 |
| Beroligende kaos. -Wikimedia. |
Lurte litt på hvor jeg skulle dele dagens bilder fra min lille vandring etter Olterudelva, men så kom jeg til at de passer godt her i "Hårdåg i engen", hvor jeg vil avslutte vår niende utgave av denne serien med et lite skogsbad eller Shinrin Yoku, som det heter på japansk, nede i Olteruddalen. For det er jo slik at fra tid til annen våger jeg meg ut av våningshuset, og da tar jeg kjempefart oppe fra låvegrava og hopper over pumpehuset, slik at jeg havner nede i skogen i Stysjin, som skogteigen rett på andre sida av vegen heter.
Har tenkt på at egentlig er Grythengen like viktig for Mjøslandet, som Hovinsholm gård ytterst på Helgøya. For det er ikke størrelsen det kommer an på, men innholdet, og Grythengen er like viktig for kulturelva vår fra Tjuvåsen, som Hovinsholm gård er for Helgøya.
Nå er enga mi ødelagt, ja den er rett og slett banket ihjel. Er det ikke pussig, at jeg, som er den eneste som forstår og elsker hva her var og er, er den som må reise herfra? Aldri kan noen ta min og enga mi sin plass etter elva vår, på samme vis som aldri vil noen kunne ta Ansel Adams plass for Yosemite National Park.
“That first impression of the valley—white water, azaleas, cool fir caverns, tall pines and stolid oaks, cliffs rising to undreamed-of heights, the poignant sounds and smells of the Sierra…was a culmination of experience so intense as to be almost painful. From that day in 1916, my life has been colored and modulated by the great earth gesture of the Sierra.” – Ansel Adams
Akkurat slik kjenner jeg det når jeg står nede på Bilitt eller oppe på Neshøgda, og skuer opp mot kulturelva mi, der hun kaster seg så vilt ned fra Tjuvåsen.
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
Det var vel omtrent en halvtime jeg gikk etter elva i Grythengen sammen med min a7III og Tamron 28-75 mm. Litt honky-tonk - fotografering, en slags meditasjon. Men hva er konsekvensene av at himmelengene har gått tapt? Dette kan det være interessant å fundere litt over til elvas klukking:
1) Kulturelva vår kan aldri bli ei kulturelv igjen.
2) Uten Tjuvåselva som ei levende kulturelv, kan ikke Tjuvåskampen bli Totens symbolske Stetind.
3) Husmannstroen, himmelengene og kulturelva vår er en hellig treenighet, hvor den ene ikke kan eksistere uten den andre. Derfor har ikke Mjøslandet lenger noen tro, vi har blitt troløse.
4) Et av Nord-Europas mektigste kulturlandskap har gått tapt, i aksen Furnesfjorden - Helgøya - Østhøgda. For uten sine høylys er dette landskapsbildet intet!
5) Våre barn er uten framtid, håp og mening, da de har tapt sine røtter og sitt landskap.
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Håper du fikk renset sjelen en smule i vårt lille skogsbad etter elva vår fra sagnomsuste Tjuvåsen:-) -Wikimedia. |
 |
| Kaninene fikk lov til å tilbringe søndagen i det fri i dag, noe de syntes å trives med. -Wikimedia. |
 |
| Mellom stuevinduet i Grythengen og kjøkkenvinduet i Holmstadengen er det blikkontakt, og når jeg sitter i sofaen i finstua får jeg tidvis en følelse av at vår apostel sitter der oppe på kjøkkenkrakken og skuer nedover grenda han i sin tid frelste, med øynene fulle av tårer. Slik Jesus gråt over Jerusalem, i et av våre mest kjente og kjære bedehusmotiv. -Wikimedia. |
Ha, endelig litt solid støtte i PermaLivs pågående kamp mot Martin Luther og hans reduksjonistiske syn på det hellige, fra selveste Karsten Isachsen! Husker jeg var og hørte mannen på Ynglingen på Gjøvik i sin tid, og dette gjorde inntrykk. Var vel omtrent som å lytte til vår apostel, tenker jeg.
Av Karsten Isachsen.
