 |
| Min lille aftensvandring tok til ved Kværnumsdammen. -Wikimedia. |
Da ble det tid til en liten aftensvandring, etter en bitte liten morgenvandring her på Grythe-platået. Parkerte på busstasjonen, men da jeg skulle til å gå oppdaget jeg at jeg hadde glemt hanskene, så måtte opp igjen. Da jeg kom ned til Lenaelva oppdaget jeg at jeg hadde glemt stativet også, hadde tatt med filtrene og tenkte å ta noen lange eksponeringer, men da gadd jeg ikke opp igjen, så det fikk bare bli litt håndholdt honky-tonk - fotografering igjen.
 |
| Her skulle egentlig Lenaelva vært skikkelig sløret, lik et brudeslør, men istedenfor måtte jeg skyte håndholdt på 1600 iso. Men Lenaelva er flott lell den:-) -Wikimedia. |
Å være tårefotograf er en tung gjerning, da alle punktum er borte fra mjøslandskapet, bare studiumet er tilbake. Og selv studiumet forsvinner nå raskt, da totningene har som sitt fremste forsett å utradere alle levninger av vestlig sivilisasjon og religion. Kan dette skyldes at vestlig sivilisasjon og religion nådde sitt høydepunkt nettopp i Øverskreien? Er det storbøndene etter Balkehøgda som ikke klarer å utstå tanken på at vestlig sivilisasjon og religion ble fullendt i steinrøysa oppi Øverskreien og ikke i svartjorda etter Balkehøgda? For de så nok på våre husmannsfedre som kyr, og Gud bryr seg like lite om kyrene i Sveits, som om den hellige grav i Jerusalem, proklamerte Luther. Derfor er intet hellig. Ikke himmelengene, ikke vår apostel, ikke Tjuvåselva, intet er hellig, og kan derfor tilintetgjøres med god samvittighet, i sann luthersk ånd.
For what it’s worth, I don’t think the errors of Muslims are the big threat to America and Christianity. The big threat is that Americans and Westerners are destroying what remains of their own civilization and religion. If our governing classes didn’t want to merge America and Christianity into a global technocracy, it wouldn’t be so hard to deal with Muslim immigration and many other issues in a more sensible way. - James Kalb
 |
| Et lite studium av et lite islagt parti i Lenaelva. Åpningen i isen kan minne litt om et punktum, men dette er et synsbedrag, da alle punktum er visket vekk. Det var bare i det gamle Toten man holdt seg med punktum, helt til Olav tok med seg vårt siste punktum, hvor han nå sitter i det hinsidige og hygger seg sammen med våre forfedre, som var store punktum alle sammen! -Wikimedia. |
 |
| Ørderskauv. -Wikimedia. |
 |
| Mjøslandets helligste elv møter Totens viktigste kulturelv. -Wikimedia. |
Endelig, kjære PermaLivs følgere, er vi ved Olterudelvas utløp i Lenaelva. Dette er et hellig sted, nærmest som et Triveni Sangam, og et bad her vasker vekk alle dine synder!
"In Hindu tradition Triveni Sangam is the "confluence" (Sangam in Sanskrit) of three rivers (Ganga, Yamuna & Saraswati). The point of confluence is a sacred place for Hindus, with a bath here said to flush away all of one's sins and free one from the cycle of rebirth." - Wikipedia
Ellers leste jeg et meget oppklarende innlegg i dag av Hans Olav Brendberg:
Borgar og statsborgar er to ulike konsept. Dei gamle stendene vart oppløyst, til fordel for ein ny samfunnstanke bygt på demokratisk likskap. Det vi ser under rettssaka mot Assange er byrjinga på eit nytt standssamfunn. Dei store nyhendemedia reagerer akkurat slik ein middelalderborgar ville reagert om ein bonde vart forfølgt avdi han hadde freista opptre som fri mann. Ikkje ved å forsvara den frie mannens rettar. Men ved å underdanig signalisera til herskaren at dei set pris på sine privilegie, og ikkje har tenkt å blanda seg inn når uautoriserte praktiserer standsprivilegia.
