Skip to main content

Introvert Liberation, by Vera Bradova (Introvert frigjøring)

Let’s face it: extroverts have taken over. Highly represented among the egos who have pushed the excesses of modernity on the rest of us, they wage war on peace and quiet, war on silence, war on darkness. They push speed and razzle-dazzle, playing havoc with our senses. - Vera Bradova

Introduction in Norwegian


Dette er en artikkel jeg første gang publiserte her på Permaliv i 2012, av Vera Bradova, en av mine gode alexandrinske venner og en av de kvinner jeg beundrer mest, med røtter i Ungarn. Det er nå tid for å hente den fram igjen, da Elin Ørjaseter nylig har publisert et flott bidrag om introversjon: Oppreising for de innadvendte (oppfølging herher og her)

Forståelsen for introversjon må styrkes, og vi introverte må få en mye tydeligere stemme i samfunnsdebatten. I dag opplever vi dessverre både å bli latterliggjort og sykeliggjort, og et introvert adferdsmønster er ikke på noen måte godtatt. På mange måter er vi våre dagers spedalske, dette på tross av at vi er i flertall i samfunnet.

Selv velger jeg å sammenligne oss introverte med laven på trærne, vi sykner hen og forsvinner når noe er galt i omgivelsene, likesom laven er det første som sykner og dør ved luftforurensning. Dette fordi vi har et mye sterkere utviklet sanseapparat enn de ekstroverte, en sanseopplevelse oppleves mangfoldige ganger sterkere av en introvert enn av en ekstrovert, på godt og ondt. I vår moderne verden dessverre stadig mer på ondt. Noe som reflekteres i psykiatrien.

Introverte er lik laven på trærne, vi sykner hen og forsvinner når noe er galt i omgivelsene. Foto: Mehmet Karatay

Bradova sin artikkel er personlig, opplysende og stimulerende, en inspirasjon til en introvert frigjøringskamp også i Norge.

Introduction in English


I'm proud to re-post this excellent piece by Vera Bradova on my blog. It opened my eyes to why the earth is on the brink of collapse, the basic problem is extrovert people. Extroverts know no limits, and they feel no responsibility to fellow man and nature. These are the people who keep their neighbors awakened in night with loud music and parties, they fill up their gardens with disturbing lights, they drive fast and furious. They are the starchitects, our politicians and the leaders of the corporations. They know how to get all the attention, to outmaneuver the introverts, and worst of all, we are genetically programmed to vote for and hang around the extroverts. Only super-egos rule the world!

This in spite of that the extroverts are a minority. And as they have the definition power they try to label introversion as a sickness. We introverts should not tolerate this oppression anymore. It's time for the introverts to take over the world. We are the only hope for the future of humanity!

Originally published on Leaving Babylon.

Introvert Liberation

Introversion — along with its cousins sensitivity, seriousness, and shyness — is now a second class personality trait, somewhere between a disappointment and a pathology. – Susan Cain
Remember the heady days when we non-smokers finally stood up for ourselves and our way in the world? Once we linked together in awareness, once we began to empower one another and to affirm our boundaries toward smokers and their inconsiderate, stinky, illness-promoting behaviors, the world changed. I believe we are now at another such momentous juncture: introverts rising!

For too long have we been relegated to second class molluscs in the extroverts’ oyster-world. They are the ones catered to, celebrated and accommodated; we, on the other hand, are mostly invisible, sometimes ridiculed, and always expected to adapt, to assimilate, to come out of our shells, to get better at extroverting so we can blend in.

But our day has arrived. We are half! We now know that introverts comprise slightly more than 50% of the population. The stats may even edge upwards as more introverts come out of the closet. We are not some small, socially impaired minority of wallflowers and geeky recluses. The socially impaired ones are the extroverts, if you ask me in my high dudgeon, who can’t seem to get that fast talking without pauses is a royal pain, who are oblivious to the needs of half of their fellows, who not only talk too much but say too little, listen poorly, and ignore signs of distress in those who would like to have a word in edgewise. And that’s only the beginning of my shit list. Say… wasn’t it reckless extroverts who gave us the 2008 financial collapse?

Just the other day, I realized who stole my beloved fireworks. When I was growing up, the magic of the swoosh and pop then the sudden bloom of color in the night sky never failed to take my breath away. Fast forward to America: the colors and shapes are even more magnificent, the bloom morphs from one color to another… what a delight. Until I get close, get battered by the cannonade of rat-a-tat-tat boom-flash-flash-flash-boom that sends birds, dogs, cats and introverts fleeing, if not for their lives, then for their sanity. Another lovely bit of my world, trampled by the heavy hooves of the extrovert herd.

Let’s face it: extroverts have taken over. Highly represented among the egos who have pushed the excesses of modernity on the rest of us, they wage war on peace and quiet, war on silence, war on darkness. They push speed and razzle-dazzle, playing havoc with our senses. And how much of the assault on nature is really carried forward by the extroverts’ overly ambitious and aggressive ways of dealing with the obstacles they encounter? How many problems of industrial civilization are due to the extroverts’ tendency to act now and think about it later, if at all? How much has privileging extroversion along with the relentless promotion of rapturous gregariousness and compulsory optimism cost us all in health, authenticity, and integrity?

Extroverts’ hunger for more and more stimulation is depriving the rest of us of our accustomed ways of gathering energy amidst tranquility, amidst solitude. They’ve been killing “our world,” and we won’t put up with it any more!

Resources


The Atlantic published an article in 2003 that garnered its author, Jonathan Rauch, more letters from readers than anything else he’s ever published. It provided the first spark.

Also interesting, the Top Ten Myths about Introverts.

A quick free test for introversion/extroversion that also pegs your Myers-Briggs type.

There are several books out worth reading, none heavily recommended, but each imparting an important message. Psychologist Laurie Helgoe went to the trouble of digging up the results of the best, most recent, randomized, large group studies identifying introversion. The first group came in at 50.7%, the next at 57%. Her book, Introvert Power, is worth checking out just for that chapter alone.

Quiet by Susan Cain contains lots of research, and a scary chapter on the cult of extroversion promoted by the likes of Tony Robbins seminars, the Harvard Business School, and evangelical megachurches. Yup, dontcha know, extroverts are God’s and capitalists’ favorite people!


Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…