Det at noe er hellig
For en tid siden møtte jeg en prest for en religion i det fjerne Østen. Han var for første gang i Europa. Han hadde vel knapt hørt om kristendommen. Det var en glede å møte ham, for da han steg inn i rommet, brakte han med seg en atmosfære av godhet og vennlighet. Han var et menneske som hver dag bruker mange timer til stillhet, meditasjon og bønn. (Slik vi skulle gjort det her i enga vår.) Det preget mannen.
Vi samtalte i en time. Jeg spurte ham hva som slo ham i øynene som den største forskjellen mellom det religiøse og kulturelle livet i Østen og Vesten. Hans svar dreide seg om ett ord: Det hellige.
I Østen, sa han, har vi alminnelige dager og steder og slekter og bøker. Og så har vi hellige dager og steder og slekter og bøker. Livet består av to typer begivenheter: De hellige og de alminnelige. Begge er like selvsagte og naturlige for oss. Det at noe er hellig legger en dimensjon til livet og gjør tilværelsen rikere. Det blir høyere under taket og romsligere mennesker imellom.
Etter å ha reist 14 dager i Europa oppdager jeg at dere ser det helt motsatt. Det at noe er hellig, gjør visst for dere livet smalt og trangt og lavt under taket. Derfor har dere sagt til hverandre: La oss rive det hellige vekk, slå det overende, som en saneringsmoden gammel bygning. Bare vi blir kvitt dette snakket om det hellige, så kan vi få armslag og bli frie mennesker og utfolde oss som vi vil. Men jeg spør deg, sa presten, er ditt folk endelig blitt frie, lykkelige og glade mennesker?
Det farlige for det menneske som ikke kneler for noe er at han etterhvert vil tro at han er det øverste menneske og tilværelsens midtpunkt. Det er en farlig og usunn holdning. Man må ofte få et perspektiv, en avstand til tingene, for å skjelne klart. Jeg tror vismannen fra Østen så noe ganske klart og tydelig: Når vi i vår kultur, i vårt land, kaster vrak på talen om Gud, det evige og det hellige, fordi vi ikke synes vi forstår og rår med en slik tanke, så forarmes vi.
- Livsglede, 2. februar, s. 58
 |
| Stopp den pro-aktive aggresjonen mot store og lille Frøya! Vi er her i himmelenga vår nå, eller Grythølet, som det har blitt, grunnet ei grusom, pro-aktivt ond covert-høne i kvasi-lommetunet vårt på Gjøvik. Hun rett og slett beit biter av oss! Pussig hvordan noen kan bli så rasende, bare fordi noen ønsker å leve i en lommekrok? Men ingen ønsker at vi skal leve i ei grytheng heller. Og nå er vi fanget her, men vi får gjøre det beste utav denne tiden og forsøke å fange hva som er igjen av hva her var. -GP. -Flickr. |
Erik Tunstad har en meget interessant artikkel om aggresjon, hvor PermaLiv kommenterte følgende:
"Ja, og vi er "snille" mot de som ligner oss selv, mot inngruppa. Ellers tror jeg det er vel så mye proaktiv aggresjon i dag, som før, bare det at nå er den lovregulert, til fordel for de proaktivt aggressive. Bare se til Frøya, øya til kjærlighetsgudinnen vår. TrønderEnergi viser en voldsom proaktiv aggresjon mot denne lille, vakre øya, støttet av politi og myndigheter. Hvor de møtes av reaktiv aggresjon av de som elsker Frøya, som de proaktivt aggressive kaller primitiv, fordi den er impulsiv. Mens de virkelig onde, i næringslivet og politikken, fortsetter ufortrødent og kynisk likegyldige videre, med sin proaktive vold og aggresjon mot vårt engang så kjære fedreland."
 |
| "Den brennende tornebusk" Forunderlig, slik har enga vår ligget her på kanten av Grythe-platået siden tidenes morgen, lik en liten satellitt til modergården Grythe, slik månen er det til jorda. Hvem kunne tenke seg å forstyrre månen? Månen har sin gjerning for livet på jorda. Dette hadde himmelenga vår også! -Wikimedia. |
His great theme is the tendency of the modern state to absorb all social functions and reduce the people to an aggregate of unconnected individuals. Nisbet argues that the state justifies this as a process that supposedly liberates individuals from parochial oppression. But Nisbet saw the state as depriving individuals of a connection to a community, of a place to stand from which to exercise their freedom—so that ultimately freedom becomes useless. The free and equal individual created by the modern state turns out to be its victim. - James KalbTenk det, som fritt og likestilt individ skapt av den moderne staten, endte jeg opp som skammingen i engen, helt uten ære, mening og livsgjerning!
