Etter at jeg republiserte kulturverks-artikkelen "Skreia er tapt i mitt hjerte" i OA, i håp om at et nytt kommunestyre kan se på aktuelle sak med fornyet innsikt, har det kommet meg for øre at enkelte i Fossenfeltet har tatt dette ille opp.
David Holmgren er grunnlegger av permakulturen og skapte vår første egentlige økolandsby, Crystal Waters Ecovillage i Australia, med utgangspunkt i det alexandrinske mønster 37, "HOUSE CLUSTER". På sine eldre dager har han viet seg til å transformere det suburbane til levende fellesskap. Og han lykkes med forbausende suksess! Derfor vil jeg på ingen måte avskrive det gamle Fossenfeltet.
Et meget inspirerende TEDx-foredrag hvor vi får presentert fruktene av Holmgrens virke i Australias forsteder er "Take a street and build a community: Shani Graham at TEDxPerth", på YouTube.
Men dette betyr ikke at vi skal fortsette å implementere destruktive suburbane modeller for så å bøte på skadene i ettertid. At de er destruktive er meget klart hvis man studerer Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket", da eneboligen er nært knyttet opp mot de uønskede kreftene i handikapprinsippet. Teoriene rundt handikapprinsippet ble presentert av den israelske biologen Amotz Zahavi i 1975, året etter at dette byggefeltet (merk "-feltet", hvilket indikerer en monokultur) man har gjenfunnet på Hveemsåsen ble ferdigregulert, og er i dag anerkjent evolusjonsvitenskap. Og så later man som om intet har skjedd siden 1974. Sannheten er at det har skjedd en revolusjon innen atferdsbiologien fra 1970-tallet, og konklusjonen må være at skal vi få til en øko-teknisk sivilisasjon må denne bygges opp av inngrupper. Anbefaler kulturverks-artikkelen "Fra massesamfunn til stammesamfunn".
Angående fellesskap, uten en allmenning er det intet ekte fellesskap. Lommenabolaget er bygd opp rundt en allmenning man i fellesskap hegner om og som knytter beboerne sammen.
Slik jeg ser det er det først nå, etter utgivelsen av Ross Chapins bok, at vi kan skape fullverdige øko-sosiale bomiljøer, fundamentert i hans designnøkler. Chapins arbeider er sammen med Bongards innsats hva som må utgjøre kjernen i en ny øko-teknisk sivilisasjon, jeg håper derfor vi gjennom arbeidet med Skreias nye lommelandsby kan føre disse to nytenkende pionerene sammen.
For utviklingen av Kvernumstomta ville det vært glimrende å engasjere Michel Bauwens, stifter av P2P-Foundation, med sin "peer-to-peer"-økonomi. I motsetning til meg mener Bauwens at vi står foran en teknologisk revolusjon, som han kaller "den tredje revolusjon", og som vil endre produksjonsinfrastrukturen på linje med den industrielle revolusjon. Han er rangert som en av verdens 50 viktigste visjonære tenkere som endrer verden!
At folk på Toten motarbeider realiseringen av verdens første lommelandsby på Skreias tak er en ulykke for utviklingen av en øko-teknisk sivilisasjon, som vi må få til om vi over hodet ønsker noen sivilisasjon. Ikke la denne sjansen gå fra dere!
Ross Chapin er tildelt en rekke utmerkelser for sine prosjekter og sin bok. Hans lommenabolag illustrerer flere kapitler i Sarah Susankas bok "The Not So Big House", som ble en bestselger. Hun skriver i forordet til Chapins bok at denne kan revolusjonere boøkologien, på samme vis som hennes bok gjorde det. Jeg deler hennes syn, og Chapin uttrykker forbauselse over den dårlige mottakelsen ideen om en lommelandsby på Skreias tak har blitt møtt med.
Til slutt vil jeg oppfordre til å gå inn på kulturverk.com for å lese min nyeste artikkel, hvor jeg har skrevet en introduksjon til Chapins designnøkler og oversatt disse til norsk. Ross Chapin har også en meget god blogg!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.