Ein stad for tårefotografiet?

Tippoldefar-bjørka ved Olterudelva i Grythengen. Vi er her for å ta farvel med denne bjørka, alt hva den står for og alt hva her var.

Et stort farvel til vårt steds "genius loci".

"Den dype gleden i naturen heime – del I"

Grythengen betyr ei eng i ei grythe, beskyttet, hvor det syder og bobler av liv. En stund trodde jeg dette kunne være en profeti for enga vår, men ser nå at her aldri kan bli ei grytheng igjen.

-Flickr.

-GP.

"Våre forutsetninger for et godt liv er basert på det miljøet vi opptrer i." - Erling Okkenhaug

Etter et par dager uten min a7III har det blitt meget klart at det er kun denne som holder meg sunn og frisk. Dessverre finnes her intet i miljøet lenger som gir forutsetninger for et godt liv, og situasjonen blir stadig mer håpløs. Må innse at våre forfedres og vår apostels prosjekt og visjoner for denne grenda har strandet, lidd skibbrudd og er knust. Ser da også at det ikke lenger finnes noen felles forståelse av hva en låve er, hva ei stjernegrend er, hva ei himmeleng er, hva husmannstroen er eller hva kulturelva vår er. Så uten min a7III tar apatien meg med det samme!

Derfor er det viktig at vi kommer oss vekk snart! Til Gjøvik kommer vi kun tilbake hvis de erklærer Hovdetoppen som sitt symbolske Stetind, verner bytoppen sin som byens Shinrin Yoku til evig tid, og staker ut en helt ny økofilosofisk kurs for proletariatets by ved Mjøsa.

- Hovdetoppen - Gjøviks symbolske Stetind!

Aller best ville et uforstyrret småbruk rundt Solhøy bedehus i Nord-Hurdal vært for oss. Ja visst, vi har en slektsgård i Hurdal også, men dessverre er denne partert, slik at fremmede mennesker lever etter den ene langsida av gårdstunet, og får man fremmede mennesker inn i gården sin, da får man inn så store spenninger at det blir umulig å drive den videre. En gård og et gårdstun må holdes svært beskyttet, skal det kunne fungere som et historiemaleri. Grythengens tragiske skjebne er at den mistet den beskyttende gardskoronaen!

Men ethvert pustehull i Innlandet, helst rundt Mjøsa eller Totenåsen, er velkomment. Et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake med fotografiet og ha et lite galleri. Hvor vi kan ha mulighet til å leve en økofilosofisk livsstil, i harmoni med oss selv og våre omgivelser.

- Den dype gleden i naturen heime – del I

- Den dype gleden i naturen heime – del II

- Den dype gleden i naturen heime – del III

Ta gjerne kontakt hvis du vet om et slikt sted, kontaktinformasjon finnes på høyre marg av denne bloggen.

Hilsen Øyvind Holmstad med jenter,
Grythengen, Øverskreien, Toten.

Mottoet i dypøkologien er ”et rikt liv med enkle midler”. Livsstilen dreier seg samtidig om nærhet til hverandre, til naturen og til leken. Næss sa at selv om livet ikke er noen lek, er det viktig å leke i livet. - Per Ingvar Haukeland

Prins Eugens ek.

-Wikimedia.

Kulturverk er ute med andre del av Per Ingvar Haukelands essay om den djupe gleden i naturen heime, og dette fikk meg til å tenke på Prins Eugens ek, som er den største eika i hele Djurgården, filosofieika til kunstnerprinsen. I Olteruddalen er det filosofibjørka til oldefar som er den største bjørka, hvor han gikk filosofistien mellom kjørbrua og bjørka si, hvor han satt og nøt den djupe gleden over naturen heime, til klukkingen av Oletrudelva. Nå er filosofistien borte, og det samme er gleden, alt hva som er tilbake er den djupe kultur-økologiske sorgen over naturen heime, som ikke lenger er heime, da enga mi har mistet sitt genius loci.

Filosofiprinsen ble sett på som en raring av resten av kongefamilien, men de hadde intet ønske om å gjøre ham til skamming, og kongen gav ham en flott liten eiendom ute på Djurgården, hvor han kunne svirre rundt å filosofere og vie seg til kunsten sin. Jeg tror også de hadde stor respekt for filosofieika hans. Så ikke med husmannstroens barn, og aldri har jeg sett noen av dem stå under filosofibjørka til oldefar i ærefrykt.

Som Ibsen sa i Vildanden: ”Tar du livsløgnen fra mennesket, tar du lykken fra det med det samme.”

