Skip to main content

Hurdal urbane landsby i maskinarkitektur?

«Modige mennesker med makt, eller lokalsamfunnet som fellesskap, basert på en reell medvirkning, må selv ta styringen og bestemme alt, inkludert nybyggenes arkitektoniske karakter. 
Arktektkonkurranser basert på NALs prinsipper, der juryen domineres av NAL-arkitekter, må for all del unngås.» - En venn
Les artikkelen:

Vil bygge dette i sentrum

Hurdal har gode intensjoner om en urban landsby i sentrum, en fin tanke. Hva jeg reagerer på er maskinarkitekturen.De firkantede blokkene med firkantede, skarpskårne vindus-hull uten innramming. Fraktale vindusruter mangler. Alt er ribbet for ornament, som anses som kriminelt. Noe skaleringshierarki finnes ikke. Det hele er iskald modernisme, og står i skarp kontrast til treets varme, som skal være et gjennomgangstema.

Forsøket med å kamuflere en iskald modernisme med treets varme er fåfengt. Her ved Barcode har man benyttet marmor som en syltynn garniss over en informasjonsribbet fasade. Men se hvor fortapt den menneskelige skikkelsen til venstre i bildet framstår mot denne mekaniske arkitekturen.

Denne blokktankegangen eliminerer enhver mulighet til å skape gode landsbykvaliteter, med plazaer og smale gater. Nettopp hva vi reiser verden rundt for å oppleve. Hvorfor ikke heller bringe disse kvalitetene hjem til oss? Slik at vi slipper all denne reisingen for å kunne smake på det gode liv.

Anti-modernisme eller tradisjonell arkitektur. Gamla stan, Stockholm.

La oss bringe disse kvalitetene inn i Hurdan Urbane Landsby, slik at vi slipper å reise verden rundt for å kjenne smaken av det gode liv!

Istedenfor bør man i det videre arbeidet med disse planene se på Village Town - bevegelsen, hvor man foretrekker en langt mer menneskevennlig arkitektur. Kanskje kunne Hurdal få verdens første Village Town!

SIX KEY DESIGN ELEMENTS

The Piscataquis Village Project incorporates Six Key Elements into its design code, resulting in the creation of a town unlike any other in the USA.

1. Small Plazas

2. Really Narrow Streets

3. Attached Buildings

In the Piscataquis Village Project, small plazas are linked together by a network of really narrow streets. The streets are bordered by attached buildings which front directly on, and shelter, the sidewalks. This configuration creates perimeter blocks with interior courtyards.

4. Arcaded Sidewalks

5. Interior Courtyards

6. Car Free

The Village is large enough and dense enough to contain a critical mass of population for an economy – small enough and compact enough to be conveniently walkable, allowing cars to be parked outside of it, around the edge. Simple!

For punkt to, "Really Narrow Streets", kjører Nathan Lewis, som er en av mine favoritturbanister, for tida en serie om smale gater:

Narrow Streets for People

Narrow Streets for People 2: Subtleties of Street Width

Narrow Streets for People 3: A Shopping Center Example

Narrow Streets For People 4: Organizing The Street

Godt tiltak. Dårlig arkitektur. Spar oss for dette avantgardiske skrikeriet!

Et signalbygg kan meget gjerne signalisere helt andre verdier. Hva har dette med Hurdal å gjøre? Anti-biofilia!

Jeg har kontakter til International Society of Biourbanism. Disse har kunnskapen som trengs for å redde Hurdals urbane landsby fra modernismens åk.

Kontakt meg, så kontakter jeg dem, så kontakter de dere.

Please!

You have a typical avant-gardist icon - a weird shape that attracts attention, but not a good place to be that attracts people. - Charles Siegel

Dette er signalbygget til Ramme Gård i Vestby, og er designet og bygget av Frederica Miller i samarbeid med Petter Olsen. Bygget respekterer menneskets behov for strukturell orden, noe som er av fundamental betydning, ikke minst for høysensitive personer.

Det viktigste å få endret med Hurdal Urbane Landsby er arkitekturen til Bærekraftsakademiet. Kafeen på Ramme Gård er et svært godt forbilde i så henseende, jeg kommer til å gå inn på hvorfor i en seinere post. Men vil nevne at bygget har et utpreget skaleringshierarki. 

At man fikk involvert arkitektfirmaet Helen & Hard i dette ellers gode prosjektet, er en ulykke. Helen & Hard har bevist at de mangler elementær forståelse for landsbyens kvaliteter ved å plassere fryktelige modernistiske absurditeter i selveste gamlebyen i Stavanger. De har således ingen respekt for det stedegne, kun for det globale. Hva vi ser her er AKIS' ansikt, et akronym skapt av øverskreiingen og økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng, og står for det "avanserte konkurranse-industrielle system".

Et kronargument er at tradisjonelle eller informasjonsrike fasader styrker menneskelig intelligens.

Ingen bygg kan være høyere enn fire etasjer, dette gjelder i storbyen, og enda mer i landsbyen!

Ei smal og hyggelig gate fra Gamla stan i Stockholm, som er min favoritt i Skandinavia. Vi trenger mer av disse kvalitetene i Hurdal Urbane Landsby!

WWW.SMALLSTREETS.ORG

Why is it that we choose to build flashy icons like this rather than attractive places like the nearby streets of Amsterdam? It is a combination of corporate branding and of the sensationalism that pervades our popular culture. - Charles Siegel

Etterord

Hva som har skjedd i Hurdal er at Frederica Miller og Gaia Oslo har laget en meget god områdeplan for Hurdal Urbane Landsby. Denne kan leses her.

Deretter har man fått inn arkitektfirmaet Helen & Hard, som ødelegger det hele. De legger selvsagt til grunn at Hurdal Urbane Landsby skal framstå i en drakt av stedløs, internasjonal modernisme. Deres visjoner ligger her.

Skal HUL lykkes må dalen avsperres for NAL-arkitekter og bygdefolket ta utformingen av landsbyen i egne hender!

Allerede i første del av Nikos A. Salingaros' nye essayserie, "Biophilia and Healing Environments", avsløres bærekraftsakademiet som uten noen bærekraftig arkitektur.

Biophilia and Healing Environments

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

En anti-autonom og anti-rural kultur

Hva er dette? Ja, det lurer jeg jammen på. Teknisk sett er det vel et pumpehus, men det er også noe langt mer, noe jeg ikke fatter. Aldri har jeg følt på slik en ondskap som hos dette huset, så det må være et ondskapens hus, kanskje et åndenes hus? Bor det en Nazgûl der inne? I alle fall føles det slik, som om her holder til en ondskapens vokter, da innvollene vrenges når man nærmer seg det. Dette er ondskap. Saurons øye. Et tempel for Servoglobus.

Trist var det at dette her skulle erstatte velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, grenda hvor reformasjonen slo ut i all sin prakt. Johan Solhaug skrev i sine memoarer at det var en mørk tid i Øverskreien før Magnus J. Dahl kom vandrende over åsen. Men nå har et annet mørke inntatt denne grenda, en mørk ondskap jeg aldri tidligere har erfart noe annet sted i verden. Jeg fatter ikke hva det er, bare at det er ren ondskap som må bekjempes med nebb og klør, og de som ikke er med meg er mot meg.

Oppe på tunet er det som om to kref…