Ja, akkurat slik er det, jeg ønsket å ta vare på hva som gjorde elva vår til ei hellig elv. Men fikk jeg noen støtte av husmannstroens barn? Nei, tvert imot, de foretrakk å underdanig signalisere sine stats-priviligier, the Clintons og Hufsa var tom. svært aktive i å sette meg på plass som en uautorisert. Heller ikke er det tvil om at jeg ble avrevet mine industrielvetradisjonsverdighetsklær fordi jeg praktiserte som en uautorisert, med andre ord lik en lekmann, slik deres apostel gjorde i sin tid. Så skal jeg ha noe med disse menneskene å gjøre igjen, da har de å knele for sin uautoriserte apostel og anerkjenne ham som deres helgen. Men det skjer nok ikke, fordi husmannstroen, det var troen til de uautoriserte, som en kort tid fikk lov til å være borgere, hvor deres apostel kledde dem opp i verdighetsklær. Disse jeg nå har mistet!
 |
| Mjøslandets tårefotograf er uten standsprivilegier og derfor uten forstand, mener husmannstroens barn. For dem ser vi her kun reaksjonært hat, for annet kan ikke komme ut av en middelaldrende mann som har mistet sin stand, og derfor er fritt vilt. For slike folk kan i verste fall finne på å bli identitære og begynne å drømme om allmenningene! -Wikimedia. |
 |
| En svært hatsk og reaksjonær solnedgang over Owren-høgda. -Wikimedia. |
 |
| Tro når de kommer og tar min a7III for å sperre ham inne på Presteseter? For slike hatske fotografier av bjørkene over Hveemsåsen kan ikke tolereres! Det får finnes grenser for hva disse skammingene skal få lov til å ta seg til! -Wikimedia. |
Når journaliststanden, av ymse grunnar, opptrer slikt når Assange blir utsett for ein rettsfarse for å publisera ekte nyhende, reagerer dei akkurat slik du skal forventa at folk opptrer i eit standssamfunn. Og når folk opptrer som om dei lever i eit standssamfunn, gjer dei truleg det. Demokratiet er ei døyande styreform, sjølv om vi held på formene. Demokratiet er like ekte som monarkiet. Og er i ferd med å bli eit like tomt symbol. Makta har tatt nye former, og gjev oss eit grenselaust standssamfunn. - Hans Olav Brendberg
 |
| Så har blåtimen lagt seg over Owren-høgda og etter Lenaelva. Synes det ble en fin liten vandring mellom Kværnumsdammen og Olterudelva jeg, her etter østsida av Lenaelva, selv helt uten stativ. -Wikimedia. |
Tar med en liten video av Mark Denney, da han har mye smart i sekken sin.
 |
| Tenk det, jeg har ikke vært klar over at 1:3 er det ekte panorama-formatet😲 Derfor forsøkte jeg meg med å beskjære fotografiet nedenfor i panorama-format. Hvilket ble best? -Flickr. |
 |
| Hadde kun min 24 mm i dag og tenkte dette ble for vidt til å få noen effekt av den flotte soloppgangen, samt trodde komposisjonen ble altfor kjedelig, men synes utfallet ble bra allikevel. Det ble flere fine diagonaler, samt det at skyene som kommer inn fra sør-vest skaper en dramatisk effekt i kontrast til det røde solpunktet. Irriterte meg egentlig med trærne, men synes i etterkant at det er en fin liten detalj det at trærne på et vis ble stående i lys lue. Den lille stripa med snø i jordekanten er nok til å tilføre litt ekstra dynamikk. Fotografiet er tatt etter Kappflåa, hvor man ser sørover i Mjøsa langsetter Helgøya og Stangelandet. -Wikimedia. -Flickr. |
Har begynt å se noen forelesninger fra B&H, hvor det finnes noen skikkelige gullkorn, som denne av David Brommer, samt videoen nedenfor med Tim Cooper.
Hva som virkelig fanget min interesse var begrepene studium og punctum eller punktum, fra 45 min., hvor jeg kom til følgende konklusjon:
Toten, et studium uten punktum.
Før i tiden var enga, grenda og Toten fullt av punktum, men det hele har punktert, slik at nå er kun studiumet tilbake, derfor finnes ingen annen mulighet enn å være tårefotograf. Tårefotografiet består i studium av levningene av våre forfedres punktum, hvor Olav i Vestby til slutt satte et stort punktum for det gamle Toten. Etter Olav er studiumet alt vi har tilbake!
