Wednesday, April 22, 2015

Terje Bongard oppsummerer 20 års nytteløs kamp

Det er ikke om å gjøre å komme fram til erkjennelse og sannhet, det er om å gjøre å vinne diskusjonen. - Terje Bongard

Lorentzen viser nettopp den egenskapen som er viktigere enn noe annet i omgang med mennesker: Fortsett å stå oppreist, hold på statusen, uansett. I hele menneskets evolusjonshistorie har denne strategien virket, og den virker ennå. - Terje Bongard

Kampen om Sannheten er viktigere enn alt annet. Kampen om å vinne diskusjonene er en jungel av hersketeknikker. Debatt handler om posisjonering og status, evolvert fram av makevalg. - Terje Bongard

Dessverre er grunnlaget for å foreslå bærekraftige samfunn basert på å forstå de medfødte følelsenes bruk og formål, og deres plassering i hjernen. Når dette fornektes blir det bare synsinger igjen. - Terje Bongard

En kort oppsummering av 20 års arbeid med menneskets atferdsøkologi og betydningen for å trygge framtida.


Terje Bongard oppsummerer 20 års nytteløs kamp for å redde vår sivilisasjon. Menneskets tragedie består i "kampen for sannheten". Om verden går til Helvete er oss revnende likegyldig, så lenge vi vinner kampen om sannheten. Alt annet er underordnet!

Ironisk nok har vi gjennom kampen for sannheten, tapt sannheten!

USENSURERT VERSJON

Formålet med dette essayet er først og fremst å gjøre det lettere for andre å ta opp hansken, nå eller senere. Jeg har forsøkt å si fra om mulighetene for en trygg framtid som ligger i å forstå hvorfor vi er som vi er, men mennesket selv står i veien. I løpet av de siste årene har mange kolleger, særlig økologer som er oppdatert på ressurssituasjon og livsvilkår, kommet med følgende melding: “Det kommer ikke til å gå, det er for sent for en stabil endring, men samtidig for tidlig for flertallet å ta alvoret. Du presenterer jo selv vitenskapen bak hvorfor mennesket ikke vil klare det, Terje”. Derfor vil jeg dele erfaringer, ideer og strategier som andre kanskje kan ha nytte av, i et forsøk på å gi mine kolleger feil.

Paradoksene som må løses står i kø, bare kort de viktigste:

- Verdiskaping er i dag det samme som profitt. Løsningen for verdensøkonomien, fattigdommen i verden og arbeidsplassene i EU er økt produksjon og omsetning av varer. Varene lages av ekte verdier, ressurser, og prosessen ødelegger menneskets livsgrunnlag. EU har 25 % ungdomsledighet. Det advares mot “nedgang” i Norge, og løsningen på verdens fattigdom er den samme: Øk profitten og produksjonen. “Verdiskaping” er 17 % arbeidsinnvandrere på Frøya, som jobber kontinuerlig med en lakseindustri som tømmer havet, bruker store mengder drivstoff i alle ledd, men som produserer penger. Det brukes 1,5 ganger årsproduksjonen av økosystemtjenester per år nå. Det finnes i dag neppe en eneste bærekraftig arbeidsplass. Turister må fraktes med den siste olje over store avstander for å kjøpe grotteoster og se på fjell.

- Vi er fanget av denne “pengefølelsen”, troen på at oljefondet vil ha verdi i en verden med knapphet. Pengefølelsen undersøkes av et nytt forskningsfelt, nevroøkonomi, som kartlegger hjernestedene som gir belønning ved å få, og straff ved å miste, penger. Inflasjonen som vil oppstå når økosystemtjenestene minker vil få milliardene i oljefondet til å fordampe. For noen år siden sa finanskomiteens leder Torgeir Micalsen (AP) på TV at “nå har vi så mange penger at vi kan leve av dem til evig tid”. En liten avisinnleggsrunde fulgte (se www.bioman.no), hvor vi forespeila Micalsen en julemiddag om noen tiår bestående av en harddisk med pengedata når matproduksjonen kollapser. “Fiffig omskriving” var hans reaksjon. Hans mat ligger i frysedisken, den har ingen kontakt med virkeligheten.

