Skip to main content

Inngruppa som paradigmeskifte – en samtale med Terje Bongard

Har du enda ikke tatt deg tid til å lytte til samtalen med Bongard hos Levevei? Da er det på høy tid. Det norske samfunnet anno 2015 gir full gass på veien mot Helvete, og ignorerer glatt og arrogant den avgjørende kunnskapen Bongard har samlet for oss. Som det suburbane helvetet mine sambygdinger ønsker å reise over Skreia, en ideell plass for en lommelandsby, hvor inngruppe-kreftene kunne fått slå ut i full blomst gjennom Ross Chapins designnøkler for lommenabolaget. Den suburbane eneboligen er en krenkelse av menneskeverdet, kulturen og sivilisasjonen.

Humanbiologen og forskeren Terje Bongard angriper vekstparadigmet og det fremmedgjørende storsamfunnet i en åpenhjertig samtale med James Alexander Arnfinsen, redaktør for Levevei.no, som vi her gjengir som podcast. Bongard utdyper med bakgrunn i sin bok «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon», hva som ligger til grunn for hans samfunnssyn, som har sin bakgrunn i fagfeltet human atferdsøkologi, som han tok doktorgraden i. Gjennom forskningsresultater viser han til at menneskets atferd er bundet av evolusjonære biologiske disposisjoner som og avtegner seg i kultur og sivilisasjon. Denne atferden er avgjørende å forstå for å kunne regulere og motvirke destruktiv menneskelig virksomhet, som overforbruk og naturødeleggelse, er Bongards tese.

Bongard fremmer inngruppen som eneste bærekraftige modell for et samfunn i økologisk balanse, det vil si lokalsamfunnet, eller småsamfunnet. Dette fordi det er i de små transparente samfunnene at vi ansvarliggjøres som enkeltmennesker overfor fellesskapet, gjenneom korrigering og oppmuntring. I en inngruppe så har mennesket oversikt og følelse av tilhørighet og samfunnet gir dermed mening, fremfor det globaliserte storsamfunnet som fremmedgjør og dermed fremmer ansvarsløshet og utrygghet for individet. Videre beskriver han hvor vanskelig det er å fremme alternativer akademisk og politisk som ikke følger styrende konsensus, og dermed får ikke samfunnet den nødvendige korreksjon for å kunne motvirke den katastrofe natur og menneske beveger seg mot nå. Bongard erkjenner i samtalen at det er radikale løsninger som behøves, det nytter ikke å flikke på noe som ikke fungerer, politisk nytenkning og fundamental holdningsendring må til. - Kulturverk
Personlig håper jeg at inngruppa kan bli et paradigmeskifte, og at vi kan evolvere en bevissthet om at vi ikke er individualister, men inngruppe-vesener.
Det er antagelig slik paradigmeskifter folder seg ut. Ikke brått og brutalt, men gradvis snikende og snirklende. Endringer kommer som regel ikke gjennom brutale revolusjoner, men siver snarere langsomt inn i hodene våre. Vi er skråsikre på at ting er slik vi mener de er – og etter noen år er vi visst ikke det allikevel.

Hvis det finnes noe slikt som paradigmeskifter, så likner de mer på evolusjon enn revolusjon. - Erik Tunstad

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.