Skip to main content

Gail Tverberg burde fått nobelprisen i økonomi

At Angus Deaton har fått nobelprisen i økonomi er en tragedie for verden, da dette kun tjener til at mennesker fortsetter å følge vekstreligionens dødskult. 

Kommentar her.
Verden vil bedras! Den som skulle hatt nobelprisen i økonomi er Gail Tverberg: http://ourfiniteworld.com/

Ja visst lever vi på toppen av den menneskelige sivilisasjon noensinne, men vi lever også på tuppen. Eivind Berge summerer opp den VIRKELIGE situasjonen i sin siste blogg: «Secular stagnation or deflationary collapse?»
«The only thing we can do is to enjoy the short time we have left while industrial civilization is still with us. Every day I marvel at how lucky I am to be alive at the height of human existence, in the absurdly prosperous times when our species gets to consume several million years’ worth of solar energy per year. Our age is truly exceptionally wealthy even in a perspective of a hundred million years. There are still many things to be angry about in the world today, of course (feminism, for example), but the economy is actually a miracle which will never get any better than this. People who think growth is «normal» and will soon return are ridiculously deluded and strike me as ungrateful for the very transient miracle of industrial civilization that we are still enjoying for the time being.»
Så nyt gledene ved den industrielle sivilisasjon som best dere kan mens dere kan.

Denne tildelingen er kun en hyllest til vekstreligionen, som er en dødskult. Massene forvilles, slik at det blir umulig å forlate vandringen mot vår undergang. Kun enkeltindivider ser vår skjebne, mens massene roper vekst, vekst, vekst. Berge fortsetter:
«It will be exciting to see how it plays out, and then horrible when the electric grid goes down due to lack of spare parts because international trade has ceased and we die. If we had the option of simply using less of everything, it wouldn’t be so bad, but there is no way to do that when profitability is the only way to keep essential services such as the oil industry and other mining operations running. Deflation means commodity prices drop too low for producers, which means they have no choice but to shut down production, and so even the rich will get none of life’s necessities and nearly all assets will become meaningless. 
The world is rudderless and adrift, with no chance of sufficient awareness and cooperation to mount a meaningful response to deflationary collapse. Individuals can understand our predicament, but as a species we can apparently only follow the religion of growth. Politicians can only get elected by promising prosperity, even if it is a lie, while the only politically correct worry is climate change, which happens too slowly to be relevant anyway if we are facing deflationary collapse now.»
Gleden er at også de rike vil bli fratatt basisnødvendighetene, som toalettpapir, varmt vann i springen og melk på supern. Situasjonen må være meget prekær når de gir prisen til en slik tulling. Hadde de gitt den til Tverberg kunne det vært glimt av håp, for da hadde man kanskje begynt å se etter alternativer til vekstreligionen, og kanskje gitt midler til Bongard og lommedemokratiet.

Til opplysning, elektrisitetsnettet kan maks fungere i to år etter at finanssystemene ligger nede.
Eivind Berge kommenterer:
«Det virker som de akademiske økonomene ikke skjønner betydningen av verken energi eller gjeld. De lever i sin egen fantasiverden. Peak-oil-teoretikerne har ganske god peiling på energi, men det er nesten bare Gail som klarer å se helheten og innse hvordan stadig vekst i både gjeld og energi er essensielt for vår industrielle sivilisasjon. Hun burde absolutt fått nobelprisen i økonomi, eller kanskje til og med en ekte nobelpris i fysikk. Da hadde hun kanskje blitt lagt merke til, så en slik pris kunne virkelig fått betydning for hvordan vi håndterer kollapsen. I så fall ville hun fortjent en fredspris også.»
Amen!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!