Menneskene i Mjøslandet tror de lever i Prøysenland, men dette er en livsløgn, Mjøslandet er ødelagt og overtatt av AKIS.

Kvaløy og (snm) kom med knusende kritikk av det de kalte for ”Det avanserte konkurranse-industrielle samfunnet” (AKIS), som med sin kamp mot naturen hadde ødelagt innsikten i hvordan man kunne leve naturvennlig. Et alternativ til dette var et selvbergings- og livsnødvendighetssamfunn, noe Kvaløy Setreng fant inspirasjon til blant annet fra Nepal og senere Bhutan, men også fra det tradisjonelle norske bygdesamfunnet.

Det var denne innsikten Totenåsens apostel ønsket å gi oss ved sitt forbilledlige liv i Holmstadengen. Totens symbolske Stetind må selvsagt være Tjuvåskampen, men da har vi også plikt til å sørge for at Tjuvåselva er ei levende kulturelv. Nå er det kun jeg og min familie som kjenner på sorg over kulturelva vår, den hellige elva fra Tjuvåsen, fordi alle andre lever i en livsløgn. Himmelengene må få leve, hvis ikke er vi alle døde!

***

Øyvind Kjus; De fleste av oss kjenner vel Arnulf Øverlands dikt - "Du skal ikke tåle så inderlig vel,- den urett som ikke rammer deg selv". I solidaritet med alle de i utkantnorge som nå opplever å bli ydmyket og knust av "storsamfunnets" vindkraftutbygginger skrev jeg dette diktet.

De voldtok vår plass på jorden

(Av Øyvind Kjus,- tilegnet Hans Anton Grønskag/Frøya)

De tok våre heier, og våre skrinne teiger
De tok vårt utsyn mot fjord og fjell.
Stillheten tok de,
-den vi søkte, som ga oss fred i sinn og sjel.
Blinkende lys forstyrrer det gode mørket
og brummende dur har erstatt suset i løv og bekk
når du i lange nattetimer venter på søvnen.

Duren blir aldri helt borte,
du kan glemme den i timer mens du er opptatt i arbeid
men så merker du den, som en murrende kreftsvulst du aldri unnslipper.
Du snur ryggen til de roterende turbinvingene som uroer blikket
men selv i øyekroken forstyrrer de det som blikket ditt søker.

Drømmen og troen på fremtiden tok de,
Tok den fra oss, -som var født på denne bortgjemte plassen
og vokst inn i våre forfedres drømmer og slit.
Drømmene som vi så smått hadde sådd inn hos våre egne sønner og døtre.
De nesten usynlige stier og små, hemmelige plasser som bare VI visste om
ble smadret og valset flatt av bulldozerførere med stivnet blikk

Hjorten er flyktet fra heiene, og vi forstår den.
Selv kan vi ikke flykte, for våre eiendommer vil ingen lenger kjøpe.
Hekkeplassene forsvant da fjellet ble sprengt i filler
og torvmyrene valset over av bulldozernes larveføtter
De daglige skrik fra havørnen hører vi ikke lenger,
bare dødsskrikene når de innemellom knuses til døde av skovelvingene.

Hvem var de, disse fremmede som brøt seg inn i våre liv,
voldtok vår natur, vårt livsmot og våre drømmer?
Noen sa de kom fra «Den store byen» der våre høvdinger holder til.
Andre hadde dratt kjensel på noen fra nabobygda og en utflyttet grunneier.
Andre igjen hadde hørt fremmede tungemål og dialekter.
>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>
Hadde vi bare forstått HVORFOR,
Så kunne vi kanskje akseptert nederlaget, og forsont oss med vår vanskjebne.
De snakket om «Det grønne skiftet» og ren energi
Men vi forsto ikke hvordan rasering av vår egen urørte natur
var nødvendig for å gi oss den strøm vi allerede hadde i overflod.

Så de brøt seg ikke bare inn, ydmyket oss og voldtok vår plass på Jorden,
De tok også fra oss fremtidstro og pågangsmot for forbedre denne plassen
De tok ikke bare fra oss freden om dagen og om natten
Mest alvorlig er at de tok fra oss troen på NORGE, vårt demokrati og våre ledere
-at det landet vi lever i er verd å være stolt av og kjempe for.
OG FOR DETTE VIL VIL ALDRI TILGI DEM !

PS: Diktet kunne like gjerne vært tilegnet Snefrid og Ragnar,-hilsen Øyvind.

***

Tro hva Dahl synes om det blå rommet? Han har sikkert vært her før.