- Når ressursgrensene nås blir mennesker farlige for hverandre. Konkurransen i verdensøkonomien er farlig for fred og sikkerhet: Når det blir manko, blir det kamp om restene. “Jeg er teknologioptimist”, sa PRIOs mann på sammenhengen mellom konflikt og ressurser. Dessverre finnes det fysiske og økologiske grenser som er absolutte, og mange er allerede overskredet. Sigmund Hågvar, emeritus ved Ås sier det slik: “Krisene vi nå går inn i er de best beskrevne i historien”. Klimaendringene er i seg selv farlige, men det farligste er at endringene ødelegger økosystemene vi lever av. Det er ikke jorda eller livet selv, men menneskene som er i fare.

- Mennesker kan ikke produsere ressurser. Vi er alltid netto forbrukere av økosystemtjenester. Å flytte mennesker hit kan aldri bli bærekraftig. Med en naturlig produksjon av viltkjøtt som med dagens befolkning tilsvarer to-tre kg per år per person er Norge allerede overbefolket. Vi holdes kunstig i live av en oljedrevet import av mat, kraftfor og kunstgjødsel som er fysisk umulig i lengden.

- Høyt forbruk fører til at nordmenn er blant de mest forgiftede i verden. Alle varer inneholder uønskede kjemikalier. Livskvaliteten forflates ved å stimulere til overforbruk.

- Når energien brukes til å holde eller helst øke dagens produksjonstempo er det ikke noe som heter miljøvennlig energi. Danmarks 13000 vindmøllevinger av glassfiber som må byttes er et miljøproblem. Uansett energiform er bevegelse av ett tonn bilmetall ikke bærekraftig. Nesten alt av transport og produksjon er oljedrevet, og det finnes ikke noe bærekraftig alternativ. Forbruket må ned, enten vi vil eller ikke. Prosessen må reguleres demokratisk, ellers blir det “ugly”.

- Vi har i praksis ingen demokratisk innflytelse over egen framtid, avgjørelser tas i lukkede styrerom. Sannsynligheten for løsninger nå er minimal. Ingen partier rører kapitalismen. Erna eller Jens er likegyldig. “Grønn vekst” er en paradoksal kortslutning.

- Moralismens blindspor: Mennesket er ikke bygget for å begrense forbruket individuelt: Moralisme (bli “snill”, jfr FIVH) virker ikke i store samfunn uten sosial kontroll. Der rår Allmenningens Tragedie.

Den politiske enigheten er altså at løsningen på paradoksene er å øke lønnsomhet, produksjon, forbruk, omsetning. Nettopp det som er grunnen til problemene.

Det er ufattelig, men faktum er at det går an å forstå hvorfor dette skjer mens vi sitter og ser på det.

Vi har oppsummert hvorfor det skjer i boka “Det biologiske mennesket. Individer og samfunn i lys av evolusjon” (Akademika 2010). Dette er verdens første helhetlige beskrivelse av sammenhengene mellom evolusjon av følelser, atferd, miljø og politikk, og hvorfor det er mulig at “vi” kan gjøre framtiden utrygg med “viten og vilje”. Den har solgt snart 2500, og er pensum i mange kurs på norske universiteter og høyskoler.

Boka er ikke våre synsinger og meninger, den er bygget på en populærvitenskapelig oppsummering av atferd, og viser hvor viktig det er å forstå for å endre.


Her er noen reaksjoner:

Terje Bongard og Eivin Røskaft tar opp den biologiske bakgrunnen for menneskets eksistens fra individ til samfunn(…) her får den interesserte leser religion, miljøproblemer og samfunnsdebatt i et helhetlig evolusjonsperspektiv. For å løse problemene i moderne samfunn er dette perspektivet nødvendig.

(Anders Pape Møller, Prof. i biologi ved Universitetet i Paris-Sud)



Boken gir innsikt i hvorfor vår egen art har så mange egoistiske og negative sider. Dette kan hjelpe oss med å bekjempe slik atferd, og i stedet fremme biologiske drifter hos mennesket som er positive for andre, slik som å samarbeide og å ta ansvar for felles ressurser.