Hovedlinsa mi hittil har vært Tamrons 28-75 mm, og dette tror jeg er ei linse som egner seg godt for vårt studium av det gamle Toten og Mjøslandet, da man innenfor denne brennvidden ser verden omlag slik det menneskelige øye ser den. Derfor blir ikke fotografiene spektakulære, hvilket harmonerer godt med et studium, som heller ikke kan være spektakulært.
Studium passer dårlig for Instagram, derfor tror jeg det var lurt å sette punktum for den flørten med våningshuset i Vestby.
Hva som virkelig fanget min interesse var begrepene studium og punctum eller punktum, fra 45 min., hvor jeg kom til følgende konklusjon:
Toten, et studium uten punktum.
Før i tiden var enga, grenda og Toten fullt av punktum, men det hele har punktert, slik at nå er kun studiumet tilbake, derfor finnes ingen annen mulighet enn å være tårefotograf. Tårefotografiet består i studium av levningene av våre forfedres punktum, hvor Olav i Vestby til slutt satte et stort punktum for det gamle Toten. Etter Olav er studiumet alt vi har tilbake!
Hovedlinsa mi hittil har vært Tamrons 28-75 mm, og dette tror jeg er ei linse som egner seg godt for vårt studium av det gamle Toten og Mjøslandet, da man innenfor denne brennvidden ser verden omlag slik det menneskelige øye ser den. Derfor blir ikke fotografiene spektakulære, hvilket harmonerer godt med et studium, som heller ikke kan være spektakulært.
Studium passer dårlig for Instagram, derfor tror jeg det var lurt å sette punktum for den flørten med våningshuset i Vestby.
 |
| I dag hadde jeg tid til å kjøre om Tømmerholshøgda på vegen hjem, og stoppet på den vante plassen min rett føre Hoff og skjøt et fotografi mot Balkehøgda og Skreifjella. Fikk i går kveld vite at det finnes tre valg for den automatiske kvitbalansen, en innstilling jeg hadde oversett, og satte den slik at den prioriterer det gule i høylysene, og dette var nok en stor fordel denne morgenen, da kameraet slik prioriterte å fange det gule i soloppgangen. Ikke det at jeg vil hevde at gult er kult, slik Solo gjør, fordi Kalb viser oss at kulhet, det å være kul, er å gjøre opprør mot helgenene. De kule prøver å være vår tids helgener, hevder Kalb, men deres liv er uten interesse, da de bare peker mot seg selv og det hele drukner i individualisme. Helgenene derimot, de anti-kule, er av evig interesse, fordi de peker utover og vekk fra seg selv, mot det evige, fordi deres liv ikke drukner i individualisme, da de ikke representerer seg selv med sine liv, men Kristus. Så er ikke apostelen i Holmstadengen en helgen etter Kalbs definisjon, da vet ikke jeg. Nei, Luther, i Kalb har du møtt din overmann! -Wikimedia. |
Da jeg kjørte hjem fra Gjøvik i dag tenkte jeg videre på det faktum at vi nå lever i et meritokrati, hvor de som har merittene i orden er overgitt håndhevelsen og fortolkningen av Ordet, hvilket er det eneste hellige vi holder oss med i et godt, luthersk samfunn. Vårt nye presteskap er derfor meritokratene, også kalt teknokrater, og vi finner dem i Rådhustorget, et sted hvor de trives godt, anti-identitært som her er, i likhet med nye Rausteinshytta.
For det eneste som teller i et meritokrati er dine meritter, det er altså en tro hvor man blir salig ved sine gjerninger, i motsetning til for husmannstroen, hvor det var nok med troen alene.
Meritokratene er naturligvis de nye aristokratene, og slik er meritokratiet en forvrengning av husmannstroen, som var en allmenning, og hvor vår apostel kledde opp våre husmannsforfedre i steinrøysa oppi Øverskreien med verdighetsklær, dvs. troen og tradisjonene. Disse våre nye herskere har revet av oss!