-Wikimedia.

-Flickr.

-GP.

All these trends reflect a basic weakness of technology, which is that it multiplies power without regard to ultimate purpose. If there is nothing to supply the lack the future will belong to the powerful and cunning rather than the good. But what to do?

The developments we’ve been discussing are part of the process whereby universal formal organizations like global markets and transnational bureaucracies are gaining influence at the expense of more local, traditional, and value-laden institutions like family, religion, local community, and particular culture. That process leads to an utterly inhuman society, but the support it gains from advances in communications technology makes it daunting to fight. Worse, governments, big corporations, and major non-profits have lined up behind it. Why not, when it seems to open the way for them to run everything?

The only large institution that provides a grounded and independent perspective from which such tendencies can be seen whole and resisted is the Church. But she has become less inclined to do so as she has become more this-worldly. So even from a secular standpoint, the future of humanity depends on her ability to return to herself and abandon her subordination to modern secular trends. To that end we need a Church that speaks her own language, accepts her own traditions, and returns to her own sources. May her pastors and members take that need to heart, and find ways to respond to it in the Internet age. - James Kalb

- Church, State, and the Internet

Kjente på meg at Kalb ville komme med et nytt essay i dag, og som vanlig treffer han spikeren midt på hodet. Internettet skulle sveise oss sammen, og det begynte bra, hvor en del har overlevd og blitt en berikelse, som Wikimedia Commons. Allikevel går det nå fryktelig galt, hvor de med mest ressurser overtar nettet til egen fordel. Ser jo dette selv, hvordan særlig kvinnemennesker men også byråkrater og andre nå ikke er annet enn vandrende Facebook-algoritmer, programmerte til å angripe og tilintetgjøre fiende-mål nr. ett, kvite middelaldrende menn uten status og posisjon i samfunnet. Med det samme jeg mistet min status og posisjon som industrieier, kastet de seg over meg alle sammen, lik glupske ulver. Jeg skulle rives i filler!

"The developments we’ve been discussing are part of the process whereby universal formal organizations like global markets and transnational bureaucracies are gaining influence at the expense of more local, traditional, and value-laden institutions like family, religion, local community, and particular culture. That process leads to an utterly inhuman society, but the support it gains from advances in communications technology makes it daunting to fight. Worse, governments, big corporations, and major non-profits have lined up behind it. Why not, when it seems to open the way for them to run everything?"

Over er et portrett av M.J. Dahl, som ble hentet hit av våre kloke forfedre for å styrke våre lokale tradisjoner, gi oss en fornyet religion, stolte familier, lokalt fellesskap og en særegen kultur. Alt hva vi hadde her i enga i fullt monn for eksakt 100 år siden, da stabburet til oldefar stod ferdig. Absolutt alt er nå borte, absolutt ALT!!!

Vi, kvite middelaldrende menn uten status og posisjon, er i første rekke til å hente tilbake gamle verdier og tradisjoner, noe de herskende frykter, derfor må vi tilintetgjøres. Og de har vært fryktelig dyktige! Både jeg og enga mi er nå tilintetgjort, de som skulle stått bak meg og støttet meg for å fornye vårt fedrealter og vår fedrearv, sviktet meg og enga mi, så finnes det da håp?

Situasjonen har blitt så ille at jeg ser ikke annen mulighet enn å gjøre M.J. Dahl til den reformerte kirkes første helgen, da vi mer enn noensinne trenger samlende guder for å slå tilbake mot den alt-omseggripende ondskapen. Husk at selv Stalin måtte hente fram igjen den ortodokse kirke for å slå nazistene!

En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse» at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var han eller hun som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne. Det betydde at det egentlig var Kristus man æret i helgenen. Slike personer kan skrives med tittelen «Sankt» (hellig) foran fornavnet, mens etternavnet da gjerne sløyfes. - Wikipedia

Var det for å vise oss at Totenåsens apostel skulle være vår helgen, at bestefar valgte skriftstedet under portrettet av Dahl? For det var jo ikke bare troen han gav oss, men en særegen kultur, lokal teknologi og fellesskap, stolte familier, alt dette vi ikke kan klare oss foruten i et humant samfunn. Alt hvilket nå er borte, slik at enga vår har blitt verdens mest inhumane sted, ja, i særdeleshet inhuman har denne gamle husmannsenga blitt, fordi den har blitt ribbet for sine verdighetsklær, på samme vis som skammingen i engen! Dahl kom hit for å kle opp de arme husmenn som levde her i Øverskreien i verdighetsklær, hvoretter de ble stolte hverdagsmennesker, hvor jeg og enga mi nå har blitt avrevet alle våre verdighetsklær, hvor jeg har endt opp som en skammelig deplorabel, en langt verre tilstand enn hva det var å være en arme husmann!