In opposition to the state, Nisbet places the institutions of civil society: family, church, local community, cultural groups, and voluntary associations in general. It is these institutions in which the meaningful self-chosen activity that constitutes freedom finds a home. Nisbet saw the expansion of the state as weakening these organs of civil society for generations. As civil institutions weaken, individuals will be left adrift in the wilderness of modern social life, and will have to appeal to the state to provide a replacement for the home they have lost. - James KalbHer i grenda til Totenåsens apostel har alle institusjoner smuldret vekk, hvor jeg som individ driver vilkårsløst omkring i det det moderne livets villnis, og tvinges til å appellere til den store Statan, som en erstatning for det hjemmet jeg har mistet.
That disastrous downward spiral is central to the evil conservatives hope to alleviate, and it has only worsened since Nisbet’s death in 1996. No one treats the problem of cultural decline more acutely than he did, and anyone who wants to understand our situation today needs to read him. He is very helpful, for example, in understanding the relationships between war, the growth of the state, and social breakdown. - James Kalb"Den katastrofale nedadgående spiralen..." Ja, i sannhet, en katastrofal nedadgående spiral, slik beskriver Kalb vår "vidunderlige, nye verden". Og aller, aller hardest rammet av denne spiralen, er store og lille Frøya😒😓😔😕😖😞😟😠😡😢😣😤😥😦😧😨😩😪😫😬😭😮😯😰😱😲😳😴😵😶 Slik kjennes det å leve i lille Frøya...
- Remembering Robert Nisbet
 |
| Her gikk Totenåsens apostel forbi annenhver dag, og han slo nok titt og ofte av en prat med min oldefar, ikke kun om vår lokale, autonome åstro, men også om husmannstroens lokale, autonome teknologi og levesett. -Wikimedia. |
This lack makes it harder to use Nisbet to think about our overall situation in an orderly way. He speaks of the need for a new laissez-faire that would emphasize the autonomy of social groups such as family, church, and locality rather than individuals. It’s hard to see why he didn’t connect this with subsidiarity, an established concept that proposes carrying on social activities as locally as possible with support only when needed from higher-order communities. Possibly he was put off by its connection to Catholic social thought. - James KalbEller til husmannstroens tankegang. For jeg tror vår apostel ønsket å vise oss hvordan vi skulle leve her i grenda, med sitt forbilde i enga si. Derfor er vi som lever her i dag, forpliktet til å leve så tett opp mot slik vår apostel levde, som mulig.
 |
| Kunne vi enda fått lov til å leve her i fred, i mørket, i stillheten, sammen med klukkinga fra elva vår og den stille meditasjonen over husmannstroen, bak Toten-arden til tippoldefar. -Wikimedia. |
Reaching 9 miles a day can be challenging: walking that much does require time. I don't rely only on my walks / hikes to reach it, I do almost everything by foot: I don't take the elevator, I walk to the grocery store, I even walk the hallway while reading at home. - Adrian
Å gå er sant framskritt! Vår apostel gikk og gikk og gikk, på selvslåtte lærstøvler med trenagler i. Det var da vi sluttet å gå at vi tok fatt på vår katastrofale, nedadgående spiral.
Denne dama er dyktig! Ikke minst talte bildet av det siste eplet til meg, som du kan se her, hvor jeg kjenner meg akkurat som dette eplet, jeg henger på, som den siste av den djupe grenda, men er dømt til å falle av, da grenda har blomstret av.
 |
| Jeg tror M.J. Dahl ville satt pris på denne snøkvinnen, var han kommet gående her etter gamlevegen i sin tid, da han var en skøyer med et stort hjerte, i likhet med henne. Men hadde han fått vite at hun som har laget henne, ikke kan få fortsette å virke her i himmelenga, som bærer av husmannstroen, denne troen han kom med til våre forfedre, ville han brutt sammen i bunnløs, kultur-økologisk sorg, og aldri igjen ville et smil vistes på hans lepper. -Wikimedia. |
 |
| Snøkvinnen ved gamlevegen. -Wikimedia. |
 |
| Et sterkt trekløver! -GP. -Flickr. |
Jerry Salyer har laget til en god anmeldelse av Kalbs bok.
