Tuesday, February 10, 2015

Tenk langsiktig og lokalt! – intervju med Nikos Salingaros

Publisert hos Kulturverk 17. april 2013.

Etter at Nikos A. Salingaros ble venn med Christopher Alexander endret dette hans karriere, hvor han i dag er regnet som en av verdens fremste arkitekturteoretikere. Salingaros har en sterkere interesse for sammenhengene mellom energibruk og arkitektur enn Alexander, da han tidligere arbeidet med energispørsmål og var involvert i forskning på fusjonsenergi.

Salingaros mener at moderne by- og samfunnsstruktur er kompleks kun på de høyere nivåene, og ignorerer småskalakompleksitet. Dette er en konsekvens av modernistisk liberalisme, fordi et topptungt styringssystem ikke har mulighet til å skape og opprettholde nødvendig kompleksitet på alle nivåer, samt at de heller ikke ønsker dette for å oppnå kontroll.

Salingaros hevder at modernistisk ideologi går på tvers av alle biologiske systemer, og fordi moderne samfunnssystemer prioriterer storskalakompleksitet er de dømt til å kollapse. Dette gjelder ikke kun for byene, men også for energisystemene, jordbruket, demokratiet etc. Derfor kan vi kun oppnå bærekraft og motstandsdyktighet ved å bryte fundamentalt med modernistisk ideologi og tankegods, noe jeg har forsøkt å gjøre kort rede for i artikkelen "Resilience after Modernism".

Det følgende intervjuet med Salingaros ble utført på fransk av Mumtaz Soogund hos Defimedia, Mauritius, 8. mars 2013. Min oversettelse er basert på en engelsk utgave av intervjuet. Mauritius står ved en korsvei i energipolitikken. Vil de følge resten av verden mot undergangen, eller vil de velge å framstå som et lysende eksempel til etterfølgelse?


MS: Et kullkraftverk ser ut til å bli en massiv investering i det lange løp, og folk snakker mer og mer om fornybare energiressurser. Er de pålitelige og ville de bli like effektive på Mauritius?

NS: Selvsagt er det meget enkelt å bygge et kullkraftverk i dag, fordi teknologien er gjennomprøvd, men vi må tenke langsiktig. Hvor kommer kullet fra? Inkluderer likninga kostnadene med å transportere basismaterialene? Er kullforekomstene og de lave prisene garanterte for årtiene som kommer? Nei. Fordi med en gang beslutningen er tatt er nasjonen lenket til denne energikilden og dens distribusjonsteknologi, og det ville bli altfor dyrt å endre dette i ettertid; og her snakker jeg om kommende generasjoner. Fornybar energi er ikke like utviklet enda, men i det minste binder den ikke landet opp til en løsning som er utdatert og trolig ustabil. Den store fordelen med alternative energikilder er deres skala; teknologien tillater en distribusjon fra flere ”sentrale kraftstasjoner”, små nok til at man ikke kaller en sådan kraftstasjon ”sentral”. Et land kan i dag ta beslutningen om å hoppe over gammel teknologi, slik som kull, for å ankomme direkte til framtidige metoder for å utnytte fornybar energi.

MS: Burde energisektoren omtales separat fra betegnelsen bærekraftig utvikling?

NS: Overhodet ikke! Energi er nært forbundet med bærekraftig utvikling (eller ikke). Uten energi er det ingen mulighet for utvikling, men hvis vi betaler for mye for energien sitter vi i saksa uansett og utviklingen lider, vi blir offer for begrensninger og ustabilitet. Et land må ha en meget klar ide om bærekraftig utvikling, bundet opp mot en plan for produksjon og forbruk av energi. Disse to sammen. Bruker man ”ren” energi til ikke-bærekraftig utvikling har man intet å vinne.

MS: Våre myndigheter fremhever at våre energibehov er økende og derfor rettferdiggjør et nytt kraftverk. Men lite er hørt om å redusere vår energibruk. Hvilke designalternativer/-ideologier kan vi innføre for oppnå lavere energiforbruk?

NS: Energisløsingen i verden er skremmende. En befolkning kan være fornøyd med mye mindre energi enn hva vi tror vi trenger i dag. Se inn i fortida, hvor lite energi de hadde til rådighet! Legg til våre medisinske og vitenskapelige framskritt til en tradisjonell samfunnsmodell, for et godt liv. Resultatet kommer ikke engang i nærheten av forestillingen om sinnssyk forbrukerisme, oppmuntret av media! Media forer oss med en vrangforestilling; at vi er tvunget til å konsumere enorme mengder energi. Hvorfor? For å leke barnslige leker med å kopiere rike og energiuavhengige land? En klok regjering vil fremme et praktisk utdanningsprogram for å redusere energiforbruket, som en sentral faktor i programmet for bærekraft og uavhengighet. Det rette ordet her er å søke ”uavhengighet” fra globale industrier som kontrollerer energien, og å fokusere på mulige lokale løsninger.

MS: Hva er dine forslag for å forbedre vår kapasitet innen år 2015 og 2020?

