Den røde skogshytta mi

Da jeg var 22 år ble jeg så lei alt bråket oppe på Bjørkely at jeg bestemte meg for å bygge meg et eget lite krypinn ved kanten av Olteruddalen, for å finne freden og roden. Opprinnelig stod den 90 grader til høyre, men jeg snudde den seinere, mitt livs største ingeniørbragd. Nå har den vakker utsikt ned mot Olterudelva, min barndoms elv, hvor jeg ble formet til et elvemenneske.

En periode det var lite ved fikk jeg den pussige ideen å fyre med flis, noe som førte til at ovnen stadig puffet og hytta ble fylt med sotrøyk. Trestøv om dagen, sotstøv om kvelden, det måtte selvsagt gå galt, så nå sitter jeg igjen med en svak industriastma og er allergisk mot støv.

Jeg bodde her en 3-4 år før jeg beveget meg ut i den store verden, en stor tabbe.

Wikimedia.

Utedassen er egentlig ei stor kloppensøyle

På taksteinen er det i ferd med å danne seg et nydelig mosetak

Ved siden av hytta står dette skifersteinsbordet laget av murmester Lars Harald Bergheim

Rundt hytta har jeg plantet minst 100 lerkeplanter, men nå er kanskje kun ti tilbake. Denne er det flotteste eksemplaret, men det varer neppe lenge før rådyra gjør kål på denne også.