Salyer skriver:
Neutral though the social machine purports to be, it inevitably exhibits de facto preferences. Those motivated solely by individualistic appetites for “career, consumption, and diversion” fit the machine’s operation far more neatly than do those trying to live by complex and demanding traditions. In the short run, at least, it is much simpler to satisfy the self-absorbed hedonist of a brave new world than the man with deep attachments to a religion, family, homeland, and culture. From the point of view of the globalist technocrat, the desire for stuff is much simpler to satisfy than the desire for a particular way of life lived in a particular community.
"Those motivated solely by individualistic appetites for “career, consumption, and diversion” fit the machine’s operation far more neatly than do those trying to live by complex and demanding traditions."
Ja, akkurat slik var det for meg, hvor mine tidligere med-aksjonærer i min bedrift lever utelukkende for karrière og konsum, mens jeg så meg selv som del av en lang og ærefull industri-elvetradisjon, som jeg hadde gitt alt for. Men jeg passet ikke inn i deres maskin, og heller ikke i samfunnets maskin, derfor måtte jeg ekskluderes, både av dem, av slekta og av storsamfunnet, slik at samfunnsmaskineriet kunne kakle og gå videre, uten sand i maskineriet, som tradisjoner og tradisjonalister jo er.
"In the short run, at least, it is much simpler to satisfy the self-absorbed hedonist of a brave new world than the man with deep attachments to a religion, family, homeland, and culture."
Igjen, tatt på kornet! Jeg ble kastet ut av min bedrift etter en skitur en vinterkveld, av en selvabsorbert hedonist av vår vidunderlige nye verden, med beskjed om å komme meg ut av den bobla jeg lever i. Men i følge Kalb er det han som lever i ei boble, ja, ei stor boble som nå har oppslukt hele verden, men på tross av dette er denne vidunderlig-nye-verden-bobla til slutt dømt til å sprekke, proklamerer Kalb, og da går vi alle på en kjempesmell!
In fact inclusiveness destroys community by reducing the importance of personal ties, making us interchangeable with others and making our goals as much a matter of individual choice as possible. There is nothing special to distinguish shoppers at a shopping mall from each other, so there are no divisions among them. They do not constitute a community, however, because there is nothing that brings them together other than a common interest in acquiring consumer goods. Each has come for his own purposes. They have very few positive duties toward each other and they could just as easily be somewhere else, if they found some minor advantage in doing so. - James Kalb
Ja, tenk det, nå finnes ikke lenger noen som helst forskjell på bedehusgrenda og -slekta på Toten, og CC Gjøvik. Det er over hodet ingen forskjell på å være her i himmelenga mi, hvor Johan, Even Helmer og Klaus i sin tid sammensverget på å gjøre dette til ei kristen grend, og endelig ei husmannstroende grend, og å være på CC Gjøvik. Vi har alle blitt fullstendig inkluderte, derfor måtte jeg og himmelenga mi ekskluderes. Alt er nå individuelt valg, da vi kom tilbake hit var det ingen som gledet seg, heller tvert imot, fordi vi er alle utskiftbare med andre, vi er kun deler i maskineriet, og definitivt ikke kulturbærere og historiemalere, arvtakere av våre forfedre og dere tradisjoner og kultur. Her er ikke lenger fnugg av fellesskap, og det er ingenting som bringer oss sammen, annet enn anskaffelsen av forbruksvarer. Så var det da heller intet annet fyrsteparet hadde interesse av å samtale om. Biler, hytter, reiser og I phone'er er det eneste som gjelder. Enhver er her for sine egne formål, vi har ingen felles, levende guder eller tradisjoner tilbake. Her er svært få positive plikter overfor hverandre, hvis noen overhodet?
