Skip to main content

Hva skal vi ofre?

I går (2011) snakket jeg med en ingeniør i Eidsiva og vi kom så vidt inn på atomulykka i Japan. Dette fikk ham inn på at skal vi komme bort fra kjernekraft må vi nok regne med å ofre noe, og han nevnte spesifikt vindkraftprosjektet på Totenåsen. Dessverre er det et faktum at vi allerede har ofret nok natur på konsumerismens alter.

-Flickr.
In the thesis proposed here, a major component of human physiological and psychological wellbeing is directly attributable to biophilic effects from the environment. Therefore, quality of life depends upon the presence of those very special mathematical properties. Since a major factor of Biophilia requires having intimate contact with natural forms, then saving the natural environment becomes a priority that is distinct from the usual arguments for conservation. Up until now, Western conservationists have argued that saving the environment is necessary to maintain biodiversity, which is an explicit benefit for the biosphere and an implicit benefit for humankind. I am arguing that the natural environment has immediate benefits to our health, so that saving it provides not an implicit, but an explicit benefit for humankind. - Life and the Geometry of the Environment, av Nikos A. Salingaros
Noe han ikke nevnte var det andre alternativet, nemlig å ofre vår energisløsende livsstil. Kretsløpsøkonomien må, i motsetning til økonomisk globalisme, bygges opp av så små sirkler som mulig. En som tar skikkelig fatt i dette spørsmålet er Terje Bongard i sin nye bok Det biologiske mennesket, med utgangspunkt i menneskelig adferdsbiologi. Hva ellers skal man kunne ta utgangspunkt i?

Men det hjelper lite å endre egen atferd, det er samfunnsdesignet som helhet som må endres. Som enkeltindivid er man hjelpeløs, og man risikerer å slite seg ut og miste motet i sine bestrebelser. Det verste er allikevel at man ved idealistiske initiativ risikerer at "haukene" profiterer på "duene", slik at situasjonen totalt sett forverres.
Alle kan ikke bli enige om å være duer, hvis det ikke samtidig blir forbudt å være hauk. Det må bli likt for alle med en gang. - Terje Bongard, Det biologiske mennesket, side 306
Videre lesning:

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!