En lommelandsby deler på skjønnheten

Kommentar til artikkelen:

- Hva har fin utsikt å si for helsa?

Det trengs kanskje ikke omfattende studier for å vise at det er bedre å se utover fjell og natur enn det er å se rett inn i veggen til nabohuset. Men har det noe å si for helsa vår?

Å bygge slik at man ser rett inn i veggen til nabohuset ville vært umulig hvis vi bygde opp lommenabolag. Nylig har jeg skrevet en artikkel om dette for Kulturverk, hvor jeg har oversatt Ross Chapins designnøkler for lommenabolaget.

- Design-nøkler for lommenabolaget: http://www.kulturverk.com/2015...

Jeg har også foreslått å bygge verdens første lommelandsby ved Skreia på Toten.

- Hvorfor en lommelandsby over Skreia?: http://www.verdidebatt.no/deba...

Her kunne man dyrket fram det beste i handikapprinsippet gjennom en intelligent bruk av inngruppa i designet. Samtidig har stedet unike kvaliteter, med utsikt over Mjøsa, de fagre totenbygder og opp mot Totenåsen, i tillegg til Lenaelva, som siger forbi nedenfor.

Atferdsøkologen Terje Bongard støtter helhjertet mitt initiativ. Dessverre har ikke mitt forslag falt i fruktbar jord på Toten. Deres uforstand har jeg med rette fordømt i essayet "Skreia er tapt i mitt hjerte": http://www.kulturverk.com/2015...

Jeg kan forresten forstå at bygdedyrene er livredde for å få verdens første lommelandsby på Toten, når man ser hva slags mellommenneskelige kvaliteter som gror her!

Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika. 

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg. 

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

"...lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse." Ja, ikke akkurat de fremste kjennetegn ved bygdedyrene.

Men for å dyrke fram disse egenskapene ved inngruppa må man gå vitenskapelig til verks.

Hva vår egen atferdsbiolog Terje Bongard sier om mønster 37:

MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.

http://www.iwritewordsgood.com...

Ross Chapin har gått svært vitenskapelig til verks for å vise oss hvordan vi kan skape velfungerende inngrupper gjennom lommenabolaget. Hittil har jeg oversatt hans design-nøkler for lommenabolaget. Her spiller intelligente verandarom en nøkkelrolle. Design-nøklene for velfungerende verandarom er avgjørende for å knytte lommehusene til allmenningen i sentrum på en vellykket måte. Jeg håper å få oversatt også disse til norsk i løpet av 2016. Enn så lenge finnes de på engelsk her: http://www.pocket-neighborhood...

Ps! Det er ikke kun bygdedyr på Toten, her finnes også jordnære og kloke mennesker. Skulle noen av dere lese dette, håper jeg dere vil forstå hvilken forbrytelse det er mot menneskene å ødelegge dette unike stedet over Skreia med et suburbant helvete.