Refleksjoner fra Hovdetoppen

Min drøm var å flytte tilbake til Gjøvik for å starte kafé og galleri så raskt råd var, men nå som de har påbegynt arbeidene for å konsumere denne herlige bytoppen i sentrum av Gjøvik, har det virkelig tatt på meg. Å være der oppe og dokumentere den freden som er der, for å vite at alt snart forsvinner uten at noen bryr seg, hvordan kan man da glede seg over denne byen igjen?

Å være på Grythengen er omtrent som å nå være på Hovdetoppen, dette er begge hellige steder. Hovdetoppen var Gjøviks hellige fjell, mens Grythengen var velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, Magnus Johansen Dahl. Ingen hadde lov til å røre Grythengen, dette var en krenkelse av Guds bud om å hedre våre forfedre, slik at det kunne gå oss vel og vi kunne få leve lenge i landet.

Så hva gjør jeg nå?

Kan det være en mulighet å bare kjøpe et sted på Toten hvor jeg kan etablere meg med et lite galleri, hvor jeg arrangerer sørgevandringer over hva som var bedehusland, samt fortsetter med melankolsk grendepoesi?

Dessverre har jeg en sterk følelse av at prosessene bak den forestående destruksjonen av Hovdetoppen er resultatet av en dyp ondskap. Her har vært i sving svært mektige og meget onde krefter. Så jeg kan ikke se annet enn at Gjøvik er fortapt, på samme vis som grenda mi, bedehusgrenda på Toten, er fortapt.

Allikevel føler jeg en forpliktelse til å kjempe for enga mi og grenda mi, på samme vis som Jeremia fortsatte å be og kjempe for sitt land og sitt folk, da han så Jerusalem i ruiner og befolkningen ført i lenker til Babylon.

-Wikimedia.

Modern architecture is against both nature and nurture. Its ugliness may or may not cause headaches, but over half a century its sterility has caused the built environment to exude a palpable unfriendliness. Glass and steel and concrete do not add up to happiness. Quite the reverse. Trends in architecture point society toward the facelessness of bureaucratic corporatism and state control. The Ministry of Truth in Orwell’s 1984 comes to mind: War is peace. Freedom is slavery. Ignorance is strength. Ugliness is beautiful.

Star Wars director George Lukas generally housed his bad guys in modernist settings and his good guys in traditional and vernacular settings. It may have been unintentional, but few would consider it unnatural. We all need to acknowledge and respect our intuitive unease with the architecture establishment’s bogus expertise, and recognize that this discomfort reflects a deeper human wisdom that naturally rejects the hidden terrors of genetically modified architecture.

More will be made of Ann Sussman’s observations about the mental disorders that at least in part guided Corbusier to his modernist principles, which are at war with life. Modernist architects may not be crazy but their architecture sure is.

Architects should seek to cure society’s ills and solve its problems with what Nikos Salingaros calls living architecture. Modernists once professed to heal humanity but now merely mimic its ills as “of our age." 

Architects should instead follow doctors by embracing in their profession the ultimate medical injunction: First, do no harm. Architect, heal thyself!

- Architect, Heal Thyself

Tenk at Hovdetoppen og Gjøvik skulle ende opp som en Star Wars - dystopi!