Nils Faarlund om regulerte vassdrag

Dersom vi begir oss ut i regulerte vassdrag, får vi bruk for alt vi så langt har lært om isforhold i fri natur. På grunn av tappingen fra oppdemmede magasiner – demninger er merket på kartet med en svart strek – vil faren for svak is over grunner i magasinet og ved utløpet være skjerpet. Tappingen vinterstid kan senke vannstanden med flere titall meter. Isen kan bli hengene i løse luften over vannflaten. Mest vanlig er det at isen over vannspeilet følger med ned. Dersom breddene har bratte hellinger, må vi se opp for randråk – sprekker som dannes i knekkpunktet ved foten av skråningen. Ved store nedtappinger kan slike skråninger bli så høye og bratte at de blir skredfarlige når de ligger i le for den fremherskende vindretningen. I regulerte elver, der vannet tappes fra magasin til magasin, kan vannføringen øke kraftig, slik at de virkningene vi kjenner fra frie elver, blir vesentlig større. Dersom vi vurderer å ta oss over en elv nedstrøms en kraftstasjon, må vi være forberedt på at vannføringen øker med synkende lufttemperatur. I elver som løper fritt, blir vintervannføringen mindre. I regulerte elver trengs det mer vann i turbinene når det blir kaldt i byen. Da kan vi få flere «etasjer» av is og andre sære fenomener. Fortrinnsvis bør vi forkaste turområder med regulerte vassdrag. Det tærer på turgleden å ferdes i slike maltrakterte strøk, samtidig som vi utsetter oss for farer det ikke er lett å bli klok på. - Nils Faarlund, "Friluftsliv - En dannelsesreise", side 47

Nils Faarlund