Skip to main content

Den ultimate delingsøkonomien

Delingsøkonomi har i det seinere blitt et moteord, og flere, som Uber, har allerede benyttet sjansen til å smykke seg med dette nyordet. Uber har allikevel ingenting å gjøre med en delingsøkonomi, da den ikke adlyder delingsøkonomiens ti bud. Disse er ikke gitt oss av Moses, men av Michel Bauwens, hvilket ikke er noe dårligere.


LO frykter delingsøkonomien. Dessverre har de latt seg forlede av de falske proponentene for en delingsøkonomi, de som kun bærer den som et smykke, lik ateisten som bærer et diamantkors. LO avslører seg som korporasjonenes og det beståendes beskyttere, og står i veien for et rettferdig samfunn.

Terje Bongard og hans RID-modell representerer den ultimate delingsøkonomien, hva jeg kaller lommedemokratiet. Innenfor denne modellen, som er eneste farbare veg til en øko-teknisk sivilisasjon, fordi man kopler seg opp mot de oppbyggelige kreftene i handikapprinsippet, deler man ALT!

Dette skjer ved at tilgjengelige økosystemtjenester kartlegges, deretter avgjør vi demokratisk gjennom inngruppe-demokratiet hvordan å fordele disse. Hva som holder det hele sammen er inngruppe-kreftene, som har overtatt som limet som holder samfunnet sammen. Disse er STERKERE enn UTGRUPPE-KONKURRANSEN i kapitalismen!

Heller ikke Terje Bongard og hans MEDOSS ønsker LO å støtte! De slipper ham ikke til på konferansene sine, og har ikke tilgodesett ham med fem flate øre. Et klart bevis på at LO først og fremst er kapitalens venner.

En illustrasjon av den ultimate delingsøkonomien

Comments

Popular posts from this blog

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …