store Fossemøllingselva, da Kværnumsstrykene ved Skreia i sin tid var full av fossemøllinger.

Nå har imidlertid hele vår elvehistorie gått tapt, først forsvant gården Fossemøllen ved Kværnum, så elvebruket Grythengen, og nå til slutt gikk også Skreia dukken.

Har blitt altfor lite bilder fra Lille Fossemøllingselva, og nå er det snart vinter. Dessverre mangler jeg ND-filtre, slik at det er kun like før det blir mørkt jeg får tatt slørete bilder som dette. Denne tiden er egentlig forunderlig kort, fra lukkertidene blir for korte til man må over i BULB-mode, som egentlig ikke er å anbefale. Får jeg meg noen ND-filtre blir det mye enklere, for da kan man få lange lukkertider hele dagen. I tillegg må lyset ha litt kraft i seg, er det gråvær blir det for matt.

Tenkte det var for seint på året til å få gode elvebilder, men ble overrasket over gløden fra de mosebelagte steinene. Ellers er det vanskelig å finne gode utsnitt, da det er nokså kaotisk etter elva. Dette var det eneste jeg ble fornøyd med i dag.

-Wikimdia.

Her sitter jeg i vassveita nedenfor den tidligere trevarefabrikken. Godt steinarbeide!

Like nedenfor her tenker jeg å lage til Den glemte skulpturpark av de gamle jordbruksmaskinene til mine forfedre, når jeg har fullført stillebensprosjektet Minus låven.

-Flickr.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…

Tårevandringer II

For ingen elsker stillheten i de grønne enger lenger, husmannstroens katedral, eller den hellige elva fra Tjuvåsen. - Mjøslandets tårefotograf

- Portofolio Collection of PermaLiv
- Dei siste fossemøllingar III

- Det Norge som forsvinner
– Dette er mitt land. Det vakreste land på Jorden. Her har det levd folk i hvert fall i 10 000 år. Steinene de ryddet, ligger i lange steingarder mellom rydningene. De har bygget kirker og skoler. Ganske beskjedent, for rike var de ikke, men så vakkert de kunne få det til. (Odd Børretzen)
Dette var mitt land, enga mi, grenda mi, elva mi, sætrene mine, den urbane landsbyen min, industrielvetradisjonen min, bedehuslandet mitt, nå alt borte, og folk bare gliser og ler over denne skammingen, som savner alt dette gamle rælet, låven som ikke er, Thorud-fløya som ikke lenger flyter så lett på Totenåsens mange skogsvann, alt dette er reaksjonært nå, og å lengte tilbake til sitt landskap, til sitt land, er hat, atter hat og kun hat, for kultur-økologisk sorg finn…