Salyer konkluderer:
The only people who belong in the godless and nationless unity envisaged by John Lennon’s “Imagine,” then, are narcissistic consumers.
Ja, sannelig, her gjelder det bare å komme seg vekk og gjemme seg bort, og fokusere på å overleve, for verden har gått fullstendig av skaftet!
 |
| Lille Frøya! Da skodda kom mens jeg dreiv og ryddet snø, stakk jeg inn etter kameraet og tok et bilde, fordi man får slik en myk bakgrunn. -Wikimedia. |
Vi er mange som føler at det samfunnet vi nå befinner oss i bryter med det vi innerst inne kjenner er rett. Var det riktig å ofre hubroens mangetusenårige leveområde på Sørmarkfjellet for at Trønder Energi og Stadtwerke München skulle bli litt rikere og «grønnere»? Var det virkelig nødvendig å ofre Fosen og samenes viktige reinbeiteområde for å skape kortsiktig gevinst for noen få? Står det virkelig så ille til med landets politiske ledelse at man må ofre den vakre øya Frøya for å tyne ut noen få TWh såkalt «grønn kraft» når det gir en hel øyregion et industripreg de ikke ønsker seg? - Alette Sandvik & Hege Loholt
På mange vis er Grythengen lille Frøya, og man kan virkelig spørre seg om det var nødvendig å ofre vakre, eldgamle Grythengen her på kanten av Grythe-platået, for at folk skal kunne leve komfortable bunkerliv i Le Corbusiers ånd?
Frøya er ei lita øy og Grythengen er ei lita eng. Frøya har et lite innlandslandskap, mens enga mi hadde en liten gardskorona, begge deler helt nødvendige for trivsel, og begge deler utslettet. I midten av enga mi ligger pumpehuset, mens midt på Frøya ligger vindkraftverket. Grythengen framstår nå som et industrilandskap, hvor det er dumpet ned masse gjennomstrøms-teknologi, på samme vis som for Frøya, teknologi som går på tvers at stedenes egenart. Frøya kommer til å plages av en voldsom lysforurensning, på samme vis som enga vår er det, selv om det nok blir langt verre på Frøya, med pulserende, kraftig lys.
Frøya er øya til kjærlighetsgudinnen vår, deres oppgave var å ivareta vår norrøne kulturarv. Grythengens oppgave var å verne om vår kristne kulturarv og husmannstroen. Frøya har Hans Anton Grønskak, mens her sitter jeg og filosoferer, selv om jeg ikke er Cand. Philol., men det var ikke apostelen i naboenga heller!
 |
| -Wikimedia. |
Da var vinteren tilbake her i engen, med 10-15 cm blytung blautsnø, så skal nok merke dette i kroppen når jeg skal ut å skyfle etterpå. Men storbonden i grenda har vært her og tatt et drag, så det hjelper på.
Fotografiet ovenfor er tatt gjennom kontorvinduet, bak stakitten gikk gamlevegen, et meget viktig tredje rom, sammen med bedehuset, badehuset og nærbutikken. Alle disse rommene er borte nå, tilbake er kun hjerterå individualisme, uten felles mål og mening.
Every functional society is based on a system of common understandings about man, the world, and the common good. Otherwise those who take part in it won’t be able to cooperate effectively in the network of complex, enduring, and sometimes very demanding undertakings through which they carry on the life of the society. - James Kalb
Ikke det at det er helt håpløst, for jo lenger oppover i grenda her jeg kommer, jo mer føler jeg meg velkommen. Har truffet på gamle Jan helt på toppen her nå flere ganger, når jeg har vært ute og gått en tur eller hentet bilen etter kjelkekjøring, og dette er som å treffe på ei sol. Før var han rørlig i kroppen og stiv i sjela, mens nå ser det ut til at all rørligheten han hadde i kroppen, har blitt overført til sinnet, og helst og tro har han fått en flokk flotte barnebarn, som beriker livet i alderdommen. Han spøker og veiver med kjeppen når jeg treffer på ham, og det kan virke som om livet er bare moro.
