Om identitet i identitetskrisens tid

Jeg hadde håpet på å bygge en ny identitet sammen med franskmennene, men dette er umulig, disse menneskene har jeg intet til felles med. Tvert imot har jeg fått fobi for alt franskt, inklusive den katolske kirke og impresjonistene, sammen med Paul Cézanne, som jeg før turen anså som grønnyansenes ubestridte mester.

(Google har begynt å sette inn lenker helt av seg selv, uten at jeg vet hvordan å stanse denne funksjonen?)

Ordet "bonjour" får det til å gå iskaldt nedover ryggen på meg, jeg kjenner meg virkelig ikke velkommen i Frankrike, og det er helt klart at franskmennene ikke anser meg som medlem av deres inngruppe.

Dette kommer til å knuse all status for det franske i ungdomsmiljøene på Toten, slik at noe framtidig samarbeide mellom Toten og Dordogne, de respektive landenes fremste rurale regioner, blir det ikke noe av.

En felles europeisk identitet er nok derfor nå forskuslet, hvor vi, uten en samlende identitet, naturligvis går til grunne.

People resting by The Seine on the island of Île Saint-Louis, Paris, France, the summer of 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

"Here I live all external identity is lost, or so called bio-cultural connections, or our cultural foundation in the landscape. So there is no way to have a living culture embedded in the history of our ancestors. The only option is to build an internal identity, but the philosopher Peter Wessel Zapffe calls this sublimation, a way to suppress the loss of your real identity. But maybe this internal identity someday can become a real identity? Anyway sad you have to construct an entirely new identity by yourself, as all inherited identity is lost, and all the identity in the landscape is lost. And as my identity is entirely internal and not present in time and space, there is no way I can interact with other people. My history here goes back several hundred years, but still I've not had one conversation with any of the people here since we came back here seven years ago. Same with my family, I lost all contact with all of them, and they all shy me as we don't have any common identity left, and there is no way we can communicate or interact with each other. Maybe because the identity we lost goes so deep!" - PermaLiv

Er det ikke rart, dess mer vi lærer om oss selv og vår art, og hvorfor vi er som vi er, dess mindre har vi til felles, uten noen form for samlende identitet, hverken i tid eller rom.

Uansett, kaptein Bongard har nypublisert boka si i en herlig rosa-rød design, som helt sikkert vil falle i smak hos kvinnene!

Det biologiske mennesket - individer og samfunn i lys av evolusjon | ARK Bokhandel

Så dette var kult! Løp og kjøp, sier nå jeg bare. Denne boka er viktigere enn selv bibelen, da det kun er gjennom lommedemokratiet, at vi kan finne frelse på jord✌

De snakker om den mørke middelalderen, men for en identitet de hadde, en felles identitet som gjennomsyret livet ned til minste detalj. Så det er helt klart at denne fremre pannelappen, som omtales i videoen til Nate Hagens, mulig dette er hva som kalles frontal cortex, lyste opp i omgang med hverandre.

I dag er det umulig å ha et fellesskap, grunnet at vi ikke lenger har noen felles identitet, slik at vår frontale cortex forblir mørk, inaktiv og iskald i møte med hverandre, mens denne glødet under middelalderens prosesjoner og messer.

Kun under påskeleir på Livoll på Gålå opplever vi at frontale cortex får et lite blaff, men dette er naturligvis ingenting, mot hva middelalderens bønder fikk oppleve. Man kan kanskje si at hva vår frontale cortex opplever på påskeleir, ikke var annet enn en helt vanlig blåmandag for middelalderens bønder.

"Of course they had to find alternatives to the written word, as supply of papyrus from Egypt was brutally cut of by the Muslims, and parchment was extremely expensive. Only when the Silk Road brought the knowledge about how to make paper from grass and wood from China, the written word became affordable again. This was a foundation for the Renaissance, as they could afford to scribble down their ideas and sketches on cheep, "Chinese" paper. It was too the foundation for the Gutenberg Press. So in a way we owe the Muslims the vivid Middle Ages, so full of visual storytelling." - PermaLiv

Dette var en god refleksjon om brorskapets endelikt, fordi for menn har det blitt umulig å få nye venner i vår tid, da all identitet og hensikt har forduftet i samfunnet. Det er nok å kun ta en titt ut av vinduet her i kværnenga vår, så ser man raskt at all identitet har kollapset, slik at da er det heller ingen vits i å gå ut. Heller ikke har vennskap noe poeng uten identitet, fordi da har man ingenting å være stolt over, slik at frontal cortex slukner med det samme man får øye på hva som tidligere ble kalt for medmennesker, men som nå kun er motmennesker, da de kun ønsker å ødelegge din identitet, selv om denne ikke lenger eksisterer.

"40 is definitely the magic number. It's hard to say we're choosing solitude over society, when, in fact, there is no society." - damiendarko9411

Selv ble jeg samfunnsforlatt til 50-års dagen min, men hvordan kan man bli forlatt av noe som ikke eksisterer? Og hvorfor skal man delta i noe som ikke lenger eksisterer?

Heller ikke franskmennene ønsket å ha et samfunn, dette var en stor overraskelse, men nå har toget gått, og uten meg og jentene får de aldri landet sitt på fote igjen.

Her ble det mye "eksisterer", men det får nå så være. Lommedemokratiet til Bongard kunne vel fått oss på fote igjen, men vi ville allikevel ikke fått det noe gøy, uten kværnenga vår som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

Slik at det beste vi kan håpe på ser ut til å være å kunne eksistere som funksjonelle melankolikere.

Tredje platsen: Mellan skönhet och samtal formas stadens själ – Arkitekturupproret

Litt mer om tredje plassen, som nevnes i videoen, og som kanskje burde hatt førsteplassen?