Skip to main content

Viljefellesskap (Intentional Communities)

Man må leve ut det samfunnet man vil realisere, mennesket av idag er trette av de store tanker, de behøver igjen å knytte forbindelse til det nære for igjen å kunne løfte blikket mot himmelen i ydmyke undring og uredd erobrertrang. Samtidig må man ikke være naiv å innbille seg at man vil bli latt i fred av sentralstaten og masseamfunnet om man vokser til en kraft, man må være rede til å kjempe for sin væren, både indre og ytre sett. Den indre krigen er den bestemmende for utfallet av den ytre. - Alexander Viken
Nordmenn er suburbanere, ute av stand til å forestille seg annet enn det suburbane, med atskilte eneboliger, dobbeltgarasje og kjøpesentre.

Det er sørgelig å lytte til når de samtaler om eneboligene sine, statussymboler uten fellesskap. Prisgitt bilen, et selvfølgelig statusvedheng, lik påfuglhalen.
De australske gartnerfuglene, også kalt ”jålefugler”, er utmerkede for å illustrere utgruppestrategier. Navnet gartner bærer de med rette, da de ”kultiverer" dekorative planter for å tiltrekke partnere. Gartnerne utgjør en egen fuglefamilie, Ptilonorhynchidae, med rundt 20 arter. Disse fuglene er velkjente for den spesielle kurtiseatferden, hvor hannen lager en form for portal og gjerne pynter med fargete steiner (eller plast- eller glassbiter). Grågartneren har til og med utviklet en slags optisk illusjon, som får ham til å virke større enn han i virkelighjeten er.

Det er akkurat de samme strategiene mennesker benytter seg av når de bygger store eneboliger, gjerne med søyler og ruvende arker som kan lede tankene mot langt større byggverk, som templer og slott. En menneskelig form for ”optisk” illusjon. Eller sportsbilen i garasjen, også kalt ”penisforlenger”. Slike strategier dominerer i utgruppe-settinger, som i et typisk norsk boligfelt. - Øyvind Holmstad
Suburbia er en forbruksmaskin, her er intet delesamfunn, kun individualisme. Her er intet "WE", kun "ME". Den loceanske eiendomsretten er det aller helligste trosdogme. Nåde den som begynner å snakke om det delte rom. Kun cartesiansk atomisme her takk!

Viljesfellesskap nei takk!

Australsk børstekalkunhann, men typen finnes over hele verden.

Leveregel nr. 1 er:
Det kommer til å bli jævlig vanskelig!
Tro ALDRI at vårt teknokrati og vår markedsliberalisme er i stand til å hoste opp et levende nabolag. Hvis noe ligner på et fellesskap, f.eks. et lommenabolag, vit at det er intet annet enn et fata morgana, hvor den suburbane ånd råder. Et vrangviljesfellesskap!

Skal vi skape gode alternativer hvor menneskesjelen trives, må dette bygges av oss selv, gjennom viljesfellesskap!

Leveregel nr. 1 er:
Det kommer til å bli herlig enkelt!
"An intentional community is a planned residental community designed from the start to have a high degree of social cohesion and teamwork. The members of an intentional community typically hold a common social, political, religious, or spiritual vision and often follow an alternative lifestyle."
Til slutt noen gode ord fra Rosemary:
Mange mennesker i dag er misfornøyde og klager over det moderne samfunnet. Likevel er de færreste villig til å forlate dette for å skape noe nytt. Med idealisme følger det ofte også «utenforskap». Jeg har lenge vært nysgjerrig på hvorfor enkelte mennesker trosser denne ensomheten for å gjøre det de mener er riktig. Med det dokumentariske kunstprosjektet Idealstaten har jeg fått anledning til å snakke med og observere dette andre livet, utenfor de etablerte økonomiske og sosiale strukturer.

På USA´s østkyst møtte jeg de mest radikale hjemmeskolererne som går under betegnelsen «unschoolers», og jeg fotograferte bonden som sverget til arbeidshester som erstatning for motorkraft. Her i Norge har jeg blant annet fotografert illegal distribusjon av upasteurisert melk og i Lofoten fotograferte jeg den selvbygde hytta til to surfegutter, en times gange fra nærmeste bilvei, utelukkende bygget av ilanddrevede materialer.

Bildene som vises her er fra mitt besøk ved Schloss Tonndorf i det tidligere Øst-Tyskland. Slottet som ble påbegynt på 1400-tallet ble for ti år siden kjøpt opp av en gruppe idealister som lenge hadde vært på utkikk etter et velegnet sted å starte opp en «intentional community». I dag huser slottet 60 mennesker som sammen prøver å leve et mest mulig selvberget liv, med egen gårdsdrift, bikuber, meieri, barnehage, felles husholdning og kjøkken.

Idealstaten er et pågående prosjekt og første del av dette prosjektet ble vist ved Akershus Kunstsenter i februar 2014. Jeg vil i årene fremmover fortsette å samle inn materiale som belyser dette fra vidt forskjellige vinkler. Vinteren 2016/17 kommer det en bok med det jeg har samlet i løpet av disse årene. - Una Line Ree Hunderi
Les mer om boka til Grinde her.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…