Men her i Grythengen er det ikke noe moro lenger, og jeg ser jo det at jeg har en diametralt motsatt forståelse av mennesket, verden og felles goder, enn de som bor omkring her. Slik var det ikke før, da Johan, Klaus og Even Helmer gikk sammen om å gjøre dette til ei kristen grend, og endelig ei husmannstroende grend, sammenknyttet av en felles tro, kultur, teknologi, verdiforståelse og verdensforståelse.
Har tenkt en del på sitatet av Kalb lenger ned, hvor han staker ut akkurat den samme kursen for en fornyelse av samfunnet, som våre forfedre gjorde for oss her i grenda for vel 100 år siden. Dessverre har vi sviktet dem helt, og det er nå helt klart at Grythengen burde fått ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået, slik at vi kunne brakt videre husmannstroen og holdt i hevd elva vår som ei levende kulturelv. Dette var jo slik enga vår lå i flere hundre år, fram til bureisningstida, og så bunkertida, hvor til slutt enga vår ble fullstendig kvalt, slik at her nå er plent umulig å utføre vår gjerning.
Artikkelen jeg siterer fra nedenfor neste fotografi er fra 2012, men det ser ut til at vi på slutten av tiåret møter en langt mer motløs Kalb.
The result of all this is a governing outlook that will not last forever, but is certain to cause a great deal of damage while it lasts. The job of those who see what is going on is to survive the current situation, defend and carry forward as much of the Faith, civilized life, and sanity as we can, propagate those things as opportunity offers, and eventually prevail as liberalism and modernity destroy themselves. - James KalbVi ser her en Kalb som har resignert, som har mistet det pågangsmotet han hadde på begynnelsen av forrige tiår, hvor han nå snakker om at det eneste som gjelder, rett og slett er å overleve nåværende situasjon, og bare vente på at liberalismen og moderniteten går til grunne under egen tyngde, istedenfor å aktivt motarbeide den.
Selv kjenner jeg også på dette dilemmaet. Men det ser ut til at Kalb nå mener at det beste man kan gjøre er å trekke seg vekk fra samfunnet, hvor man fokuserer på å overleve, ikke å endre eller motarbeide. Derfor er jeg nå hele tiden på utkikk etter et sted hvor vi kan isolere oss fra all galskapen, mens vi fokuserer på å overleve for egen del.
Samtidig har jeg så vondt av at våre forfedres store prosjekt for oss har lidd skibbrudd og er knust, sammen med himmelenga vår. Hvor konsekvensene er katastrofale!
Da var jeg allerede igang igjen, det går bare ikke å bo her uten å fotografere, fordi da får livet ingen mening. Syntes det var slik fin himmel og snøkladden i forgrunnen liksom leder blikket så godt oppover gamlevegen mot Sundby. Like etterpå ringte Dell, og jammen kom det en hyggelig fyr hit fra Løten og utførte service på laptop'en min, så nå har jeg ny topplate, nytt tastatur og ny skjerm, og skjermen virker litt lysere og klarere enn den gamle, så det var nok ikke så dumt at svigermor reiv ned foto-hylla mi allikevel. Men foto-himmelen er fremdeles ikke helt skyfri, da jeg er i konversasjon om min adapter-ring fra Nisi, hvor justerings-hjulet har satt seg, og ledningene for oppdatering av kamera og linse er borte.
Oppe på Sundby husker jeg det var et lite, grønnaktig hus i min barndom, som nå er revet, trolig bygget av Klaus Sundby, som giftet seg med ei Holmstad-jente, i likhet med min tippoldefar. Antar Sundby er fra begynnelsen av bureisningstida under romantikken, mens Solhaug nedenfor her er fra slutten av bureisningstida, like før bunkertida tok til. Enga mi er fra urtida, og er nok eldre enn alt annet her i Øverskreien med unntak av selve Grythe.