 |
| Her skulle stått 76 monsterturbiner med 180 meters høyde på vingetuppen, stående lik gravsteiner eller en kvesende tanngard etter Totenåsen Skyline. Heldigvis ville ikke storbøndene etter Balkehøgda, sammen med sin maskot Nils Faarlund, ha et slikt syn i glaningen. Velsignet være dem! -Wikimedia. |
 |
| Storbøndene etter Balkehøgda. Ja, de var nok ikke så snille mot våre husmannsforfedre, som måtte ta til takke med ei skål survelling og en liten bunke flatbrød tynne som femtilapper, som lønn for en lang dags slit. Men det er på tide å tilgi dem nå, etter at de slo Havgul gule og blå og jaget dem på havet. De tør nok aldri å prøve seg på Totenåsen Skyline igjen! Forresten var det jo strødd et fint, tynt lag med florlett melis på fårene denne morgenen da, og det var derfor jeg stoppet her på Slagsvoldsflåa:-) -Wikimedia. |
 |
| Sundvika med Skreifjella. -Wikimedia. |
Gode råd fra Aows:
Ellers har vi jo da fått et samfunn som bygger på meritokratiet, som den hellige gral, og vi ser hvordan dette har gått! Tror det var bedre med troen og tradisjonene som fundament for samfunnet og det gode liv, jeg. Og da var man tross alt noe, selv om man ikke hadde et eneste meritt å vise til. Alle disse merittene ble det reineste mareritt👾👽👿
 |
| Denne skålen ligger like uti vegen rett føre Østby, hvor jeg har kjørt forbi mange ganger uten å merke meg den. Det er når man går man legger merke til hvor vakker en liten, neglisjert skåle kan være. -Wikimedia. |
Da ble det en liten spasertur igjen, og det gjorde godt etter forkjølelsen, all kjøringen og uværet. At det skulle bli hele 20 fotografier var ikke meningen, håper PermaLivs følgere kan bære over med dette? Det er ganske mye å skrive om bildene, men det får være til i morgen, etter at vi har gått tur i Majerskogen og grillet pølser. Ønsker du det kan alle bildene fra turen lastes ned i full oppløsning her. Kanskje skulle du tom. kunne tenke deg et fotografi på veggen? Da tar vi med råfila til den nye fotobutikken nederst i Storgata på Gjøvik og ordner dette:-)
 |
| Helt utrolig mye vann i lille Sagelven i midten av februar. -Wikimedia. |
 |
| Badedammen nedenfor badeanlegget ved Sagelven ovenfor Sagen i Øverskreien, hvor man renset kroppen på lørdager, før man renset sjelen på bedehuset søndag. Man kan se grunnmuren til badehuset oppe i høyre hjørne, hvor de etter å ha tatt badstue gikk ned hit og kastet seg i det iskalde elvevannet. En flott stein er her også ved siden av fossen, hvor de tullet seg inn i et varmt teppe etterpå, og satt og snakket sammen på varme sommerdager. Alt i alt, en aldeles perfekt lokalisasjon for bygdas lokale badeanlegg! -Wikimedia. |
 |
| Thorudfløya, Mjøslandets raskeste rofløy, ble laget av Arthur Thorud bak disse dørene. -Wikimedia. |
 |
| Mine forfedres ånd hviler mellom disse bjørkene. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Det må ha vært her min tipp-tipp-tippoldemors steinhytte lå, rett på andre sida av vegen for haugen i neste bilde nedenfor. Hyggelig at det står ei slik flott skogskoie på plassen nå:-) Tipp-tipp-tippoldemor ble gift med "storbonden" på Østby, hvilket nok var et stort statussprang dengang. -Wikimedia. |
 |
| Selvsagt, denne steinhaugen ble lagt opp av mine forfedre, da min tipp-tipp-tippoldemor vokste opp i ei steinhytte med jordgulv etter vegen nedenfor Owren, som man kan skimte i bakgrunnen. Man finner en tilsvarende, noe mindre haug her på østkanten av Grythe-platået. En slik haug magasinerer mye varme utover sommeren, så tipper de dyrket urter og varmekrevende planter rundt den, samt at de nok la ut klærne til solbleking på steinene på haugen. Kanskje ligger tom. en forfar av meg i bunnen av haugen, hvem vet? -Wikimedia. |
 |
| Byvegen eller Owrenvegen, hvoretter jeg gikk og syklet på jobb i Kloppen i tenårene, og før det min oldefar mellom Lindstad og Kloppen. Har forresten samme sykkel nå som dengang, en Kynast, med skikkelig solid ramme. Nå bor bestevenninna til eldstejenta i Lindstad, hvor hennes oldemor vokste opp sammen med sine besteforeldre. Dette var forresten hovedvegen mellom Øverskreien og bygda før i tida. Tenkte på at dette kunne bli et godt svart og kvitt - bilde da jeg fotograferte, med kontrasten mellom isen og de bare kantene, hvilket viste seg å slå til. -Wikimedia. |
 |
| Fikk så vidt fotografert disse gråsisikene før de fløy sin veg. -Wikimedia. |
 |
| Raudrandkjuke. -Wikimedia. |
Hmm, er visst viktig med polarisasjons-filter, særlig om sommeren. Håper jeg kan få ordnet med en bedre adapterring til polarisasjonsfilteret mitt?