(Tore Slagsvold, prof. i biologi, UiO)



Naturen i mennesket og mennesket i naturen er to tema som henger uløselig sammen. Vi er fysisk og psykisk utmeislet gjennom en lang evolusjonær historie. Denne innsikten og erkjennelsen kan 
kaste lys over mye av vår atferd - og hjelpe oss med å finne løsningene.

(Dag O. Hessen, prof. i biologi, UiO)



For å forstå hvorfor mennesket ødelegger den ytre naturen, må vi forstå vår egen, indre natur.

Denne boka utvider selvinnsikten til gruppenivå. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne styre oss ut av miljøkrisen.

(Sigmund Hågvar, prof. i biologi, UMB, Ås)



Det er helt nødvendig å forstå hvilke basale drivkrefter som ligger bak god eller dårlig miljøatferd. Denne boka er et viktig bidrag for å kunne endre vår atferd til det bedre.

(Peter J. Schei, direktør FNI)



Venstresida har vært allergisk mot evolusjonære forklaringer på menneskelig atferd. Denne boka viser at holdningen bør være motsatt: bare ved vitenskapelig basert innsikt i menneskelige tilbøyeligheter, blir det mulig med effektivt samvirke for å skape et bedre samfunn.

(Trond Andresen, aman., NTNU og samfunnsdebattant)


Noen reaksjoner:

I sommer da jeg var hjemme i Trondheim på "vinterferie" fra Australia, gav mamma meg boken din "Det Biologiske Mennesket" med en hilsen fra deg i. Hittil har jeg lest bøkene av Richard Dawkins og Christopher Hitchens og synes de er helt ufattelig gode.

Men når jeg begynte på din bok var det som om jeg kom i en annen verden. Hvorfor oppfører vi oss som vi gjør og hvordan har det blitt sånn? Hjernen som vår påfuglhale osv, hva trenger vi egentlig å vite om vår oppførsel, godt nok løsninger osv..

Alt har jo med evolusjon å gjøre. Så mye vi ikke vet om oss selv. Og for en fremtid vi bygger. Du har definitivt gjort fremtiden tryggere for meg.

En liten stusselig student som meg ville bare si tusen takk for alle de dørene du har åpnet. Boken er helt klart en av de beste bøkene jeg har lest. Folk begynner å bli lei av at jeg alltid refererer til din bok nå, men kan ikke la være når alt vi gjør er et resultat av noe. Fikk mailadressen din av min flotte mor Ingunn Yttersian som jobber på institutt for Biologi på NTNU.

Tusen Takk. Vennlig Hilsen Kristine Yttersian Sletta


Nei takk! Hilsen Jørgen Randers


Kjære Terje
En av mine fine opplevelser i 2011 var å bli kjent med deg og din tenkning.
Ser fram til videre samarbeid.
God jul og et vel så godt nytt år!

hilsen Pål Steigan (…”jeg er Varg i Veum, Terje, det er neppe smart å henvise til meg”…).


“Jeg vil jo ikke Hitle deg, men…” (Eivin Trædal, C-kjendis og pratmaker, i “debatt” med meg på Litteraturhuset.)


“Jeg blir redd, dette er gufs fra Sovjet og kommunisme” (Ronnie Johanson, hedning og forfatter av “Profeten fra Snåsa”.)


“Dette er rett og slett en skikkelig interessant og viktig bok, og jeg anbefaler den på det aller varmeste. Konklusjon: Løp og kjøp!”.

Ole Jørgen Anfindsen, forfatter av “Selvmordsparadigmet”, om innvandringsproblemer.


Ikke gi opp! Boka deres er noe av det mest inspirerende og utviklende jeg har lest. Jeg har hatt stor glede av å lese det du og Eivin Røskaft skriver etter at jeg "oppdaget" dere gjennom den første kronikken i Adressa. Det har virkelig trigget en nysgjerrighet og ført meg til mye annen interessant lesning også, bl.a. Dawkins, Vassnes, Hessen m.fl.

