Skip to main content

Hurdal urbane landsby i maskinarkitektur?

«Modige mennesker med makt, eller lokalsamfunnet som fellesskap, basert på en reell medvirkning, må selv ta styringen og bestemme alt, inkludert nybyggenes arkitektoniske karakter. 
Arktektkonkurranser basert på NALs prinsipper, der juryen domineres av NAL-arkitekter, må for all del unngås.» - En venn
Les artikkelen:

Vil bygge dette i sentrum

Hurdal har gode intensjoner om en urban landsby i sentrum, en fin tanke. Hva jeg reagerer på er maskinarkitekturen.De firkantede blokkene med firkantede, skarpskårne vindus-hull uten innramming. Fraktale vindusruter mangler. Alt er ribbet for ornament, som anses som kriminelt. Noe skaleringshierarki finnes ikke. Det hele er iskald modernisme, og står i skarp kontrast til treets varme, som skal være et gjennomgangstema.

Forsøket med å kamuflere en iskald modernisme med treets varme er fåfengt. Her ved Barcode har man benyttet marmor som en syltynn garniss over en informasjonsribbet fasade. Men se hvor fortapt den menneskelige skikkelsen til venstre i bildet framstår mot denne mekaniske arkitekturen.

Denne blokktankegangen eliminerer enhver mulighet til å skape gode landsbykvaliteter, med plazaer og smale gater. Nettopp hva vi reiser verden rundt for å oppleve. Hvorfor ikke heller bringe disse kvalitetene hjem til oss? Slik at vi slipper all denne reisingen for å kunne smake på det gode liv.

Anti-modernisme eller tradisjonell arkitektur. Gamla stan, Stockholm.

La oss bringe disse kvalitetene inn i Hurdan Urbane Landsby, slik at vi slipper å reise verden rundt for å kjenne smaken av det gode liv!

Istedenfor bør man i det videre arbeidet med disse planene se på Village Town - bevegelsen, hvor man foretrekker en langt mer menneskevennlig arkitektur. Kanskje kunne Hurdal få verdens første Village Town!

SIX KEY DESIGN ELEMENTS

The Piscataquis Village Project incorporates Six Key Elements into its design code, resulting in the creation of a town unlike any other in the USA.

1. Small Plazas

2. Really Narrow Streets

3. Attached Buildings

In the Piscataquis Village Project, small plazas are linked together by a network of really narrow streets. The streets are bordered by attached buildings which front directly on, and shelter, the sidewalks. This configuration creates perimeter blocks with interior courtyards.

4. Arcaded Sidewalks

5. Interior Courtyards

6. Car Free

The Village is large enough and dense enough to contain a critical mass of population for an economy – small enough and compact enough to be conveniently walkable, allowing cars to be parked outside of it, around the edge. Simple!

For punkt to, "Really Narrow Streets", kjører Nathan Lewis, som er en av mine favoritturbanister, for tida en serie om smale gater:

Narrow Streets for People

Narrow Streets for People 2: Subtleties of Street Width

Narrow Streets for People 3: A Shopping Center Example

Narrow Streets For People 4: Organizing The Street

Godt tiltak. Dårlig arkitektur. Spar oss for dette avantgardiske skrikeriet!

Et signalbygg kan meget gjerne signalisere helt andre verdier. Hva har dette med Hurdal å gjøre? Anti-biofilia!

Jeg har kontakter til International Society of Biourbanism. Disse har kunnskapen som trengs for å redde Hurdals urbane landsby fra modernismens åk.

Kontakt meg, så kontakter jeg dem, så kontakter de dere.

Please!

You have a typical avant-gardist icon - a weird shape that attracts attention, but not a good place to be that attracts people. - Charles Siegel

Dette er signalbygget til Ramme Gård i Vestby, og er designet og bygget av Frederica Miller i samarbeid med Petter Olsen. Bygget respekterer menneskets behov for strukturell orden, noe som er av fundamental betydning, ikke minst for høysensitive personer.

Det viktigste å få endret med Hurdal Urbane Landsby er arkitekturen til Bærekraftsakademiet. Kafeen på Ramme Gård er et svært godt forbilde i så henseende, jeg kommer til å gå inn på hvorfor i en seinere post. Men vil nevne at bygget har et utpreget skaleringshierarki. 

At man fikk involvert arkitektfirmaet Helen & Hard i dette ellers gode prosjektet, er en ulykke. Helen & Hard har bevist at de mangler elementær forståelse for landsbyens kvaliteter ved å plassere fryktelige modernistiske absurditeter i selveste gamlebyen i Stavanger. De har således ingen respekt for det stedegne, kun for det globale. Hva vi ser her er AKIS' ansikt, et akronym skapt av øverskreiingen og økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng, og står for det "avanserte konkurranse-industrielle system".

Et kronargument er at tradisjonelle eller informasjonsrike fasader styrker menneskelig intelligens.

Ingen bygg kan være høyere enn fire etasjer, dette gjelder i storbyen, og enda mer i landsbyen!

Ei smal og hyggelig gate fra Gamla stan i Stockholm, som er min favoritt i Skandinavia. Vi trenger mer av disse kvalitetene i Hurdal Urbane Landsby!

WWW.SMALLSTREETS.ORG

Why is it that we choose to build flashy icons like this rather than attractive places like the nearby streets of Amsterdam? It is a combination of corporate branding and of the sensationalism that pervades our popular culture. - Charles Siegel

Etterord

Hva som har skjedd i Hurdal er at Frederica Miller og Gaia Oslo har laget en meget god områdeplan for Hurdal Urbane Landsby. Denne kan leses her.

Deretter har man fått inn arkitektfirmaet Helen & Hard, som ødelegger det hele. De legger selvsagt til grunn at Hurdal Urbane Landsby skal framstå i en drakt av stedløs, internasjonal modernisme. Deres visjoner ligger her.

Skal HUL lykkes må dalen avsperres for NAL-arkitekter og bygdefolket ta utformingen av landsbyen i egne hender!

Allerede i første del av Nikos A. Salingaros' nye essayserie, "Biophilia and Healing Environments", avsløres bærekraftsakademiet som uten noen bærekraftig arkitektur.

Biophilia and Healing Environments

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.