 |
| Dette var barnehagen min. Jeg begynte på skolen samme år som de første barnehagene så dagens lys, det var vel mora til Stoltenberg som fant på dem, så jeg ble passet av bestemor her i Kloppen, hvor jeg satt i flishaugen og så på gamlekara jobbe, og jeg husker såvidt oldefar i gyngestolen sin. Samt at bestemor hadde masse deilige sukkererter om sommeren, ble nok dårlig avling for henne. Men nå har jeg ingenting mer her å gjøre, da jeg ble avrevet mine elveindustritradisjonsverdighetsklær, dette gjelder riktignok en avlegger av Kloppen litt lenger nedetter Lenaelva, men røttene til hele min industrielvetradisjon ble med dette kuttet. Mine industrielvetradisjonsrøtter på Toten var svært dype, både fra Kloppen, på Krabyskogen, i Kværnumsstrykene og ved Olterudelva. Vår industrielvegud var vår siste levende gud som samlet oss, guder er ikke et personlig leketøy som man kan leke med som man lyster, men noe som skal forvaltes til felles beste, med hovedformål å ære våre forfedre og den historien de gav oss. -Wikimedia. |
 |
| Lenaelva ved Kloppen-brua, og enda er det mange bekker og elver som skal bidra til vannføringen, før elva når Mjøsa. -Wikimedia. |
 |
| Et ordentlig spøkelseshus etter Kloppvegen. -Wikimedia. |
 |
| Riselva, like stri som på tirsdag. -Wikimedia. |
 |
| Til denne utsikta tok jeg kaffekoppen, og dette kan bli et fint motiv engang hvis man blir kvitt stabelen med traktoregg til venstre. Bakenfor Lena ser man nye Labo, hvor man skal samle alle gamle og syke på hele Toten i en kjempestor maskin for å dø i, på 20.000 m2 til 1 mrd. kr. Dette er så anti-fraktalt og anti-alexandrinsk som det kan bli, på odds med alle biologiske systemer. Så det gjelder å gå mye, slik at man kan holde seg frisk og slipper å havne her. Bedre da å miste fotfestet i Skreifjella og ende sine dager i mudderet på Mjøsas dyp. Mellom Labo og Lena planlegger våre lokale herskere en ny bydel, hvor det liksom skal arrangeres allmøte. Ha, gapestokk er det, hvor vi identitære skamminger liksom skal få lufte våre meninger til elitenes forlystelse, og de skulle nok svært gjerne se meg der for å proklamere for seinmiddelalderens kjøpstader. Dessuten har de jo allerede satt føringen for stilvalg, for selvsagt må man videreføre den elitistiske stilen til nye Labo, med sin monotone sjelløshet. Tenker også på den flotte gården nedenfor Labo, som blir totalt utslettet med denne nye bydelen, på samme vis som himmelenga mi. Med Labo-mastadonten bak seg, vegen øst for seg, nye Rådhustorget foran seg, og nå snart denne nye bydelen vest for seg, fylt opp av maskiner for å leve i. -Wikimedia. |
Uttrykket "Skitt i Norge, leve Toten", kan vi stryke. Disse folka er de samme overalt, og Toten lever ikke lenger, ikke på noe vis.
 |
| Samme bekk som nedenfor. -Wikimedia. |
 |
| Denne bekken oppdaget jeg da jeg satt og drakk en kaffekopp i jordekanten etter Skinstadgutua, og her klaffet alt, fokuspunktet ligger perfekt, det hadde regnet kraftig i løpet av natta slik at den rant friskt, samt at jeg fikk inn et herlig sidelys som forsvant rett etterpå. Ikke ofte man kan fotografere et slikt motiv i februar! -Wikimedia. |
 |
| En vidunderlig låveport på den øverste gården i Staffsvegen, som jeg ser Skinstadgutua går over til på toppen. Dessverre stod ikke navnet på gården på kartet, men den har vært eid av Raddums-folket, og er det kanskje enda? Ble svært fornøyd med dette fotografiet, komposisjonen sitter som et skudd og det er sylskarpt. -Wikimedia. |
Tro når jeg kommer til salg av prints?
 |
| Soloppgang over Mjøsa reflektert i vinduet til Hunn tingbygning. -Wikimedia. |
Gårsdagen var en underlig dag, for på morgenen publiserte to av mine absolutte inspiratorer to av sine desidert beste bidrag til menneskeheten samtidig!
