Skip to main content

Min verden

Kommentar her.

Personlig er jeg en mellomting mellom Kunstler og Wolf. Jeg ønsker meg en verden bygget opp av regioner av lommedemokratier, hvor all makt er i borgernes hender, hvor makten bygges nedenfra gjennom en inngruppe-organisasjon. Hver region har sin representant til verdensregjeringen, hvor man avgjør fordelingen av tilgjengelige ressurser, basert på tilgjengelige økosystemtjenester. Penger er ikke lenger limet i samfunnet, men inngruppene, hvor hele samfunnet organiseres gjennom inngrupper.

Det suburbane rives ned og bygges opp igjen som lommenabolag, altså en rebruk av materialene. Den suburbane eneboligen er en djevelsk oppfinnelse og må bort. Vi snakker ikke her om en ødsling av ressurser, kun en reorganisering. Mennesker skal bo i inngrupper og arbeide i inngrupper. Altså et gjennomført stammesamfunn!

Hvor jeg avviker mest fra Wolf er hans forkjærlighet til avantgarden. Hans sosialistiske verden ser ut til å skulle ha en global, avantgardisk arkitektur. Dette er fryktelig! Det vitenskapelige grunnlaget for å hevde at tradisjonell arkitektur er i samsvar med menneskets biofile natur, er overveldende. Derfor må ornament igjen få sin naturlige plass, da de tradisjonelle ornamenter har speilbilder i hjernens nettverk av nevroner. Vitenskapen tyder på at vi faktisk har nedarvede, genetiske nevroner som aktiveres ved eksponering for tradisjonelle ornamenter, hvor hvert ornament har sitt speilnevron.

Selv om lommedemokratiet må gjøres internasjonalt, skal hver region være særpreget, med egen spesifikk arkitektur, ned til hvert enkelt lommenabolag. Også hvert lommenabolagshus skal være særegent, men i samsvar med det biofile. Dette for å skape identitet! Hver region, hver lommelandsby, hvert lommenabolag skal utvikle distinkt identitet.

Slik kan vi alle leve gode lommeliv, eller stammeliv, i en verden som stadig blir fattigere.

Dessverre ser det ut til at det blir Tverbergs forestillinger av stammelivet som blir en realitet, ikke Bongards.

Tverbergs verden etter en deflasjonskollaps er et samfunn med kun noen få overlevende mennesker, som returnerer til en primitiv tribalisme. Her råder kannibalisme og frykt.

Bongards tribalisme er noe helt annet, hvor vi dyrker fram det beste i handikapprinsippet gjennom inngruppa.

Jeg skal sloss for Bongard og hans tribalisme. Men jeg vil forberede meg på Tverbergs tribalisme. Så julegaven til meg og mine kjære i år blir en skikkelig samekniv og bålgryte!

Comments

  1. "Det vitenskapelige grunnlaget for å hevde at tradisjonell arkitektur er i samsvar med menneskets biofile natur, er overveldende. Derfor må ornament igjen få sin naturlige plass"

    Vitenskaplige kilder for denne påstand?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Nå husker jeg dessverre ikke akkurat i hvilken artikkel jeg leste om ornaments-speilnevronene, men tror det måtte være i en artikkel av Nikos Salingaros. Kanskje var det denne.

      - The Sensory Necessity for Ornament:

      http://www.academia.edu/2672507/The_Sensory_Necessity_for_Ornament

      Ellers har jeg et lite utdrag fra NOF her:

      http://permaliv.blogspot.no/2012/07/ornament-and-function-are-part-of-one.html

      Delete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.