Skip to main content

Hva skal vi ofre?

I går (2011) snakket jeg med en ingeniør i Eidsiva og vi kom så vidt inn på atomulykka i Japan. Dette fikk ham inn på at skal vi komme bort fra kjernekraft må vi nok regne med å ofre noe, og han nevnte spesifikt vindkraftprosjektet på Totenåsen. Dessverre er det et faktum at vi allerede har ofret nok natur på konsumerismens alter.

-Flickr.
In the thesis proposed here, a major component of human physiological and psychological wellbeing is directly attributable to biophilic effects from the environment. Therefore, quality of life depends upon the presence of those very special mathematical properties. Since a major factor of Biophilia requires having intimate contact with natural forms, then saving the natural environment becomes a priority that is distinct from the usual arguments for conservation. Up until now, Western conservationists have argued that saving the environment is necessary to maintain biodiversity, which is an explicit benefit for the biosphere and an implicit benefit for humankind. I am arguing that the natural environment has immediate benefits to our health, so that saving it provides not an implicit, but an explicit benefit for humankind. - Life and the Geometry of the Environment, av Nikos A. Salingaros
Noe han ikke nevnte var det andre alternativet, nemlig å ofre vår energisløsende livsstil. Kretsløpsøkonomien må, i motsetning til økonomisk globalisme, bygges opp av så små sirkler som mulig. En som tar skikkelig fatt i dette spørsmålet er Terje Bongard i sin nye bok Det biologiske mennesket, med utgangspunkt i menneskelig adferdsbiologi. Hva ellers skal man kunne ta utgangspunkt i?

Men det hjelper lite å endre egen atferd, det er samfunnsdesignet som helhet som må endres. Som enkeltindivid er man hjelpeløs, og man risikerer å slite seg ut og miste motet i sine bestrebelser. Det verste er allikevel at man ved idealistiske initiativ risikerer at "haukene" profiterer på "duene", slik at situasjonen totalt sett forverres.
Alle kan ikke bli enige om å være duer, hvis det ikke samtidig blir forbudt å være hauk. Det må bli likt for alle med en gang. - Terje Bongard, Det biologiske mennesket, side 306
Videre lesning:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.