Skip to main content

Nils Faarlund om regulerte vassdrag

Dersom vi begir oss ut i regulerte vassdrag, får vi bruk for alt vi så langt har lært om isforhold i fri natur. På grunn av tappingen fra oppdemmede magasiner – demninger er merket på kartet med en svart strek – vil faren for svak is over grunner i magasinet og ved utløpet være skjerpet. Tappingen vinterstid kan senke vannstanden med flere titall meter. Isen kan bli hengene i løse luften over vannflaten. Mest vanlig er det at isen over vannspeilet følger med ned. Dersom breddene har bratte hellinger, må vi se opp for randråk – sprekker som dannes i knekkpunktet ved foten av skråningen. Ved store nedtappinger kan slike skråninger bli så høye og bratte at de blir skredfarlige når de ligger i le for den fremherskende vindretningen. I regulerte elver, der vannet tappes fra magasin til magasin, kan vannføringen øke kraftig, slik at de virkningene vi kjenner fra frie elver, blir vesentlig større. Dersom vi vurderer å ta oss over en elv nedstrøms en kraftstasjon, må vi være forberedt på at vannføringen øker med synkende lufttemperatur. I elver som løper fritt, blir vintervannføringen mindre. I regulerte elver trengs det mer vann i turbinene når det blir kaldt i byen. Da kan vi få flere «etasjer» av is og andre sære fenomener. Fortrinnsvis bør vi forkaste turområder med regulerte vassdrag. Det tærer på turgleden å ferdes i slike maltrakterte strøk, samtidig som vi utsetter oss for farer det ikke er lett å bli klok på. - Nils Faarlund, "Friluftsliv - En dannelsesreise", side 47
Nils Faarlund

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

Overflatebehandling

EmulsjonsmalingFibermalingGrunningJernvitriolKalk- / kalksementmalingKaseinmaling LeirmalingLinoljeLinoljemalingLimmalingLutNaturlige harpikser NaturmalingPigmentRustbeskyttelseSilikatmalingSkjellakkSlammalingSyntetisk malingSåpeTreoljeTretjæreVannglassVoks