Senere på dagen leser jeg i Totens blad at kommunen planlegger en ny bydel nedenfor nye Labo, et gedigent omsorgs-senter, som de kaller det, på nesten 20.000 m2 til nærmere 1 mrd. kr. Personlig ser jeg det heller som en maskin til å dø i, på samme vis som Le Corbusier hadde som ideal å bygge maskiner å leve i, eller "A Machine for Living in", som var et av fyrens mange slagord, og jeg tenker det er maskiner for å leve i de nå ser for seg nedenfor denne gigantiske maskinen for å dø i. Som forresten er akkurat så stygg at det er så vidt folk ikke gjør opprør.
 |
| Ah, Mjøsa reflektert i gammelt glass. -Wikimedia. |
Et utdrag fra Greers essay:
At the root of the tantrum is the unspoken but ironclad rule of modern architecture: ordinary people must not be allowed any say in the built environment in which they live and work. Only architects and certain other allegedly qualified experts are allowed to have a voice in those decisions. Everyone else is supposed to shut up, grit their teeth, and put up with whatever steaming, smelly mass of cutting-edge postmodernity the architects happen to want to excrete this time. This rule applies above all to major public buildings—you know, the ones that you and I get to pay for with our tax dollars. The contract goes out, the architects do their thing and collect their money, and everyone is supposed to be grateful, no matter how sickeningly ugly, meaningless, and dysfunctional the building that results from this process happens to be.
What makes this a loaded issue, of course, is that “sickeningly ugly, meaningless, and dysfunctional” is a good capsule summary of the architecture of our time. Buildings don’t have to be like that. Good architecture is beautiful—that is, it evokes feelings of delight in the people who spend time around it, provided that their natural taste hasn’t been spoiled by snobbery or an architecture degree. Good architecture is meaningful—that is, it communicates to the people who spend time around it, using the visual language of an architectural style rooted in their history and experience. Good architecture is functional—that is, it supports and facilitates the human activities done in and around it, instead of interfering with them. It’s because so few modern buildings fulfill even one of these requirements that the vast majority of Americans loathe modern architecture. It’s because of this, in turn, that Trump’s executive order is clever politics: once again, he’s goaded his opponents into supporting something most voters oppose, and once again he’s tricked them into being smug and arrogant about it.
We’ll talk another time about the reasons behind the rise of what I’ve called Uglicism—the attitude, pervasive throughout the artistic mainstream these days, that deliberately rejects beauty and meaning, and instead glorifies ugliness and a flat refusal to communicate with anyone outside a narrow circle of cognoscenti defended by various modes of snobbery rooted in class privilege. Just now I want to talk about two other points. The first is that the tantrum over Trump’s executive order isn’t just a tempest in an unusually ugly teapot. It’s not only in architectural matters, after all, that ordinary people are supposed to sit down, shut up, and accept whatever their soi-disant betters decide they’re going to get. That’s been the basic attitude of the managerial class all along, and it explains the media panic: if the people get the right to decide what kind of built environment they live in, will they demand a voice in other decisions too?
Of course they will, and right there you can see one of the outlines of the next America taking shape around us. As I discussed two weeks ago, the seven decades since the managerial class took power have proven beyond any question that the most thoroughly educated experts in the world can embrace embarrassingly stupid policies with appalling human costs, especially if they go out of their way to shield their fellow experts from the consequences of their mistakes. That’s why past generations in this country embraced, however imperfectly and unsteadily, the idea of representative democracy: the principle that the people get to choose those who make decisions in their name, and can throw the decisionmakers out on their ears if they make bad decisions and don’t learn from their failures. It’s also why past generations in this country embraced, however imperfectly and unsteadily, the idea of liberty: the principle that individuals, families, and communities should have the right to make their own decisions in any matter that doesn’t conflict significantly with the rights of others—and no, “I’m outraged by the decision you made!” doesn’t count as a significant conflict.