Kulturverk har også en interessant artikkel nå på nytiåret:

- Den store fornektelsen

På et vis har husmannstroens barn og grenda til Totenåsens apostel blitt til den store fornektelsen, fordi man nekter å ta innover seg den store forintelsen, forintelsen av vår fedrearv, av alt som ble oss overgitt, hvor både mine og enga mi sine grenser forlengst er overskredet. Vi tror vi er frie, men har blitt slaver av de store og mektige, der de sitter i de nye kontorene sine for Region Innlandet på Hamar og skuer opp mot kulturelva vår fra Tjuvåsen, hvor de fryder seg over å ha knust og smadret alle verdier, alt samhold, all identitet, alle sterke guder vår apostel, som skulle vært vår helgen, gav oss.

Prosessen Kalb beskriver, som leder til et ytterst inhumant samfunn, er fullført for husmannstroens barn, grenda til Totenåsens apostel og himmelengene. Av denne grunn har jeg kommet til at jeg i fortsettelsen ikke vil vandre så mye omkring i Mjøslandet, men heller konsentrere meg om å fange de siste restene av våre forfedres verdighets-kultur her i enga og grenda, før vi også forsvinner. For vi kan ikke leve her uten verdighetsklær!

The moral value that gives rise to proper pride need not be strictly personal. At one time people felt they could take pride in family, because families had honor and stood for something. (They had NO honor and stood for NOTHING! Personal experience😕) The same was true of the nation. People felt they could take pride in being Greeks, Romans, Spaniards, or Englishmen. Each thought his country and people stood for something admirable—courage, good sense, jealous independence, the ability to rule, etc. This kind of pride, like proper pride generally, set a standard and so served a social function. - James kalb

 - Why the Church Has Failed to Convert Modern Man

Jul i det blå rommet.

-Wikimedia.

Det blå rommet, ikke Tilla-rommet.

-GP.

-Flickr.

Nedenfor har jeg forklart at det blå rommet var Tilla-rommet, etter Dina Otilie Røyse, fordi jeg trodde hun bodde her etter oldefars død. Dette viser seg å være feil, da hun da ble med sin datter Dora til gården Øggarn i Lensbygda, hvor hun levde til sin død. Men det er selvsagt mulig dette rommet var et gjesterom, slik at hun overnattet her når hun var på besøk i Grythengen?

Uansett er det sikkert at min far og onkel delte det blå rommet da de vokste opp, med hver sin seng på hver side av vinduet. Seinere ble det fuglerom, eller undulat- og papegøyerom, og da var det heller ufyselig her. Mens nå har det blitt det hyggeligste rommet i våningshuset.

That lack of universal answers is unhelpful in debate. Conservatives are usually better at criticizing their opponents, usually on the grounds that their proposals are self-defeating and based on a false understanding of human life, than arguing a positive case. The basic problem they face, apart for the lack of a simple theory to explain everything, is that the habit of accepting tradition seems odd to people today. Why should we accept what's passed down? Most people today find it more rational to experiment, talk to an expert, or look things up on the Internet than simply do what's been done before. After all, we come later, so presumably we know more. - James Kalb

- Understanding Conservatism and Tradition

Selv har jeg et dypt ønske om å hedre husmannstroen og hylle kulturelva mi her i denne ur-enga, som kan være den eldste enga nedenunder Totenåsen. Dette kan kun gjøres ved å leve slik mine forfedre, samt ikke minst apostelen i naboenga med sitt gode forbilde, levde. Men dette betinger at vi får leve helt i fred her, i meditasjon over husmannstroen mens vi går bak Toten-arden til tippoldefar og pløyer, uten å bli forstyrret av moderniteten. Med andre ord at denne enga igjen ble ei eng i ei grythe, eller Grythengen, slik profetien lyder.

Selvsagt skulle oppfyllelsen av den profetien som ligger implisitt i navnet til vårt fedrealter, vært første bud for alle som lever her i grenda, alle som stammer fra vår stamfar herr Fossemøllen, hvilket er flere hundre personer i levende live i dag, samt for alle som har forfedre som omfavnet husmannstroen. Men også for alle på Toten og i Mjøslandet, skulle denne oppgaven vært av de viktigste i deres liv. Hvordan i all verden klarer alle disse titusener, hvis ikke hundretusener av mennesker som ser opp hit hver dag, til himmelengene og kulturelva vår som kaster seg så vilt ned fra Tjuvåsen, å leve uten å gripe til tårene?

