Skip to main content

German Military Peak Oil Study – Full English Translation


This article is saxed from the Permaculture Research Institute of Australia and written by Craig Mackintosh.


Peak Oil: Security policy implications
of scarce resources
Download PDF (1.77mb)
In previous articles (here and here) we’ve linked to the German language version of a study recently undertaken by the German military on the topic of peak oil, and we also linked to a couple of English summary-only translations as well. Now we can link you to a full English translation!

It’s great that this landmark document is being made more accessible.

It’s quite a fascinating analysis, where you can begin to envision some of the oft-not-discussed implications of peak oil — like how oil can be used by producer states as a weapon to enforce their particular ideologies and/or political and economic agendas on oil-dependent states. Current allegiances between nations may be broken up and reshuffled as politicians prioritise good relationships with oil-rich countries, not matter what those countries might be doing in other areas. Hypocrisy can become the new norm, as authoritarian regimes get empty for-show lectures on human rights on the one hand, whilst being mollified and propped up with oil dollars on the other.


Redefining Prosperity: Energy Descent
and Community Resilience
Download PDF
(13mb)
The document covers everything from globalisation’s dependency on oil, to the meltdown of municipal services and social order when we have to make do without it. And, of course, it looks at the implications for the German military itself — what the forecast lack of mobility will mean for its ability to respond to threats and also to intervene in humanitarian disasters worldwide.

As well as suggestions to stock-pile fuel reserves, it also looks at possible more systemic solutions, quoting, for example, from the U.S.’s Bloomington Peak Oil Task Force Report — Redefining Prosperity: Energy Descent and Community Resilience — which discusses the necessity of planting edible landscapes on public property, the training and deployment of more urban farmers, and government funding to incubate community food businesses, etc. The latter document is worth a peruse also.

Original article available here.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!