Hilsen Vegard Heggem


Boken er lest med stor interesse, tror knapt jeg har lest en så spennende faktabok – den har satt preg på mange samtaler i det siste. Kanskje melder det seg flere kjøpere… Evolusjonslogikken synes glassklar for meg (har tenkt i noenlunde like baner uten særlig mye faktagrunnlag) og det undrer meg stort at denne kunnskapen er så lite allmenn. Kapittelet om erstatning av pengeøkonomien synes som et dristig eksperiment på meg, men det er jo ikke utenkelig at det blir så vanskelig å løse klimaproblemet. For øvrig har jeg stor sans for at boka drøfter en del sannsynlige virkninger/konsekvenser utover det strengt dokumenterte.

Hilsen Karl Sigurd Fredriksen (Siv.ing NTH og leder i Tekna i Statens vegvesen)


“Men, dette er den viktigste boka av dem alle. Om dere ikke forstår dette, vet dere ikke hva et menneske er”.

(Nestor i medisin ved St. Olavs hospital i Trondheim, professor Olbjørn Klepp, legger fram leselista for 1. års medisinstudenter)



Jeg har for lengst mistet tellingen: I løpet av de siste 20 årene, og særlig de siste fire etter at boka kom ut, har jeg skrevet mange kronikker og intervjuer, holdt 60-70 foredrag, 30-40 radioinnslag, og faktisk et lite innslag på frokost-TV for en tiårs tid siden. Grunnen til at jeg forteller dette er en viktig side av å tro på “offentlig debatt”, “opplysning”, det å få fram budskap: Det er Kampen om Sannheten som rår. Selv om man får arenaer og talerstoler er det ikke gitt at man får gjennomslag i store samfunn. Facebookfølelsen er falsk, bare noen ganske få blir synlige. I løpet av de siste 20 årene har jeg vært i talløse “debatter”, hvor menneskets behov for å “vinne” har preget ordskiftet: “Det er ikke om å gjøre å komme fram til erkjennelse og sannhet, det er om å gjøre å vinne diskusjonen”.

Et eksempel er en radiodebatt mellom meg og kjønnsforsker Jørgen Lorentzen, året før han fikk gjennomgå av Harald Eia (2008/09?). Vi “debatterte” medfødte kjønnsulikheter i atferd, som jo ikke finnes for kjønnsforskere. Med en slik “mening” åpner det seg et utall scenarier: Jeg spurte ham om det er teoretisk mulig å tenke seg en kultur hvor gamle menn selger sex i mørke portrom, og betales godt av unge jenter. Etter en del om og men, og ved hjelp av programlederen svarte Lorentzen motvillig at “alt er mulig!”. Han er langt fra alene om å “mene” dette, men grunnen til at jeg nevner ham er fordi han fremdeles er leder for Norsk Faglitterær Forfatterforening, og har stor innflytelse på om jeg får støtte til å skrive flere lærebøker. Jeg ser det selvfølgelig som nytteløst å søke. Lorentzen viser nettopp den egenskapen som er viktigere enn noe annet i omgang med mennesker: Fortsett å stå oppreist, hold på statusen, uansett. I hele menneskets evolusjonshistorie har denne strategien virket, og den virker ennå.


“Dere er forut for deres tid, Terje, skal vi samarbeide?”

Øystein Gullvåg Holter, kjønnsforsker, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo


5. Desember 2012 kom følgende epost fra Forskningsrådet:

“Evalueringer av Forskningsrådet og norsk klimaforskning spesielt har bl.a. pekt på at vi trenger mer grensesprengende og tverrfaglig (klima)forskning. Derfor planlegger vi nå en forsker-workshop i februar 2013 i Oslo for å stimulere til mer kreativ og dristig klimaforskning. Vi ønsker å starte workshopen med innlegg fra forskere fra inn- og utland som driver med nettopp den type forskning. Din analyse av klimakrisas røtter i menneskets evolusjon er et veldig godt eksempel og vi vil derfor gjerne invitere deg til å innlede.”

