Skip to main content

Bongard om samfunnslønn

Fra diskusjonstråd med humanetolog, (tidligere) samfunnsdebattant og forfatter Terje Bongard. Utgangspunktet er mitt lille innlegg "Min New Deal".

Bongard:

Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk.

Holmstad:

Tro hvorfor Bongard foretrekker begrepet "samfunnslønn"? Er det fordi borgerlønn henspiller til borgerskapet? Noen som har formeninger om dette?

Når det gjelder samfunnslønnen har jeg her misforstått grundig, var sikker på at denne skulle fordeles med utgangspunkt i økosystemtjenestene. Samfunnslønnen skal jo også bestemmes demokratisk, men hva skal den ta utgangspunkt i da? Skal denne være så stor vi ønsker, men så skal vi regulere forbruk ut fra hvor stor belastning forskjellige typer forbruk har? Slik at man kan bruke så mye man ønsker på f.eks. thaimassasje, som jeg antar har et ekstremt lite økologisk fotavtrykk, mens f.eks. en flytur til Maldivene koster 10 årslønner?

Takknemlig for synspunkter som bedre kan hjelpe meg til å forstå Bongards løsninger.

Bongard:

Ja, samfunnslønn brukes av venstresida, men er OK for høyresida også. Dermed færre muligheter for å produsere unødige uenigheter... og ja, samfunnslønna har sin basis slik du skisserer. Formuleringen din øverst var for direkte, og kunne misforstås: Fordel økosystemtjenestene demokratisk. Men veien å gå er slik du beskriver: Prissett dem ut fra samfunnslønna.

Holmstad:

Da var jeg ikke på villspor allikevel, bare at man bør vektlegge sterkere prissettingen av økosystemtjenestene. Dette blir slik Nathan Lewis skisserer det i sin øko-tekniske sivilisasjon:
"Instead of “things” — giant houses, our big suburban backyards, multiple automobiles, pools, vacation houses, boats, etc. — we are more interested in “experiences.”" 
En herlig verden hvor man kan velte seg i thaimassasje og slipper å misunne naboen for hans nye porsche eller høre på skrytet over hvor deilig de hadde det på luksushotellet på Maldivene. Eller i det minste vite at de måtte ofre 20 år med vidunderlige erfaringer for en slik meningsløs tur.

Ellers bør kanskje lærdommen være at man benytter borgerlønn hvis man diskuterer med noen fra høyresida, da dette begrepet henspiller til Høyres selveierdemokrati.

Personlig har jeg dog ikke mye til overs for Høyres selveierdemokrati etter å ha blitt skviset ut av familiebedriften, hvor jeg har slitt vettet av meg.

Bongards selveierdemokrati ville beskyttet meg fra å bli fornedret på denne måten, og at personer med karakteravvik uten evne til å legge restriksjoner på seg selv, kan få herje fritt og rive i filler familier, bedrifter og selve samfunnslimet.

************

Må innrømme jeg fremdeles er litt begrepsforvirret. Selv er jeg nok litt borgerlig, og liker derfor godt begrepet borgerlønn, som en lønn borgerne i RID-fellesskapet har avgjort demokratisk. Men andre legger sikkert annet i begrepet, slik at samfunnslønn, i alle fall på nåværende tidspunkt, kan virke mer samlende.

Å nyte livet framfor å kjøpe ting er kjernen i Bongards selveierdemokrati.

(Picnic, 1870s.)

Relatert


Comments

  1. Endelig har jeg forstått forskjellen på borgerlønn og samfunnslønn!

    "Takk for svar! Bongard foretrekker at vi benytter begrepet samfunnslønn, da han mener dette er mer samlende. Men så mener da Bongard også at dette skal være lønn for samfunnsinnsats, som del av et nytt økonomisk demokrati, og ikke noe man kun mottar i egenskap av å være borger. Så slik sett blir det en vesensforskjell på samfunnslønn og borgerlønn!"

    https://forskning.no/luftfart-transport/nordmenn-vil-ikke-slutte-a-fly-selv-om-vi-vet-det-skader-miljoet/1190622#comment-3992971750

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…