Skip to main content

En lommelandsby deler på skjønnheten

Kommentar til artikkelen:

Hva har fin utsikt å si for helsa?
Det trengs kanskje ikke omfattende studier for å vise at det er bedre å se utover fjell og natur enn det er å se rett inn i veggen til nabohuset. Men har det noe å si for helsa vår?
Å bygge slik at man ser rett inn i veggen til nabohuset ville vært umulig hvis vi bygde opp lommenabolag. Nylig har jeg skrevet en artikkel om dette for Kulturverk, hvor jeg har oversatt Ross Chapins designnøkler for lommenabolaget.

- Design-nøkler for lommenabolaget: http://www.kulturverk.com/2015...

Jeg har også foreslått å bygge verdens første lommelandsby ved Skreia på Toten.

- Hvorfor en lommelandsby over Skreia?: http://www.verdidebatt.no/deba...

Her kunne man dyrket fram det beste i handikapprinsippet gjennom en intelligent bruk av inngruppa i designet. Samtidig har stedet unike kvaliteter, med utsikt over Mjøsa, de fagre totenbygder og opp mot Totenåsen, i tillegg til Lenaelva, som siger forbi nedenfor.

Atferdsøkologen Terje Bongard støtter helhjertet mitt initiativ. Dessverre har ikke mitt forslag falt i fruktbar jord på Toten. Deres uforstand har jeg med rette fordømt i essayet "Skreia er tapt i mitt hjerte": http://www.kulturverk.com/2015...

Jeg kan forresten forstå at bygdedyrene er livredde for å få verdens første lommelandsby på Toten, når man ser hva slags mellommenneskelige kvaliteter som gror her!
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika. 
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg. 
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
"...lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse." Ja, ikke akkurat de fremste kjennetegn ved bygdedyrene.

Men for å dyrke fram disse egenskapene ved inngruppa må man gå vitenskapelig til verks.

Hva vår egen atferdsbiolog Terje Bongard sier om mønster 37:
MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.
http://www.iwritewordsgood.com...

Ross Chapin har gått svært vitenskapelig til verks for å vise oss hvordan vi kan skape velfungerende inngrupper gjennom lommenabolaget. Hittil har jeg oversatt hans design-nøkler for lommenabolaget. Her spiller intelligente verandarom en nøkkelrolle. Design-nøklene for velfungerende verandarom er avgjørende for å knytte lommehusene til allmenningen i sentrum på en vellykket måte. Jeg håper å få oversatt også disse til norsk i løpet av 2016. Enn så lenge finnes de på engelsk her: http://www.pocket-neighborhood...

Ps! Det er ikke kun bygdedyr på Toten, her finnes også jordnære og kloke mennesker. Skulle noen av dere lese dette, håper jeg dere vil forstå hvilken forbrytelse det er mot menneskene å ødelegge dette unike stedet over Skreia med et suburbant helvete.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.