Skip to main content

The Grid is the Worst Mistake in the History of the Human Race

We all know Jared Diamond's famous essay arguing for the invention of agriculture as the worst mistake of mankind. But after listening to Gail Tverberg's last conversation with James Howard Kunstler and reading her recent essay on electricity, I've come to the conclusion that the electric grid is an even worse mistake.

KunstlerCast 271 – A Conversation with Gail Tverberg of OurFiniteWorld.com

Our Electricity Problem: Getting the Diagnosis Correct

Livet forandrer seg når folk får strøm
It will be exciting to see how it plays out, and then horrible when the electric grid goes down due to lack of spare parts because international trade has ceased and we die. - Eivind Berge
What keeps our civilisation together is the electric grid. Built into the electric grid is our financial system, our entire infrastructure, our food supply and the energy we need for preparing our food and heat our homes. The problem is that the grid is an extremely fragile system and is dependent on a constant flow of cheap oil to operate. This flow is slowing down now, and there will not be any energy to operate all the vehicles, helicopters and equipment needed to keep the grid functioning. And the flow of spare parts will stop as well. Gail Tverberg gives us a maximum of two years to benefit from the grid after the financial institutions fail.

Some compare the electric grid with the reinforcement of concrete, and that it is what keeps our civilization together. And it did so for a while. The problem is that we used very bad sand for the concrete, sand from the sea shores. And this sand is full of salt, which makes the  reinforcement to rust. This salt is of course an allegory for debt!

The world will become much more beautiful when the electric grid fails. But there will be very few people around to experience our beautiful new world, if anyone at all.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!