Skip to main content

Økologiske trehus

Huset skal likesom huden, beskytte kroppen mot omgivelsene. Hvor likevekt opprettholdes med og på naturens premisser. Slik skal en god bolig være, og en bedre bolig jo eldre den blir.

-Flickr.

Luftens honning, de lette luftionene. Naturlig skogsluft inneholder fra 500 til 1000 negative ioner og 300 – 500 positive ioner pr cm3. Optimalt velvære er anslått til 1000 – 1500 ioner pr cm3, som ved et fossefall. Syntetiske materialer, plastflater i form av lakk, maling og vinylbelegg, og støvpartikler, stjeler ioner fra lufta. Lakk og syntetiske tepper har et oppladingspotensiale på -20000 V/m, PVC -34000 V/m.

Ladede flater og mennesker tiltrekker seg støv, og ladede personer opplever ubehagelige utladninger. Lufta oppleves som tørr. I enkelte innemiljø er ionekonsentrasjonen kun fem prosent av skogsluft. Et overskudd av negative luftioner antas gunstig ved luftveislidelser, astma og allergi. Ideell innendørs luftfuktighet er rundt 30 prosent relativ fuktighet. «Moderne» hus blir lett for tørre vinterstid, dette svekker ionebalansen ytterligere.

Sensommer og høst kan innomhus luftfuktighet bli så høy at det dannes en tynn vannfilm på plastflater og diffusjonssperre, noe som kan gi grobunn for mikroorganismer. Massivtre derimot, er et fantastisk fuktregulerende materiale med utpregede hygroskopiske egenskaper. Det avbalanserer døgnets og årstidenes variasjoner, lagrer overskuddsfuktighet og frigjør denne igjen i myke overganger.

Ubehandlet trevirke har ikke oppladingspotensial. Lakk og malingsfrie tregulv kan være vanskelig å holde rent. Et godt alternativ er Kebony gulvbord av furu, bøk eller ask, hvor celleveggen impregneres av en naturlig sampolymer. Smuss og væte trenger derfor ikke inn i treet, samtidig som det blir hardere og mer dimensjonsstabilt. Biopin er en av mange tyske produsenter med en rekke naturbaserte overflatebehandlingsmidler, hvorav de fleste bevarer treets diffusjonsegenskaper og antistatiske overflate. Særlig bør nevnes bivoks i flere fargenyanser. En stor fordel er at behandlingen ikke sprekker opp når panelet beveger seg.

Økologiske hus kan bygges på pilarer, for slik å begrense innhogget i naturen. Teknikken passer best for en litt enkel, modernistisk stil, og der det kan forankres i fjell. En bonus er at huset blir fritt for radon og fuktrisikoen reduseres. Vinterstid, når telen legger seg som et tett lokk over bakken, fungerer boligene våre som skorsteiner som trekker radongass ut av grunnen. En fordel er at vann- og avløpsrør ikke støpes ned.

Dette gir fleksibilitet, og kommende generasjoner slipper å ødelegge ei tett betongsåle hvis rørene må skiftes. Kledningen er selvsagt ubehandlet panel, som ikke trenger miljøbelastende maling eller beis. Kledning av sibirsk lerk, malmen furu, Thermowood eller Kebony, er varig og vedlikeholdsfri. Høyden fra bakken og opp til trepanel bør alltid være over 30 cm. Når det ytterste vedsjiktet oksideres, gir oksidasjonssjiktet en liten tilleggsbeskyttelse.

Sommerhogd tømmer inneholder mer sukker enn vinterhogd, noe som lettere gir fotfeste for fargeskadesoppene. Ligninverdiene i treet er også høyere om sommeren, lignin er som sjokolade for insektene. Tettvokst trevirke har en stor andel sommerved, som har sterkere cellevegger og lavere ligninverdier enn vårved. Som kriterium for langsom vekst regnes 10 årringer pr 25 mm. Toppkvalitets virke er tettvokst, vinterhogd og uskadd.

Økohus har naturmaterialer til isolasjon. Grana har lange fibre og er godt egnet til trefiberisolasjon. Her bør den sveitsiske produsenten Pavatex nevnes, som benytter treets eget lignin til bindemiddel i matter og harmløst silikat som brannhemmer.

Trefiberisolasjon er lite energikrevende å produsere, er hygroskopisk, og kan ved hjelp av kapillærsuget transportere vann på tvers av tyngdekraften. Fukt i isolasjonen vil derfor raskt bli drevet over mot kald side. Trakeidene, som er fibrene i bartre, har indre luftfylte hulrom. Dette medvirker til at isolasjonen er lite utsatt for konveksjon ved vindpåvirkning eller temperaturforskjeller. Luftlommene gjør så isolasjonen kan komprimeres godt, den gir derfor god varmekapasitet, lufttetthet og fuktutjevning. Ønskes økt reaksjonstid ved brann, er en mulighet å sette inn et lag treullplater, som er meget tungt antennelig. Treullplater er fine fuktregulatorer, og ypperlige for dynamisk ventilasjon.

Fordi det bygges inn luftlommer i konstruksjonen, isolerer massivtre-elementer nesten dobbelt så godt som en tilsvarende tykk tømmervegg, og nedkjølingstiden er fem til seks ganger bedre enn for vanlig isolerte vegger. Særlig ved vedfyring betyr varmelagringsevnen i rommet mye, da dette vil gi en jevnere temperatur over døgnet. Om sommeren gir massivtre tilsvarende et svalere inneklima. Veggene er hundre prosent kondensasjonssikre. Ved brann vil massivtre danne et beskyttende trekullsjikt, som virker som en for så vidt effektiv varmeisolator. Forkullingshastigheten, den hastigheten som forkullingssonen arbeider seg innover i trevirket med, er kun 35 mm pr time.

Ekte trehus domineres av treets gode egenskaper. Det meste av det som markedsføres som trehus i dag, domineres av kunstige materialer. Holz100 har utviklet en byggeteknikk i massivtre helt uten bruk av lim, spiker, plast og kjemikalier.
 
Holz100 konstruksjon.

Like revolusjonerende som den gang lafteteknikken kom til landet. Det har alle treets gode egenskaper; det er varmeregulerende, fuktregulerende, brannsikkert, robust, vedlikeholdsvennlig, antistatisk og ionestabiliserende, diffusjonsåpent og naturlig ”pustende”, nærmest avgassfritt, demper støy og romklang, har gode strålevernsegenskaper, er livfullt og eldes med patina. Binder store mengder CO2, blir til fornybar energi en gang om mange, mange hundre år. En ubrutt linje til naturen, måtte dette bli ditt hjem!

Les mer om diffusjonsåpne konstruksjoner:
Les mer om ventilasjon:
Les mer om ionebalansens betydning for innemiljøet:
Planter for innemiljøet:
Kronikk i Nationen:
Andre relevante artikler og hjemmesider:

Artikkelen er publisert i Nationen 05.01.2009.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.