Landskap er kunnskap. Hva skjer når endringer visker ut minner?

Et flott arrangement på Breidablikk, 25. oktober, Eidsvoll. OSKAR PUSCHMANN KOMMER, og det er mulig jeg også kommer, selv om jeg vet så altfor godt hva som skjer, da endringene her har utvisket alle levende minner. Så ønsker da heller ikke totningene lenger at det skal være kulturbærere av herr Fossemøllens ætt ved vårt fedrealter. Dette fordi de har mistet all stolthet over sin historie, da alle minner er visket ut, sist med nedhøvlingen av den gamle seterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra på Totenåsen.

Dette er like relevant for enga og grenda mi. Her har ikke vært noen respekt for stedets landform, historie og arkitektur siden min oldefars Belle Époque ebbet ut. Fordi jeg har påpekt dette, er vi nå uønsket som kulturbærere av denne gamle husmannsplassen, i sjuende generasjon.

De som har inntatt de grønne enger nå, har ikke den ringeste ærbødighet til eller forståelse for dette stedet, mine forfedre og deres kultur. De hører ikke hjemme her, derfor er det intet de heller ønsker enn å se oss som skulle ivaretatt våre forfedres spor og malt videre på vårt historiemaleri, forsvinne.

Det samme gjelder i høyeste grad Østre Toten kommune!

Illustrasjonen er hentet fra fb-sida til Diesen Kolonial på Eidsvoll.

 ***

Does that make cyclical cosmologies more accurate than the others we’ve just considered?  Is the circle the true shape of time?  It’s hard to see any way in which those questions could mean anything. What I’ve called the shape of time is an abstraction, a convenient model that sums up the way that events seem to unfold from the standpoint of particular people in a particular historical situation.  Abstractions of this kind are tools, not truths—you might as well ask if a hammer is factually accurate. It’s nonetheless true that different tools are better suited, more adaptive, to different situations. If you live in a society struggling to endure in the wake of cultural and ecological collapse, Hesiod’s vision may be your best bet; if you live in a society that has a stable relationship with its bioregion but very few resources on which to fall back in time of trouble, the Dreamtime cosmology will likely be a better choice; if you live in a society that has a literate historical tradition, and want to use that resource to help you duck some of the troubles that overwhelmed earlier societies, the cyclical approach is the tool you need. Other situations have other tools better suited to them—the handful of shapes of time I’ve outlined here are only a few of the many options that have been tried, with more or less success, over the span of recorded history. - John Michael Greer