Men som sagt, nå er enga mi død, og slik jeg ser det var det mye som døde sammen med enga mi, svært mye. Men ingen ser dette, og jeg begynner å undres om ikke Luther er medskyldig i et slikt syn, da han uttalte at Gud bryr seg like lite om den hellige grav i Jerusalem, som om kyr i Sveits. Poenget til Luther var at for den reformerte kirke er det kun Ordet som gjelder og teller, hvor man ikke skal holde seg med hellige steder og menn. Så er det da noe rart at folk ikke forstår at himmelengene er hellige og vår apostel er vår helgen!
 |
| Her er liksom-trippel-jentebursdag, liksom-bursdagskake og filmkveld i kammerset på en mandag, så ingen mandag-kveld-blues her nei, for å omskrive Stein Ove Bergs gamle vise bitte litt. -GP. -Flickr. |
So it seems our ultimate goal has to be the last, the creation of a more Christian and eventually a Catholic society. Every society has a religion, or a system that functions as such, so why not go for more truth rather than less? The ultimate goal of a Catholic society may not be immediately practical, since it is likely to be a long time before movers and shakers agree that Catholic principles help them do what they want to do and agree on them as principles of cooperation. Nonetheless, a goal is needed to focus thought, and Dignitatis Humanae tells us that the moral duty of societies toward Christ and his Church is the same now as ever. Since that is so, why not keep our thoughts straight by making that duty part of our outlook? Practical choices among imperfect alternatives are often quite difficult, but they are likely to be made more sensibly if we keep in mind what is ultimately right. - James Kalb
Tja, det var vel dette målet våre forfedre hadde for grenda vår, å skape ei mer kristen og endelig ei husmannstroende grend, hvor det hele endte med at bedehusgrenda og -slekta på Toten ble et eksempel til skrekk og advarsel for Mjøslandets folk, hvor våre nye herskere for Region innlandet sitter i sine kontorer på Hamar og og skuer opp hit og nyter vårt fall. Selvsagt, det liberale, progressive tyranniet, er eneste valg for et moderne samfunn!
Kom i dag til å tenke på at utskjæringene over stabbursdøra ligner to havhester, og dette ble et godt bilde for meg, da havhester er skjøre skapninger, som tåler svært lite stress og habitatødeleggelse. Slik er det med himmelengene også! Nå er himmelengenes habitat ødelagt, gardskoronaen er borte, fremmedartet teknologi er dumpet vilkårsløst ned i deres landskap, med distraherende blendingspunkter rundt omkring, og man kan ikke lenger ligge i de grønne enger og finne stillhet og kvile, lik David.
Husmannstroen, himmelengene og kulturelva vår er en hellig treenighet, vår apostel skulle vært vår helgen, og Luther tok feil. Så hva gjør vi nå?
 |
| Kaninkos i kammerset. -Wikimedia. |
 |
| Jenta ser ut til å ha vondt for å sove. -Wikimedia. |
 |
| Langbordet i finstua dekket med hjemmelaget, perfekt karamellpudding👌 Her skulle vi egentlig sittet alle sammen og mintes vår apostel, våre stolte industri-elvetradisjoner, samt fundert over hvordan vår forfar herr Fossemøllen den første tilbrakte alderdommen på Manhattan, sammen med sin utkårede. Men det kan vi jo ikke lenger, da vi har tatt livet av alle våre guder, og solgt vår sjel til liberalismen. "A Course Reversal? On R.R. Reno’s Return of the Strong Gods" -Flickr. -GP. |
 |
| Gamlefar i kammerset. Vi får samle så mange gode minner vi klarer her fra enga vår den tida vi er her. Vi skulle fått lov til å leve helt i fred for liberalismen her på kanten av Grythe-platået, for å bevare husmannstroen og kulturelva vår, fram til moderniteten kollapser under egen tyngde. "The result of all this is a governing outlook that will not last forever, but is certain to cause a great deal of damage while it lasts. The job of those who see what is going on is to survive the current situation, defend and carry forward as much of the Faith, civilized life, and sanity as we can, propagate those things as opportunity offers, and eventually prevail as liberalism and modernity destroy themselves." - James Kalb "Why is liberalism so durable?" -Flickr. -GP. |
 |
| -Wikimedia. |
Åh, den som kunne male som Munch! For denne enga har nå intet annet enn melankolien tilbake. Ser de holder siste utstilling i historiske Tøyen nå, før Munchs arbeider flyttes ned i autovernet i Bjørvika. Kanskje det skal fungere som et autovern mot alle de nye cruise-skipene som ankommer hovedstaden, etter at de har sprengt i filler Oslofjorden? Mulig jeg tar med familien inn i vinterferien, slik at vi kan ta et siste farvel med Munch sammen.