At intervals in American public life, elite classes decide that they’ve had enough of democracy and liberty, and try to rig things so that all the decisions that matter should be made by them or their flunkies. At intervals in American public life, the people get sick and tired of this, and demonstrate to the elite classes that they have another think coming. (One of the most common ways they do this involves finding someone the elite classes can’t stand and electing him to the presidency.) Over the decades immediately ahead, we can expect to see a fair amount of turmoil as politicians and voters tussle over who gets to make which decisions, which is business as usual in an open society; eventually it’ll settle down into a new elitism, but if things follow the usual rhythm, children born this year will be getting ready for retirement before that happens. - J.M. Greer
 |
| Vinduet på tingbygningen ble litt av et kitsch-verk i dag;-) "Hvorfor jeg og mange andre har sluttet å bruke ordet «kunst»" -Wikimedia. |
James Kalb mener reformasjonen var nødt om å ende i liberalismens tyranni, hvor våre styrende har satt seg selv på Guds trone og erstattet tradisjonene med prosedyrer. Slik sett er det styresettet vi holder oss med i dag den sanne eller ekte satanisme, en tvers igjennom forvrengning av kristen tro, og da i særdeleshet husmannstroen. Derfor vil selvsagt også hva som kommer utav deres ermer, deres vidunderlige nye verden, være Helvete på jord, eller det motsatte av Guds rike, da de er sataniske. James Kalb snakker om "The Architecture of Hell", og det ser ut til at han mener dette helt bokstavelig.
Våre progressive liberale tyranner i kommunen har nå utslettet all identitet, de har tatt livet av kulturlandskapet, urbanlandskapet og naturlandskapet. Som jeg skrev i min forrige vandring i Mjøslandet, har Lena mistet 75% av sin sjel, og med denne nye bydelen vil nok Lena miste hele sin sjel til Djevelen.
Derfor ser jeg ikke annen mulighet enn å trekke meg mest mulig vekk med kameraet, for å unngå konsekvensene av vår progressive, liberale satanisme så godt som råd er, på samme vis som Nigel Danson.
 |
| Denne vinteren, den blir bare grønnere og grønnere, noe slikt har jeg ikke opplevd i min levetid. Tok dette fotografiet i dag, i regn, da jeg kjørte forbi Bilitt. -Wikimedia. |
 |
| Tidligere Kraby pikeskole. -Wikimedia. |
Er det ikke pussig, her skal jeg bare en tur til Lena etter ny komfyrvakt, så blir det 14 fotografier utav turen, så dette ble en knallstart på vår nittende vandring i Mjøslandet sammen. Enda rarere er det at alle fotografiene ble sylskarpe rett ut av kameraet, og dette selv om jeg er snydens forkjølet og knapt så hva jeg tok bilder av. Kanskje er det dette man kaller "sykt bra"? Forresten knall service av elektrikeren under Kiwi på Lena, de kom og ordnet komfyrvakta nesten før jeg var hjemme igjen, og det hele gikk på garantien.
 |
| Alleen opp til Kraby pikeskole. -Wikimedia. |
Ellers har jeg tenk videre på artikkelen jeg leste av Kalb i går, om Martin Luther, og jeg har kommet til at det er to store problemer med Luther, hans jødehat og hans hellighat. Så jeg tror rett og slett Luther er medskyldig, hvis ikke hovedskyldig, både for Frøya, Holocaust og Hovdetoppens fall. For når ikke engang den hellige grav i Jerusalem er hellig, etter Luthers lære, hvordan kan da Hovdetoppen være hellig? For det er kun Ordet som er hellig, hvilket nå vil si prosedyrene, og politikerne i Gjøvik som har solgt vekk Hovdetoppen til pengegriske utbyggere og narsopater som vil synes over hele byen, de er jo så nøye med å påpeke at de har fulgt prosedyrene, hvilket vil si Ordet. Derfor er de gode lutheranere, og nåde den som våger å hevde at Hovdetoppen kan være hellig, for da har han krenket Ordet!
 |
| -Wikimedia. |
Skal man ta Kalb på ordet, var reformasjonen nødt til å ende i en tragedie, hvor våre styrende har satt seg selv på Guds trone, hvor tradisjonene er erstattet med prosedyrer, og hvor intet er hellig.
