Skip to main content

Černínská Street

In Prague, receiving 8 million tourists a year, you can still find gems almost without tourists, like wonderful Černínská Street.

-Wikimedia.

No cars = happy children!

By the way, Praguans love children. Older and younger stop for talking with your child everywhere, giving them cakes and gifts.

If you leave an empty stroller on the street it takes less than five minutes for a police patrol to come searching for the parents. 

Prague is a very clean city, much cleaner than Oslo.

-Wikimedia.
Černínská Street is a tiny narrow street that joins the New World Street with Loretánské Square. This street will take you to the Czernin Palace - Černínský Palace, today, the seat of the Ministry of Foreign Affairs. The street is about 190 meters long and originally, from 18th century up until 1851 it was called the Rear New World.

The name today is derived from the above mentioned Czernin Palace, built between 1669 - 1697 by Hurprecht Czernin of Chudenice, a member of one of the oldest families in Bohemia. According to the legend the name Czernin might have been derived from the Czech word “černý” - black. Black as the black fireplace, behind which a small boy from the noble family was hidden when his whole family was murdered.

The Palace was built according to the plans by Italian architect Francesco Caratti. The Palace housed a famous picture gallery, later, in 1742 it was looted by the French and bombed by the Prussians. It  served as a shelter for the poor, but also was the site of a gala ball organized at the occasion of the coronation of Leopold II.

Černínská Street is a narrow street surrounded by walls which separate it from gardens - on the Western side from the Czernin Palace garden and on the Eastern side from the garden of the Capuchin monastery. On your strolls in Prague, walking up this street certainly should not be missed on your walk to Prague Castle.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?