Au revoir til Dordogne og Frankrike

The river of Dordogne, France, seen through an old window of Château de Beynac. Stock-bilde | Adobe Stock

Noe føles ikke riktig og det er det heller ikke, men jeg er nok den eneste som forstår hva som gikk galt. Folk kjenner ikke lenger at de passer inn, og det gjør ikke vi heller, selv om vi er de eneste som passer inn her.

Jeg passer heller ikke inn i Frankrike, kun på påskeleir på Livoll og i Motvind Innlandet. Men kulturlandskapet i Dordogne passer meg allikevel utmerket, dette var helt rått, det lignet ganske mye på Toten, men overgikk nok allikevel Toten på mange områder. Men så var det da også overstrødd med turister, millioner av små franske biler alle steder, og på Dordogne-elva gikk kanoene i sildestimer.

Folk i Dordogne var da også svært hyggelige, i motsetning til baskerne, de var bare forbasket, og da særlig kelneren på The Pavillon Royal campsite ved Sølvkysten, den dyreste campingen vi har vært på. Kelneren var en slags blanding av Peter og Judas, hvor han forrådte oss tre ganger, men da gol ikke hanen, men røyken kom drivende fra skogbrannen i Aude-regionen på motsatt ende av Pyreneene, hvor denne la seg som et dystert teppe over camping-plassen.

Camperne på campingen veltet seg i luksus, de var her for å vise seg fram, jeg ble helt kvalm. Det er mulig denne forbaskede baskeren av en kelner syntes vi ikke passet inn, med vår pietistiske camping-livsstil, men han ødela i alle fall mitt inntrykk av baskerne, som jeg trodde var et stolt fjellfolk og Europas siste håp😫

Dordogne var også en rik region, men jeg mistenker at mange av de flotte herskapsvillaene omkring i kulturlandskapet og over Sarlat, var sommerresidenser for rike parisere?

Jeg har uansett lyst til å vende tilbake til Dordogne for å fotografere ned kulturlandskapet i fred og ro.

Jentene elsket Paris, men jeg fant Lisboa ti ganger mer fotogent, dessuten har byen en forferdelig skyline av monstrøse skyskrapere sett oppe fra Montmartre.

Verst var allikevel skyskraperen Tour Montparnasse inne i byen, denne viser virkelig fingeren til hele Paris, og da jeg kom til Luxembourg Gardens ble jeg bare vettskremt av dette monsteret, hvor jeg bare snudde og gikk.

Strekningen Paris-Bordeaux var pepret med vindkraftverk, hele kulturlandskapet var radbrekket, så dette var skikkelig vondt å se.

Uansett vender jeg ikke tilbake til Dordogne før euroen er under ti kroner, og helst under åtte kroner, da Frankrike har blitt svindyrt, hvor det er herlig å ha kommet tilbake til lavprislandet Norge😌

Nå gjelder det bare å få stanset vindkraftverket over Snøheia, så drar vi til Øvre Årdal😍

Oppdatering!

Da var jeg hos tannlegen, hvor jeg fikk vite at tanna mi er splintret, og at det ikke var falt ut ei fylling, slik jeg trodde. Dette skjedde andre dag i Paris, hvor det var en stein i min første franske baguett, og jeg som hadde gledet meg slik til å smake de berømte, knasende sprø, franske baguettene. Så var det istedenfor tanna mi som knaste!

Hva er sjansen for at det er en stein i den første franske baguetten man setter tennene i?

Så dette er helt diabolsk, min første franske baguett knuser tennene mine, den første baskeren jeg blir kjent med er en psykopatisk kelner, samt at vårt første møte med den berømte franske humoren, var noen som satte ei ølflaske utenfor teltet vårt i Biper Gorri, for at jeg og jentene skulle snuble i denne hvis vi måtte ut et ærend om natta.

Hva har skjedd med franskmennene?

OppdateringII!

Etter å ha sovet på det har jeg kommet til at jeg dropper Frankrike, samlet sett ble vi behandlet altfor dårlig, samt at vi ble utsatt for altfor mange uhell. Jeg orker ikke å høre eller uttale et eneste "bonjour" til! Med dette dropper jeg også den katolske kirke sammen med pilegrims-vandringer og annet, så vandringer etter Caminoen blir det aldri på meg. Jeg dropper også alle franske produkter, all fransk kultur, og satser på å få eldstejenta over på spansk i videregående.

Videre kommer jeg til å behandle alle franskmenn jeg treffer på i Skandinavia like dårlig, som hva kelneren på The Pavillon Royal campsite ved Sølvkysten, behandlet meg.

Skulle jeg få øye på noen franskmenn som kokkelerer, skal jeg forsøke å få kastet en liten stein opp i gryta deres, etter prinsippet øye for øye og tann for tann. Jeg skal også sette ei ølflaske utenfor teltåpningen deres om natta, slik at de forstår at norsk humor ikke er noe dårligere enn den franske😕

Synd at franskmennene ikke ønsket noe videre samarbeide og kulturutveksling med entusiastiske franskstudenter på ungdomsskolene på Toten, men når de ikke ser verdien av at jentene mine skal fordype seg i fransk språk og kultur, skal de få slippe dette. Egentlig synd, så mye som Toten og Dordogne har til felles. Men nå er det for seint, hvor toget har gått.

Så får vi bare tro at Frankrike snart går konkurs, svis av med skogbranner, samt går til grunne i borgerkriger, hvilket alt tyder på at kan skje.

Dette ville vært vel fortjent, etter turen vår😡