Forskningsrådet var spesielt interessert i kapittel 6, som smelter kunnskap om atferd, miljø og politikk sammen til en demokratimodell. En selvregulerende, bærekraftig styring av den fysiske verden gjennom representativt demokrati slik vi kjenner fra all organisering (se www.bioman.no eller send epost til terje.bongard@nina.no).


Eposten fra Forskningsrådet førte til samarbeid med Jiska van Dijk og Eivin Røskaft. Vi fikk forprosjektmidler av Forskningsrådet. Innsatsen kulminerte i en samarbeidssøknad med 15 forskere innen svært mange ulike fagfelt. Søknader avgjøres av et styre bestående av forskere og næringslivstopper utenfor Forskningsrådet. Det var ikke overraskende at de avslo. Formatet for søknader er max. 10 sider, og det ga ikke rom for å begrunne verken perspektiver, samarbeid eller forventede resultater. Når en ser hvem disse personene er ville de neppe gitt sin støtte uansett. En “god søknad” er et relativt begrep, som avgjøres av mennesker med mange “meninger”.


Hei igjen Terje,

Vi har diskutert litt, og kommet frem til at det nok blir vanskelig for oss å stille oss bak søknaden din.
Dette er noe utenfor måten vi pleier å jobbe på, og vi har funnet at dette nok ikke er GreeNudges rolle. Likevel: Lykke til videre! Håper du får gjennomslag for søknaden din.

God onsdag, Med vennlig hilsen Arnstein Vestre, Prosjektkoordinator for GreeNudge


Dear Terje,

I am writing this in English so that you can share it with your partners if you wish. Don't give up. Use the referee comments to revise your proposal and try again. We didn't get support for our Sustainable Market Actors project either, but then neither did we the first time we applied for funding for Sustainable Companies. We used the referee feedback and we revised the proposal, and the second time around, we got funding. So: don't give up. Keep trying. We owe it to our children.

All the best, Beate (Beate Sjåfjell, jusprofessor, leder for Concerned Scientists Norway)


Takk for pågangsmot og tro på en bedre verden, Terje. Det er klart vi ikke kan gi opp den drømmen, da har vi tapt!

Ane C. W. Nødtvedt, veterinær Ås


Dear Terje: A pity that your very good project was not funded. But, as you said, lots of competition and not much funding available. Hopefully, another opportunity will arise where you can obtain support for your good work in this area. Very best, Hal Mooney

(en av de største innen internasjonal miljøforskning og administrasjon)


Lærdom nummer 1: Kampen om Sannheten er viktigere enn alt annet. Kampen om å vinne diskusjonene er en jungel av hersketeknikker. Debatt handler om posisjonering og status, evolvert fram av makevalg. Per Degn vinner over Erasmus Montanus når tilhørerne er kunnskapsløse, og det er sjelden mulig med opplæring eller å slå opp hva en vet. For å unngå konflikter snakkes det ofte om at “spørsmålene er viktigere enn svarene, jo mer vi finner ut, jo flere spørsmål oppstår osv”. Å være “åpen” er en strategi som viser status. Vi tar dette opp i kapittel 7.

Dessverre er grunnlaget for å foreslå bærekraftige samfunn basert på å forstå de medfødte følelsenes bruk og formål, og deres plassering i hjernen. Når dette fornektes blir det bare synsinger igjen. I søknaden fokuserte vi på den viktigste: Pengefølelsen. Troen på at vi kan leve av pengedataene når ressursene svinner.

Samarbeid: Jeg forsøkte å få Edvard og May Britt Moser med på laget som fagpersoner innen kartlegging av hjernemekanismer, men de har fullt fokus på forskningen sin. Det finnes spesialister på nevroøkonomi, eksempelvis Gemma Calvert, og andre.

Lærdom nummer 2: Om en skal foreslå noe som er utenfor det bestående, må en ha beredt grunnen først i form av gjennomslag i “opinionen”, det vil si det må bli en snakkis som gjør at det bestående ikke kan late som ingenting.

