Skip to main content

Viljefellesskap (Intentional Communities)

Man må leve ut det samfunnet man vil realisere, mennesket av idag er trette av de store tanker, de behøver igjen å knytte forbindelse til det nære for igjen å kunne løfte blikket mot himmelen i ydmyke undring og uredd erobrertrang. Samtidig må man ikke være naiv å innbille seg at man vil bli latt i fred av sentralstaten og masseamfunnet om man vokser til en kraft, man må være rede til å kjempe for sin væren, både indre og ytre sett. Den indre krigen er den bestemmende for utfallet av den ytre. - Alexander Viken
Nordmenn er suburbanere, ute av stand til å forestille seg annet enn det suburbane, med atskilte eneboliger, dobbeltgarasje og kjøpesentre.

Det er sørgelig å lytte til når de samtaler om eneboligene sine, statussymboler uten fellesskap. Prisgitt bilen, et selvfølgelig statusvedheng, lik påfuglhalen.
De australske gartnerfuglene, også kalt ”jålefugler”, er utmerkede for å illustrere utgruppestrategier. Navnet gartner bærer de med rette, da de ”kultiverer" dekorative planter for å tiltrekke partnere. Gartnerne utgjør en egen fuglefamilie, Ptilonorhynchidae, med rundt 20 arter. Disse fuglene er velkjente for den spesielle kurtiseatferden, hvor hannen lager en form for portal og gjerne pynter med fargete steiner (eller plast- eller glassbiter). Grågartneren har til og med utviklet en slags optisk illusjon, som får ham til å virke større enn han i virkelighjeten er.

Det er akkurat de samme strategiene mennesker benytter seg av når de bygger store eneboliger, gjerne med søyler og ruvende arker som kan lede tankene mot langt større byggverk, som templer og slott. En menneskelig form for ”optisk” illusjon. Eller sportsbilen i garasjen, også kalt ”penisforlenger”. Slike strategier dominerer i utgruppe-settinger, som i et typisk norsk boligfelt. - Øyvind Holmstad
Suburbia er en forbruksmaskin, her er intet delesamfunn, kun individualisme. Her er intet "WE", kun "ME". Den loceanske eiendomsretten er det aller helligste trosdogme. Nåde den som begynner å snakke om det delte rom. Kun cartesiansk atomisme her takk!

Viljesfellesskap nei takk!

Australsk børstekalkunhann, men typen finnes over hele verden.

Leveregel nr. 1 er:
Det kommer til å bli jævlig vanskelig!
Tro ALDRI at vårt teknokrati og vår markedsliberalisme er i stand til å hoste opp et levende nabolag. Hvis noe ligner på et fellesskap, f.eks. et lommenabolag, vit at det er intet annet enn et fata morgana, hvor den suburbane ånd råder. Et vrangviljesfellesskap!

Skal vi skape gode alternativer hvor menneskesjelen trives, må dette bygges av oss selv, gjennom viljesfellesskap!

Leveregel nr. 1 er:
Det kommer til å bli herlig enkelt!
"An intentional community is a planned residental community designed from the start to have a high degree of social cohesion and teamwork. The members of an intentional community typically hold a common social, political, religious, or spiritual vision and often follow an alternative lifestyle."
Til slutt noen gode ord fra Rosemary:
Mange mennesker i dag er misfornøyde og klager over det moderne samfunnet. Likevel er de færreste villig til å forlate dette for å skape noe nytt. Med idealisme følger det ofte også «utenforskap». Jeg har lenge vært nysgjerrig på hvorfor enkelte mennesker trosser denne ensomheten for å gjøre det de mener er riktig. Med det dokumentariske kunstprosjektet Idealstaten har jeg fått anledning til å snakke med og observere dette andre livet, utenfor de etablerte økonomiske og sosiale strukturer.

På USA´s østkyst møtte jeg de mest radikale hjemmeskolererne som går under betegnelsen «unschoolers», og jeg fotograferte bonden som sverget til arbeidshester som erstatning for motorkraft. Her i Norge har jeg blant annet fotografert illegal distribusjon av upasteurisert melk og i Lofoten fotograferte jeg den selvbygde hytta til to surfegutter, en times gange fra nærmeste bilvei, utelukkende bygget av ilanddrevede materialer.

Bildene som vises her er fra mitt besøk ved Schloss Tonndorf i det tidligere Øst-Tyskland. Slottet som ble påbegynt på 1400-tallet ble for ti år siden kjøpt opp av en gruppe idealister som lenge hadde vært på utkikk etter et velegnet sted å starte opp en «intentional community». I dag huser slottet 60 mennesker som sammen prøver å leve et mest mulig selvberget liv, med egen gårdsdrift, bikuber, meieri, barnehage, felles husholdning og kjøkken.

Idealstaten er et pågående prosjekt og første del av dette prosjektet ble vist ved Akershus Kunstsenter i februar 2014. Jeg vil i årene fremmover fortsette å samle inn materiale som belyser dette fra vidt forskjellige vinkler. Vinteren 2016/17 kommer det en bok med det jeg har samlet i løpet av disse årene. - Una Line Ree Hunderi
Les mer om boka til Grinde her.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Tårevandringer III

The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness. - James Kalb- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues

Selv orker jeg ikke lenger å leve mitt liv begrenset til den sosiale kontrakt, det burde være klart for alle nå at vi kan ikke leve sammen slik, og at vi må reetablere husmannstroens kontrakt, den Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde som fund…

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…