Skip to main content

Social Capital

-Flickr.
The medicine – which the citizenry itself seems to be administering to Greek society – is the sum of all the bonds of collaboration, trustworthiness, solidarity and mutual aid that are developed during collective (mainly voluntary) initiatives. These bonds enable people to work together, learn from each other and build what is known as social capital. According to Robert Putnam’s widely quoted description, social capital refers to ‘the connections among individuals – social networks and the norms of reciprocity and trustworthiness that arise from them’ and is the fundamental ingredient of a healthy civil society. Yannis Theocharis
Unfortunately both capitalism and the current form of welfare state sucks the social capital out of people. Still, the worst threat to people's social capital is the current form of city planning and architecture.
Today, 2,400 years later, social research agrees that civic skills advance democratic values: the more knowledgeable citizens are about civic principles, and the more they participate in voluntary and community-based initiatives, the more likely they are to support democratic values – starting with tolerance in others.Yannis Theocharis
The irony is that the ALL-EMBRACING Norwegian welfare state more and more cripples civil society and hence threatens democratic values.
One of the long-standing findings of social research is the long-term and defining impact of participation in extracurricular and voluntary associations during childhood on civic engagement. Injecting civic education into schools, participating in voluntary associations and engaging in community service programmes that combine community outreach allow children and young adults to develop participatory skills and an interest in and concern about the general welfare. Although civic skills are already part of the school curriculum in Greece (though only once, at 3rd grade), much more can be done on the institutional, community and individual levels, especially when the social fabric is under such strain and the formal institutional structure is highly dysfunctional. Yannis Theocharis
This can hardly take place within a modernist city, but it can fully unfold in a Village Town!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?