"Our secular authorities are convinced they have the solution to all social and political problems, at least in principle, and can put it into effect through a global managed system that recognizes nothing human outside it, no authoritative God above it, no enduring human nature beneath it, and no significant history behind it other than the history of its own coming into being. Everything is a social construction, and they will do the constructing." - James Kalb
Så for det liberale teknokratiet finnes intet menneskelig utenfor det, ingen autorativ Gud over det, ingen varig menneskelig natur under det, og ingen betydelig historie bak det. Og de skal stå for konstruksjonen av "vår vidunderlige nye verden", på samme vis som vår tidligere Gud skapte vår gamle verden på sju dager.
Sannelig, her trengs en kraftig motreformasjon!
 |
| Riselva. -Wikimedia. |
 |
| Gravhaugen ved Majer. Forresten tror jeg dette var en av storgårdene nede i bygda hvor man i sin tid omfavnet husmannstroen, og slik sympatiserte med fattigfolket og hverdagsmennesker. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
Dette er en artig fyr som ser på seg selv som fotografiets MacGyver. For, som bryllups-fotograf, er hverdagen intet annet enn et vell av problemer, som må løses.
 |
| For meg er fotografiet meditasjon og selv-medisinering, så jeg passer nok best som tårefotograf. Her ser vi skyggene at ore-trærne etter Riselva. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Her ble det et fotografi i svart og kvitt, da det ble så mange forstyrrende bruntoner, og heldigvis gikk det godt å konvertere. -Wikimedia. |
Tenk det, Aows benytter Lightroom CC til å redigere fotografiene sine:-) Selv har jeg ikke knekt svart-kvitt gåten, kanskje bør jeg prøve meg litt i Lr CC?
"Isn't it just Lightroom and Lr Classic now? I still has Lr (CC), thought to drop it because Photoshop was not for me, but found out I could keep Lr (CC) on it's own for a reasonable price. Mostly used it for my old 70D and Capture One for Sony, but now you inspired me to try Lr (CC) for my Sony files as well." - PermaLiv
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Vinteren har sin pris. -Wikimedia. |
 |
| Kraftigere gravemaskiner enn dette burde ikke vært lov i Norge, da fikk man ikke gjort så mye skade. -Wikimedia. |
 |
| Syntes det var så flott kveldslys på kirketårnet i Hoffkirka da jeg kjørte hjem i dag, at jeg svingte oppom, tenkte det bare var godt for minsta å få sove litt ekstra etter karnevalet i barnehagen. -Wikimedia. |
Leste en inspirerende artikkel av Josh Reichmann i dag, som jeg vil sitere litt fra, da denne kan være en svært god start på nok en vandring sammen.
The landscape is everywhere, on expensive safaris, cruises, jungle excursions, and in our backyards. Remember- vistas, unseen moments, and places to rediscover are everywhere because the environment is always changing. The light is always different; the seasons change, and so does our perspective on it. Don’t be afraid of revisiting the same place over and over again! That’s the beauty of the frame. A small shift in light and frame gives us a new window. Try to look at your backyard, the local park, or the nearest expanse of unpopulated nature in a new way. Today is a new day, and that is the magic of landscape photography. A difference of inches proves miles of creative adventure. Go back to that familiar place again! - Josh Reichmann
Where are we shooting? Knowing a little history of the region will bring a deeper context to what we are shooting, even if it is a mountain range. You can do a deep dive into history or research a little on the human impact here. This gives a great depth of meaning to the image we take and, in my experience, makes it more clear what and where to shoot. There is a more in-depth story to our shot if we are aware of our place in the history of the landscape. - Josh Reichmann
Wandering. Following your instinct. What was it like to watch the horizon line change shape in front of us, the trail wander and disappear when we were kids? Remembering this is a way to tune in and bring the lights back on. Often this is best done with people we trust so that no one will bicker or interrupt the natural process of going with the flow. When I do this, photographs emerge, which could never have been revealed if I knew where I was headed. This is a profound practice, which is the core of why I take photographs. - Josh Reichmann
There is a desire for many of us to find the ultimate image. Something spectacular. As we have likely found in the past, the most amazing and beautiful images are revealed through small moments and with the unexpected. Look for the little things: small moments and irregular angles and scenes. The spectacular awaits in unforeseen places often just adjacent to the site where we thought we would find it. Keep looking and look in a fresh way at what we thought was most beautiful! - Josh Reichmann
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.