Svart-kvitt på juleribbe-tur

Tenkte jeg skulle gått en litt lengre tur i dag, for å bli kvitt litt juleribbe, men tida gikk og kom meg ikke ut før det begynte å mørkne. Tok allikevel med kameraet på en liten rusletur i grenda, da jeg fikk lyst til å prøve å ta noen svart-kvitt fotografier, og da betyr det ikke like mye om iso-en må opp litt, særlig ikke hvis man ser etter abstrakte former. Det ble en fin liten tur, noen bilder ble det også, men et stort sjokk ventet da jeg kom hjem.

Fotografiene ligger i kronologisk rekkefølge.

Her har jeg kommet meg ned i Olteruddalen, hvor det var rådyrspor, så noen må ha overlevd forrige vinters ekstreme snømengder.

-Wikimedia.

Snøelvestein på 12800 iso.

-Flickr.

Balkehøgda med Mjøsa. Som man kan se ligger Hamar under skoddeteppet. De har kveldssola, men vinterstid ligger mjøsskodda særdeles tungt over Hamar. Flytter vi dit blir det naturligvis litt trist å skue opp mot de kjære engene mine, der i det fjerne.

-Wikimedia.

Låven i Holmstadengen. Jeg gikk etter dalsida da jeg ikke ville lage spor over tunet, i tilfelle jeg kommer tilbake på dagtid, hvor jeg med ett la merke til at låven gjorde seg svært godt mot den snødekte stigningen. At det var igjen litt snø på taket var et lite lykketreff.

Tok bildet på f2.8 og 12800 iso, så det var igrunnen helt mørkt. Men med abstrakte svart-kvitt-former er det heller så dette bidrar med karakter til fotografiet.

-Wikimedia.

Så gikk jeg igjen oppetter gamlevegen, eller rettere sagt, jeg gikk til høyre og etter jordet videre, for ikke å lage forstyrrende spor for evt. seinere fotorusleturer i jula. Her også er det mørkt, EXIF-data viser at klokka var 16:56, så det ble nok et bilde på f2.8 og 12800 iso. Men jeg synes det ble et fint, lite svart-kvitt-minne allikevel.

-Flickr.

Mens jeg henter minnekortet i min gamle 70d, for å vise sjokket som ventet da jeg kom hjem, kjører jeg en liten svart-kvitt-video. Men kan røpe så mye som at det var Lola (bestemor på filippinsk) som stod bak. Ja, det er en velsignelse å ha henne her, men jeg er alltid bekymret for hva hun kan finne på, da hun liksom ikke forholder seg til fysikkens lover. Faktisk er jeg mer bekymret for henne enn for småjentene. F.eks. da vi var i kirka i går på julaften, bare slengte hun bildøra rett inn i bilen til direktøren for Mjøsmuseet, som stod parkert ved siden av, som om den ikke var der. Jeg så det var en liten bolk i bakskjermen, men på øyemål kalkulerte jeg med at den ikke kunne være fra bildøra mi, selv om jeg ikke var skråsikker. Tenkte å sjekke det nærmere da vi kom ut igjen fra julegudstjenesten, da vi var litt seint ute og måtte skynde oss for å få plasser, men han var reist før vi kom ut.

Her ser dere sjokket som ventet da jeg kom hjem, den nedre fotohylla på kontoret mitt var falt ned. Og vet dere hvorfor: Jo, svigermor hadde bundet fast et hoppetau i hylleknekten og drev og hoppet tau med barnebarna. Her er ei fotohylle med utstyr til flere tusen kroner, så gjør hun noe slikt, i full ignoranse til økonomiens og fysikkens lover.

Foreløpig ser det ut til at utstyret har taklet sjokket, selv om jeg ikke har fått testet alt enda, og takk og lov var jeg ute på tur med mitt nye kamera, slik at dette ikke stod på hylla.

Så nå blir tur til Biltema etter fire nye hylleknekter i eik, da de som sviktet var i furu, slik at skruene ikke får like godt feste, pluss at det blir tre knekter for hver hylle.

Uansett, hva svigermødre fra Filippinene kan finne på, er komplett umulig å forutse!

Oppdatering!

PCen min til 17.000 kr. gikk fløyten. Det gikk av et skall på 6 cm på kanten. Tro om forsikringen min gjelder enda? Men helst og tro er den utgått. Uansett, det bærer rett inn til Oslo etter nyttår. Uten PC går det ikke :-(