Stabbursbris fra ei tapt tid.

-Wikimedia.

Apostelen i naboenga vår var en allmenninger, en mann som viet hele sitt liv til allmenningene og skapte nye allmenninger. Det er denne siden ved vår apostel PermaLiv ønsker å utforske i fortsettelsen, da hans forbilde trengs enda mer nå enn før, nå som det tyranniske stats/markeds-duopolet har overtatt våre liv, rasert våre enger, grender og urbane landsbyer, som nådde en topp under M.J. Dahl.

Samtalen med Silke Helfrich & David Bollier hos Commons Transition nå på nyåret, er en fantastisk start på et nytt tiår!

- DAVID BOLLIER AND SILKE HELFRICH ON FREE, FAIR AND ALIVE LIVES

Frie, rettferdige og levende liv, ja slik levde våre forfedre under sin apostel, han som skulle vært vår helgen, her i enga, grenda og rundt Totenåsen. De som ikke forstår at lekmanns-kristendommen her i grenda og over Totenåsen ikke var en av vårt lands flotteste allmenninger, etter å ha lyttet til samtalen mellom Silke og David ovenfor, må ha mistet siste fnugg av fargeintelligens.

Daniel Milnor fortsetter å inspirere! Som han sier, det er ingen vits i å regne med at noen gidder å stoppe opp ved din foto-kunst i et samfunn hvor man kun er i besittelse av mikro-oppmerksomhet. Nei, gjør deg hard og fotografer kun for deg selv, og la fotograferings-øyeblikket være hva som teller, så får hva som skjer med fotografiene i ettertid være underordnet. Derfor fortsetter PermaLiv å fotografere, hvor vi deler våre fotografier hos Wikimedia, og lar de leve sine egne liv derfra.

Håper allikevel virkelig å få tid til en utstilling og å starte opp Fotografiets kraft i året vi er inne i, eller i det minste i løpet av vårt nye tiår.

Videre er det svært viktig for fotografiets kraft, at man ikke underkaster seg de dødelige markedskreftene!

Opp stabburstrappa til tippoldefar.

-GP.

-Flickr.

-GP.

-Flickr.

Det portable kaninburet til gamlefar får stå i ro om vinteren.

-GP.

-Flickr.

-GP.

-Flickr.

Fra arme husmenn til stolte hverdagsmennesker til skammelige deplorable.

Ja, slik har det gått med fossemøllings-slekta og husmannstroens barn, hvor vår storhetstid startet da min oldefar bøyde kne for sin apostel i finstua på Holmstad i 1893, hvor han ble et meget stolt hverdagsmenneske, til skammingen i engen ble fratatt sine siste verdighetsklær den 8. mars 2017, hvoretter alt som kunne krype og gå kastet seg over denne nyvunne deplorable skammingen, for slik å uttrykke sin politiske korrekthet og godhet.

Fellesmisjonens 100-års jubileumsbok har undertittel "Med Guds ord til hverdagsmennesker". Men hvem var det som gjorde disse folka til hverdagsmennesker? Jo, det var M.J. Dahl, Totenåsens apostel, hvor han gav dem en ny kultur og identitet, hvor han selv viste dem hva det var å være stolt småbruker gjennom småbruket sitt. Slik jeg ønsket med enga mi, en drøm de progressive i kommunen ikke vil ha noe av, og heller ikke husmannstroens barn eller grenda hvor vår apostel levde som vårt forbilde.

Trond Andresen forteller at middelklassen nå driver en rein godhetsindustri for å selvforherlige egen klasse, hvor de trenger sitt djevelske motstykke, kvite, middelaldrende menn uten status og posisjon i samfunnet. Derfor ble herr Fossemøllens barn overlykkelige da de fikk sin egen deplorable skamming, hvis heslighet og hat kunne kontrastere egen godhet, fortreffelighet og politiske korrekthet.

Hørte nettopp på Terje Tvedts forelesning om det osmanske imperiet og fikk en følelse av at vi finner en parallel mellom kalifatet og det progressive, liberale tyranniet, hvor de som ikke tilhører islam er annenrangs mennesker, og egentlig ikke skal være til noe annet enn passive bidragsytere til kalifatets/de progressives styre. Men i det minste fikk de leve sånn noenlunde i fred under kalifatet, bare de kjente sin plass og betalte sin skatt. Som deplorable får vi ikke leve i fred, vi skal fratas all identitet, selv om vi betaler vår skatt.