NS: Jeg vil ikke gi spesifikke råd, men heller generelle forslag. Tenk langsiktig og på det lokale plan! Ha tro på stabilitet for systemet som en helhet; i alle interaksjonene i samfunnet, industri, energi, transport, og økonomisk vekst. Ikke la ett domene dominere de andre. Vær forsiktige med såkalte løsninger som tilbys av rike land, fordi de har skjulte agendaer. Dette gjelder også for fornybar energi; implementer ikke en teknologi som er kontrollert av en multinasjonell gigant. Det er bedre å arbeide med lokale firma, små og nye, for å unngå monopol. Det finnes småskalaløsninger for fornybar energi som ikke er godt utviklet, men som uansett tilbyr økovennlige ideer for å løse problemene på lengre sikt. Vurder muligheten for store endringer de neste fire årene, da innovative energiløsninger kommer til å forbedres bemerkelsesverdig.

MS: Det er en sterk opposisjon mot kullkraftverk, men vi trenger også desperat å forbedre vår energikapasitet. Hva er løsningen?

NS: I henhold til min tankegang er ikke kapasitetsbehovet så stort som folk later til å tro. Hvis vi anstrenger oss for å redusere energisløseriet som oppstår i urbane strøk som et resultat av soneinndeling, og dennes korresponderende kjøretøytransport, vil vi allerede ha spart mye. Å benytte et trinnvis program med flere fornybare energikilder kunne være løsningen. Dette er en løsning styresmaktene ikke liker overhodet, fordi den ikke er sentralisert, og derfor ikke kontrollerbar. Men en klok stat vil implementere innovative løsninger på tross av sin egen byråkratiske tendens.

MS: Satt opp mot kostnadene ved alternativer som solfangere og vindturbiner framstår kull som rimeligere. Er kull en løsning hvis alle forhåndsregler tas for å redusere miljørisikoer?

NS: Kull skjuler de virkelige kostnadene gjennom katalytiske systemer som er heller dyre, men nødvendige for å behandle skitten røyk. Den forurensningen vi i dag ser i Kina forårsaker en massiv degradering av miljøet. Jeg ser ingen løsning for Kina, fordi de har tilpasset seg til et energisystem med brenning av kull. Selv om Kina nå produserer solcellepaneler er det for sent med en endring. Angående kostnadene, hva som er billig i dag kan være ekstremt dyrt i framtida. Og det motsatte; fornybare teknologier, hvis implementert på en liten og distribuert skala i dag, kan bli billigere i morgen. Jeg understreker igjen: Vær skeptiske til sentraliserte fornybare energisystemer, og fokuser på småskala, lokale løsninger.

MS: Hvilke tiltak foreslår du for å drastisk redusere etterspørselen etter elektrisitet, for en reduksjon betyr at man ikke trenger flere kraftverk?

NS: Energisløseriet skyldes hovedsaklig konstruksjonen og driften av byene. Etter den andre verdenskrig ble byene bygget etter en modell basert på sinnssvak energisløsing. Dette ble gjort med hensikt, hvor man fulgte drømmene til en viss gruppe arkitekter på den tiden. Det er en modell fra 1920-tallet, da planleggere og arkitekter lagde drømmebilder om en ”science fiction”-aktig framtidsidyll uten egentlig å tenke framover: En by av skyskrapere blant parker og vakre motorveier (uten biler!). Denne drømmen ble et mareritt. Den fungerer ikke. I kontrast, den bærekraftige byen skulle vært bygget etter tradisjonelle bymodeller, hvor skala, geometri, vekslinger og transport prioriterte fotgjengerne. Den bærekraftige byen er sammensatt av og fungerer på alle nivåer eller skalaer, den fokuserer ikke energi mot kjernetypologer som skyskrapere eller et reint kjøretøybasert transportsystem. Derfor slipper den enorme energikostnader. Disse blandingsbyene som jeg foreslår er folksomme, selvsagt, men hvis du prøver å endre deres geometri i skyskraperforestillingens tegn, dreper du byen. Bare se hvordan de drepte storbyene i Asia.

MS: Selv Europa, til tross for deres miljøbevissthet, fortsetter å investere i kullkraftverk. Hvorfor skulle da et lite land som Mauritius ikke gjøre det same, med den hensikt å styrke utviklingen?

NS: Dette argumentet er gyldig kun for å oppmuntre til et vanvittig energiforbruk, og er særlig fordelaktig for selskaper som ønsker å trekke ut en heftig profitt fra energisektoren. Europa kan selvdestruere i morgen. Ønsker du den samme skjebnen for Mauritius? Tror du virkelig at europeerne er visere i sitt energiforbruk? Vitterlig, en gruppe av vitenskapsfolk og tenkere som tilbyr innovative løsninger finnes, men styresmaktene er tilfredse med å følge den gale men bekvemme vei. Dette vil fortsette inntil en massiv kollaps. Endelig, hva er utvikling? Definitivt ikke vekst i energiforbruket, slik vestlige økonomer hevder! La oss ikke være dumme, og ikke følge disse mytene som er så vanlige i rikere land. ”Utvikling” er faktisk et sunt og balansert liv for befolkningen. I sannhet, vi trenger energi, men viktigere enn dette er livskvalitet, som ikke ene og alene avhenger av energikonsum.

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...