Friday, November 18, 2016

Småhusliv trives i fellesskap

Av Ross Chapin. Opprinnelig artikkel her. Oversatt av Øyvind Holmstad.

Uansett hvor godt et hus er, om det eksisterer i et vakuum, fungerer det ikke. Det må være del av synergien i et levende nabolag. - Bill Struever, utvikler
Småhus får mye presse i disse dager. De fanger vår fantasi, pirrer vårt redeinstinkt, og oppmuntrer oss til å vurdere muligheten for å leve med mindre boliglån eller lavere leie. Presset mellom økonomi og et monokulturelt boligmarked tenker millenniere, single, voksne, barn og eldre, at smått er svaret — eller i det minste at "ikke så stort" er nøkkelen. Småhus-advokater hjelper oss med å raffinere hvordan vi kan leve stort i små rom, med smarte nedfellbare senger, under-trappa-lagring, nisjer, og alkover.

Å perfeksjonere det lille huset er imidlertid ikke nok.

Ben Brown fra PlaceMakers, som bodde i en 29 kvadratmeters Katrina Cottage, konkluderte med at småhusliv trenger en by eller en landsby. Han forteller at "dess mindre redet er, dess større er behovet for et balanserende fellesskap". Med små tettsittende hus kan hyttefeberen lett sette inn uten verandaer og hager å gå ut på, eller parken ved enden av kvartalet, eller det lokale kaffehuset - steder hvor man enkelt kan treffe andre.

Dumpet ned midt i en underavdeling av McMansions knyttet til resten av verden med bilveier, ville en Katrina Cottage synes absurd. Det ville vært få naboer rundt å prate med, siden de fleste av deres behov blir møtt bak deres storslagne inngangsdører.

Kontekst er alt: et lite hus er bedre i samværet med andre nabohus (som de med verandaer) og innenfor rekkevidde av gode offentlige steder å gå til, helst til fots eller på sykkel.


Relatert:
Bor man i et lommenabolag blir man automatisk del av en allmenning. Derfor er det også en fordel å tenke som en allmenninger eller "commoner". En meget god start for en ny vinkling på livet er David Bolliers bok "How to Think Like a Commoner", les mer på hjemmesida til boka.

Endringsagentens rolle

Nordmenn er svært individualistiske, og det kan derfor være vanskelig å få dem til å innse allmenningenes realiteter, eller at det finnes noe slikt som et lommenabolag. Enda vanskeligere blir det da selvsagt med tanken på at kimen til et lommenabolag kan finnes der de bor, og at man med litt nyorientering og masse kjærlighet sammen kan skape et inkluderende småskala fellesskap i en overdimensjonert verden.

Ønsker man endring er man en endringsagent. For å forstå hva dette innebærer har en av landets fremste endringsagenter, James Alexander Arnfinsen hos Levevei, påbegynt en essayserie om endringsagent-rollen. Tredje del i denne serien er trolig det beste som er skrevet om temaet på norsk!

Det er viktig å være klar over at feedbackprosesser også er nonlineære og kaotiske. Det er vanskelig å forutse hvordan en intervensjon vil slå ut, og det er ikke slik at virkning alltid følger årsak i en logisk rekkefølge. Dessuten vil feedback fra den eller de systemene man involverer seg i spille seg ut over lengre tidsrom. Alle de røde pilene i modellen over forsøker å antyde mengden av reaksjoner en gitt ytring eller handling kan trigge i de respektive sonene, men det er ikke slik at alt kommer på en gang. Det er dog en slags lovmessighet i at den mengde energi man “virvler opp” før eller siden vil slå tilbake på en selv og på systemet forøvrig (i positiv og negativ forstand). - James Alexander Arnfinsen, endringsagent
- Good Group Tip. Craig Freshleys gruppetips er alltid en fryd å lese, og en kilde til selvransakelse. Man kan abonnere på dem, slik at man får en epost hver gang et nytt tips dukker opp.

Hos VD.

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...