Her om dagen leste jeg at nå fortviler selv Ingvar Ambjørnsen over avkristningen av Norge, fordi han har oppdaget at den oppvoksende generasjon ikke lenger forstår hva han skriver, da romanene hans er fulle av bibelske metaforer og uttrykk. Dette er noe han ikke har vært bevisst på, men som han har forstått på sine eldre dager, hvor store deler av meningsinnholdet i bøkene hans blir borte for de oppvoksende generasjoner. Hastigheten i avkristningen av fedrelandet sjokkerer hedningen Ambjørnsen!
M.J. Dahl, apostelen i naboenga, ville nok også blitt sjokkert var han kommet tilbake til Øverskreien i dag. Her rådde husmannstroen, hvor det var Dahl som kledde opp våre forfedre i verdighetsklær. I Hurdal på andre sida av åsen, hvor Dahl virket sine første år, er de fremdeles stolte av sin arv. Men det var ikke husmannstroen man fant der, fordi i Hurdal var det ikke husmenn, dette var en fattigmannsdal, hvor selv de største gårdene var å regne som småbruk ifht. gårdene på Toten. I Nord-Hurdal, hvor Dahls forkynnelse fikk sterkest fotfeste, var det sågar skogsfinner som holdt til, hvor de praktiserte svedjebruk i åssidene.
Øverskreien i skyggehellinga mot Totenåsen var i stor grad sætermark for storgårdene på Toten, hvor husmenn og leilendinger fikk holde en liten åkerlapp, mot pliktarbeid nede i bygda. Da var det opp kl. fire om morgenen, hvor det gikk en strøm av fillete fattigfolk ned fra steinrøysa i Øverskreien til storgårdene i lavlandet, hvor de ble avlønnet med ei skål survelling og litt flatbrød tynne som 50-lapper.
Til disse menneskene var det Dahl kom, det var disse usle fattigfolkene han gav en ny tro og samhold rundt Totenåsen, han kledde dem opp i verdighetsklær. Storbøndene i solhellinga etter Balkehøgda, for hvem disse fillefransene tidligere hadde slitt, ville ikke ha noe som helst med husmannstroen å gjøre. De holdt seg til kirka og geistligheta!
Luther hevdet at Gud bryr seg like lite om den hellige grav i Jerusalem, som om kyrene i Sveits. Storbøndene etter Balkehøgda så vel på våre forfedre her i steinrøysa oppunder Totenåsen omtrent som om de var kyr, vil jeg anta. Derfor plager det meg noe fryktelig at hele arven etter Dahl nå har gått tapt her i Øverskreien. Og jeg tror Luther tok feil i at troen ikke er knyttet til hellige steder og mennesker. Selv mener jeg bestemt at himmelengene, husmannstroen og kulturelva mi er en hellig treenighet, hvor den ene ikke kan leve uten den andre. Og nå er himmelenga mi død og tappet for innhold!
 |
| -Wikimedia. |
Oppe på Sundby husker jeg det var et lite, grønnaktig hus i min barndom, som nå er revet, trolig bygget av Klaus Sundby, som giftet seg med ei Holmstad-jente, i likhet med min tippoldefar. Antar Sundby er fra begynnelsen av bureisningstida under romantikken, mens Solhaug nedenfor her er fra slutten av bureisningstida, like før bunkertida tok til. Enga mi er fra urtida, og er nok eldre enn alt annet her i Øverskreien med unntak av selve Grythe.
Men som sagt, nå er enga mi død, og slik jeg ser det var det mye som døde sammen med enga mi, svært mye. Men ingen ser dette, og jeg begynner å undres om ikke Luther er medskyldig i et slikt syn, da han uttalte at Gud bryr seg like lite om den hellige grav i Jerusalem, som om kyr i Sveits. Poenget til Luther var at for den reformerte kirke er det kun Ordet som gjelder og teller, hvor man ikke skal holde seg med hellige steder og menn. Så er det da noe rart at folk ikke forstår at himmelengene er hellige og vår apostel er vår helgen!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.