Skip to main content

Markedsliberalisme = Highway to Hell

Kommentar:
“Teorien bag NPM er, at mennesket er et socialt isoleret individ, der konstant er på jagt efter at opfylde sine egne behov. Indførelsen af NPM var dermed et opgør med det solidariske og kollektive menneskesyn, der indtil da havde været dominerende i velfærdssystemet.”
At mennesket er et sosialt isolert individ i et massesamfunn, lik det moderne samfunn, er helt korrekt. I et massesamfunn velger enkeltindividet å benytte seg av utgruppe-strategiene i handikapp-prinsippet, lansert av den israelske vitenskapsmannen Amotz Zahavi i 1975. Teorien, som representerer fullendelsen av Darwins teori, han slet med disse spørsmålene uten å finne svar, har sitt utgangspunkt i et 40-årig studie av den sosiale flokkfuglen araberskriketrost i Negevørkenen.
Amotz Zahavi sammen med araberskriketrostene sine i Negevørkenen.
Mennesket er nokså unikt, da vår avanserte hjerne er tilpasset å benytte både ut- og inngruppe-strategier, avhengig av setting. Andre dyr benytter enten det ene eller det andre, representert ved hhv. atlaskgartner og araberskriketrost i boka “Det biologiske mennesket”.

Å tro at mennesket kun er et utgruppe-vesen, slik man gjør det innen markedsliberalismen, for så å bygge et utgruppe-samfunn, er for å si det forsiktig å bygge vår sivilisasjons “Highway to Hell”.

Det er frustrerende å se denne utviklingen mot et stadig mer ekstremt massesamfunn, når Bongard tilbød oss å utrede en modell for et inngruppe-samfunn, hvor vi kan dyrke de positive kreftene i handikapp-prinsippet, mot at vi ga ham i overkant av 50 millioner til forskningsprosjektet MEDOSS.

Med InnGruppe-Demokratiet (IGD) vil vi se noe mer enn en partnerskapsstat, slik Michel Bauwens og P2P-Foundation arbeider for, men vi vil se en oppløsning av staten i allmenningheten. Dette er sann frihet!

– Towards a Partner State: Elements for a Commons Transition
Markedsliberalistene forstår ikke at skal vår sivilisasjon overleve må vi satse på evolusjonens fjerde lag, hvor inngruppe-strategiene i handikapp-prinsippet befinner seg.

 Inngruppestrategier er strategier som kan bygge opp et raushets-bilde av oss selv, som framsnakking, generøsitet, omsorg for de svake, samarbeidsvilje, offervilje etc. Strategier vi benytter oss av når vi blir sett av inngruppa, jmfr. alfa-paret i araberskriketrostflokken, som tvangsforer troster av lavere rang i flokkens påsyn.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?