Når en ser lærdom 1 og 2 sammen er det lett å bli motløs. Her kommer imidlertid situasjonen menneskeheten er i inn i bildet: Fremdeles er det bare å fly på ferie over hele verden og handle mat om man trenger, hvor som helst. Man føler seg trygg mot fattigdom og vold stort sett, og det virker fornuftig å spare penger fremdeles. Når det tetner seg til, drivstoffprisene begynner å hindre transport (Aftenposten antydet at bilæraen vil gå mot slutten allerede om et tiår), kan det åpne seg muligheter for å få fram forslaget i søknaden vår.

MENINGER: KAMPEN OM SANNHETEN… Per Degn og Erasmus Montanus: Sammenheng med STATUS: Partnervalget. Seksuell seleksjon. FORMÅL: Status, selvhevdelse. Å VISE STYRKE KAN VÆRE Å VÆRE SNILL.

DETTE BLIR PENSUM SNART Lorentsens kulturrelativisme…..NFF-leder…

EKSEMPLER: posisjon og status henger sammen med “det er ikke om å gjøre å ha rett, men å vinne diskusjonen…” “Er du Malthusianer…?” Karen Syse, SUM. Kampen om Sannheten, sitere avdøde og nålevende kunnskapsløse… Per Degn/Erasmus Montanus (Holberg)

Ressurssituasjonen: Omtrent 1,7 x årsproduksjonen brukes PER ÅR: TEEB og MEA.

EKS: 20 år, så passeres grensen for 2 graders økning. I FULL FART! ALT ER OLJEDREVET, EKSEMPLER: kaffekopp, klær, mat (vegan, “økologisk” trenger transport) TRAILER/TRANSPORTSKIPVERDEN.

Absurditet og håpløshet. Biologer og Randers gitt opp. Hågvar: “krisa nå er den best beskrevne…”:

HVOR ER DERE? ML-tida, studentene “notere” god dag…


Det finnes ikke noe bærekraftig alternativ nå: ikke noe som heter miljøvennlig energi i dag, fordi ENERGIEN VIL BLI BRUKT TIL Å TJENE PENGER GJENNOM ØKT PRODUKSJON OG FORBRUK, den erstatter ikke olje/gass: AVSKAFFELSEN AV FATTIGDOMMEN I VERDEN VIL TA LIVET AV OSS ALLE. “VERDISKAPING”. Mennesket ALLTID netto forbruker, VI KAN ALDRI SKAPE FLERE ØKOSYSTEMTJENESTER, VI KAN BARE BRUKE DEM OPP!!! VI MÅ BRUKE SÅ LITE SOM MULIG!!!!! DETTE MÅ ORGANISERES SÅ STORE SAMFUNN KAN BLI BÆREKRAFTIGE!!!!


ALL ØKONOMI, OGSÅ DEN SOSIALISTISKE, BYGGER PÅ DEN MEDFØDTE “Pengefølelsen”, som er drivkraften bak kapitalismen. VIS POSTER. HVA ER VERDIER!!!


SANNSYNLIGHETEN FOR LØSNINGER INNEN KAPITALISMEN ER MINIMAL. Skyldes:

1. Vi klarer ikke å begrense forbruket individuelt. DE MEDFØDTE FØLELSENE FOR DET NÆRE ER SVÆRT STERKE: Etterkommere av sløsere, KJENN FØLELSEN (VIS TONE GRANAAS): FIVH og moralisme. “Den edle villmann” Påskeøya. Men VELDIG populært vise seg fram som ansvarlig… DESSUTEN BRYTER SYSTEMET SAMMEN OM VI BEGYNNER Å BRUKE MINDRE!!!!!

2. Ingen å stemme på. VI HAR IKKE DEMOKRATISK RÅDERETT OVER PRODUKSJON, KVALITETER, HOLDBARHET, NØDVENDIGHET OSV OSV. Alternativene framstilles som 2: Enten en avart av østeuropeisk skrekkvelde eller global kapitalisme. OK Å GJENTA.

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...