Personlig tror jeg vi hadde det meget bedre under M.J. Dahls hånd og ånd, under de nyvunne allmenningene han gav oss. Så selv om det er aldeles reaksjonært og upopulært, vil PermaLiv forsøke å grave fram igjen hva denne mannen var og hva han stod for. Fordi han gjorde min oldefar til et stolt hverdagsmenneske!

Selvsagt er jeg meget beæret over at M.J. Dahl takket ja til å bli med oss for å feire det store stabbursjubileet for 2020, selv om resten av husmannstroens barn takket nei.

-GP.

-Flickr.   

Godt nyttår fra engen til alle PermaLivs følgere! Spre ryktet om PermaLiv i vennekretsen, da det tiåret vi har lagt bak oss ble den reineste PermaDød. Men vi har hatt en fin nyttårsfeiring sammen med gamlefar og -mor, dessverre måtte de hjem tidlig for å passe bikkja fra fyrverkeriet. Den burde de nok heller tatt med hit, for som dere kan se speider jentene forgjeves etter raketter her i Øverskreien. De savner nok Gjøvik, hvor kruttrøyken virkelig svei i øynene på nyttårskvelden. Dessverre ville de ikke ha oss der i byen, de ønsket at vi skulle råtne vekk i lommehullet vårt, så da havnet vi her i grythølet istedenfor, eller fra ilden til asken, om man vil. Og nå er det lite aktuelt å reise tilbake, da jeg ikke kan forstå annet enn at det må være selveste Anti-Krist som er i ferd med å etablere seg på Hovdetoppen.

Men det var nok ikke bare ryktene om husmannstroens fall, som lokket Anti-Krist hit til distriktet, for å etablere Hovdetoppen som kult-sentrum for vår nye verdensreligion, hovdetroen. Nei, det var nok i det hele tatt den generelle situasjonen i fedrelandet, som Pål Steigan redegjør for på glimrende vis i følgende foredrag:

"Suksess med direktevideo på steigan.no"

Så det nye tiåret ser heller mørkt ut, både her fra himmelengene og ellers i fedrelandet. Og Jerikos murer virker fremdeles dønn solide. Skal til mye bråk og mange runder før de faller!

-Flickr.

-GP.

Flotte perlemorsskyer over stabburet.

-Wikimedia.

Ble skikkelig linne gitt, og den ser ut til å vare ved en stund.

-Flickr.

-GP.

Romjulsgang. Syntes jentene hadde gjort det så koselig her til jul, og fikk lyst til å forevige det hele til glede for framtidige generasjoner. Hvis Internet overlever da?

(Tilla-rommet ligger rett fram, hvor Tilla, eller Dina Otilie Røyse bodde i 13 år etter at oldefar døde. Og var det like fint der da som nå, hadde hun nok noen gode år, i tillegg til at utsikta var mye bedre da.)

Dette var feil, korrigert i bildet av "det blå rommet"  lenger opp, da Tilla ble med sin datter Dora til Øggarn ved sin manns død.

-Wikimedia.

Romjulskveld over låvegrava.

-Wikimedia.

Vinterstakitt.

-Wikimedia.

Glad dette ikke var gaven min:-)

-Wikimedia.

Musene ser ut til å gå i skytteltrafikk mellom terrassen og kaninburet nattestid.

-Wikimedia.

Nesten sju slag.

-Wikimedia.

Årets gjeveste gave.

Copyright: PermaLiv AS

Bordet dekkes på, hvor svoren var sprøtt sprø:-)

Alt går lettere når man er to.

Herlig lite julegaver i år!

Min beste julegave i år! Ble reint rørt da jeg så det lå ei pepperkake til meg på kakefatet til julekvelden:-)

Tenker på at Øy-vind egentlig betyr ei øy i vinden, og dette er en grunn til at jeg føler meg så ett med Frøya-folket, som er ei vindfull øy som nå har fått blåst vekk sin identitet og livsgjerning av de progressive og hipsterne, på samme vis som meg selv.

"Milliardærenes skrekkscenario: Befestede byer i en verden av kaos"

Men det er en ting disse folka ikke er i stand til å blåse vekk, selv om de nå er i ferd med å blåse vekk hele planeten, og dette er krybba i Betlehem!

"Walking the Lake Mjøsa Land XVI"

-Wikimedia.

"Hårdåg i engen VII"