Skip to main content

Svart-kvitt på juleribbe-tur

Tenkte jeg skulle gått en litt lengre tur i dag, for å bli kvitt litt juleribbe, men tida gikk og kom meg ikke ut før det begynte å mørkne. Tok allikevel med kameraet på en liten rusletur i grenda, da jeg fikk lyst til å prøve å ta noen svart-kvitt fotografier, og da betyr det ikke like mye om iso-en må opp litt, særlig ikke hvis man ser etter abstrakte former. Det ble en fin liten tur, noen bilder ble det også, men et stort sjokk ventet da jeg kom hjem.

Fotografiene ligger i kronologisk rekkefølge.

Her har jeg kommet meg ned i Olteruddalen, hvor det var rådyrspor, så noen må ha overlevd forrige vinters ekstreme snømengder.

-Wikimedia.

Snøelvestein på 12800 iso.

-Flickr.

Balkehøgda med Mjøsa. Som man kan se ligger Hamar under skoddeteppet. De har kveldssola, men vinterstid ligger mjøsskodda særdeles tungt over Hamar. Flytter vi dit blir det naturligvis litt trist å skue opp mot de kjære engene mine, der i det fjerne.

-Wikimedia.

Låven i Holmstadengen. Jeg gikk etter dalsida da jeg ikke ville lage spor over tunet, i tilfelle jeg kommer tilbake på dagtid, hvor jeg med ett la merke til at låven gjorde seg svært godt mot den snødekte stigningen. At det var igjen litt snø på taket var et lite lykketreff.

Tok bildet på f2.8 og 12800 iso, så det var igrunnen helt mørkt. Men med abstrakte svart-kvitt-former er det heller så dette bidrar med karakter til fotografiet.

-Wikimedia.

Så gikk jeg igjen oppetter gamlevegen, eller rettere sagt, jeg gikk til høyre og etter jordet videre, for ikke å lage forstyrrende spor for evt. seinere fotorusleturer i jula. Her også er det mørkt, EXIF-data viser at klokka var 16:56, så det ble nok et bilde på f2.8 og 12800 iso. Men jeg synes det ble et fint, lite svart-kvitt-minne allikevel.

-Flickr.

Mens jeg henter minnekortet i min gamle 70d, for å vise sjokket som ventet da jeg kom hjem, kjører jeg en liten svart-kvitt-video. Men kan røpe så mye som at det var Lola (bestemor på filippinsk) som stod bak. Ja, det er en velsignelse å ha henne her, men jeg er alltid bekymret for hva hun kan finne på, da hun liksom ikke forholder seg til fysikkens lover. Faktisk er jeg mer bekymret for henne enn for småjentene. F.eks. da vi var i kirka i går på julaften, bare slengte hun bildøra rett inn i bilen til direktøren for Mjøsmuseet, som stod parkert ved siden av, som om den ikke var der. Jeg så det var en liten bolk i bakskjermen, men på øyemål kalkulerte jeg med at den ikke kunne være fra bildøra mi, selv om jeg ikke var skråsikker. Tenkte å sjekke det nærmere da vi kom ut igjen fra julegudstjenesten, da vi var litt seint ute og måtte skynde oss for å få plasser, men han var reist før vi kom ut.


Her ser dere sjokket som ventet da jeg kom hjem, den nedre fotohylla på kontoret mitt var falt ned. Og vet dere hvorfor: Jo, svigermor hadde bundet fast et hoppetau i hylleknekten og drev og hoppet tau med barnebarna. Her er ei fotohylle med utstyr til flere tusen kroner, så gjør hun noe slikt, i full ignoranse til økonomiens og fysikkens lover.

Foreløpig ser det ut til at utstyret har taklet sjokket, selv om jeg ikke har fått testet alt enda, og takk og lov var jeg ute på tur med mitt nye kamera, slik at dette ikke stod på hylla.

Så nå blir tur til Biltema etter fire nye hylleknekter i eik, da de som sviktet var i furu, slik at skruene ikke får like godt feste, pluss at det blir tre knekter for hver hylle.

Uansett, hva svigermødre fra Filippinene kan finne på, er komplett umulig å forutse!

Oppdatering!

PCen min til 17.000 kr. gikk fløyten. Det gikk av et skall på 6 cm på kanten. Tro om forsikringen min gjelder enda? Men helst og tro er den utgått. Uansett, det bærer rett inn til Oslo etter nyttår. Uten PC går det ikke :-(

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…