Tuesday, March 2, 2021

Over Adobe Stock og Stein II

Helgøya en tidlig morgen skutt med min Tamron 28-75 mm, i full fart, da det var såpass tidlig at jeg dristet meg til å stoppe midt på hovedvegen inn til Gjøvik, hvor jeg hoppet ut av bilen og tok et par fotografier.


"Amazing real conditions review! The best and most practically oriented review I've seen on the Tamron 28-200 mm so far. Thanks!" - PermaLiv

Skikkelig tøff praktisk anvendelses-anmeldelse av Mads Peter Iversen her, av de beste anmeldelsene jeg har sett av ei linse noen gang👌 Hva det gjelder er Tamrons 28-200 mm FE - linse, ei linse jeg ærlig talt hadde falt til ro med å skaffe meg, til vi skal ut å reise igjen. Men etter denne anmeldelsen har jeg kommet til at Sonys 24-105 mm er et bedre valg som reise-linse. Dog går det rykter om at Sigma planlegger en ekvivalent til Tamrons reise-tele, så jeg venter i det aller, aller lengste, for å se hva Sigma kan ha i ermet? Ja, faktisk tror jeg at jeg venter helt til kona bestiller tur til Filippinene, og heller drasser med meg min altfor store 100-400 mm GM på turer i Europa enn så lenge.

Follow PermaLiv at Adobe Stock Photo here! But please buy images directly from PermaLiv:-) All these images are quality checked by computers and experts, where the computers first take out images with artifacts, and experts thereafter evaluate if the images are relevant for Adobe's customers.

Troen på at det å fornekte seg selv det meste, i tråd med slavemoralens ideal, kan gi lykke i livet, er i dag et rustnet ideal, hvor de som fremdeles tror på idealet til vår apostel i Holmstadengen, utpekes som folkefiender.

"Folkefienden på Frøya"

Denne rustne hesteskoen henger fremdeles i vestibylen i Holmstadengen, hvor den i stillhet vitner om forgangne tiders rustnet lykke.

- Slik påvirker batterifabrikkene strømregningen din

Ja, det er helt vilt, det "grønne" skiftet er bare spy, det eneste virkelig grønne skiftet ville være å leve etter vår apostel i Holmstadengens gode forbilde.

Vår apostel, han satte sin ære i å fornekte seg selv det meste han, i tråd med slavemoralens ideal, mens det er Friedrich Nietzsches herremoral, som er idealet for det norske folk i dag.

Og samtidig leser jeg at universitetet i Bergen utgir nye historiebøker, i god WOKE-ånd, hvor vestlig kristendom utpekes som sjåvinistisk, som noe vi skamminger skal skamme oss over.

Hva i all verden var sjåvinistisk med apostelen i Holmstadengen? Var det det at han satte sin ære i å lappe sine slitte klær selv?

Eller var det det at han gikk milevis hver dag med sin taske, paraply og dobbelt-halsede gitar, for å holde to til tre møter per dag på forskjellige plasser, til en månedslønn på 12 N.Kr.?

Eller så vår apostel fryktelig sjåvinistisk ut der han stolt gjorde våronna i mønsterbruket sitt i Holmstadengen i Øverskreien, mens han bar kampesteiner som han kastet utfor dalsida mot Olterudelva, som om de var tøyballer?

Nei, vi har visst ingenting å lære av vestlig sivilisasjon og religion, som fant sin fullbyrdelse her i gråsteinsjorda i Øverskreien, på vår vandring mot vår vidunderlige nye "grønne" verden.

"Troen på at økonomisk vekst kan løse morgendagens problemer, de neste års kriser, er indoktrinert i formannskap, kommunestyrer, regioner og i landets øverste politiske sjikt.

Ordførere, statsråder, ministre og antatt begavete mennesker stirrer tomt i luften, mens de snakker om å bli større, flere, bygge, utvide, effektivisere, robust gjøre og skape bærekraft.

Av mer, flere, større, bredere og bedre. Bedre enn det beste, mer enn flere, større enn de største og bredere enn de aller bredeste." - Þekkja


Arme stabburet til Oldefar!


Når jeg ser denne videoen av Rick Steves' fra Toscana og Umbria, blir jeg helt slått av hvor entusiastiske italienerne er for sine tradisjoner, samt hvor stolte de er over sitt landskap. Tenk om jeg kunne kjent på det samme her i Grythengen, for denne eldgamle enga vår, den er Toten den, eller "Totscana", som dette kunne vært.

Ja, ikke bare det, de forfølger meg, de ønsker å ødelegge meg, kaller meg hatist, fanatiker, bygdepsykopat og alt mulig, bare fordi jeg sørger, da enga mi, hele min historie, mitt landskap, mine tradisjoner, min tro, kulturelva mi, er det stikk motsatte av hva man finner i Toscana.

Hvor ser de hatet mitt? I bildene mine? Vitner disse om manglende intelligens? Om fravær av kjærlighet til vårt landskap?

Nei, alt omkring her må fjernes, man kan ikke fornedre ei bitte lita himmeleng, slik man har gjort det her! Så må man bygge opp en skikkelig ny gardskorona rundt hele Grythengen, slik at enga vår kan gjenoppta sin gjerning, som bevarer av husmannstroen, hyller av kulturelva vår fra Tjuvåsen, samt ikke minst som fedrealter for Grytheng-ættene!

Slåmaskina til oldefar i Olteruddalen.

Da jeg kom hjem til Grythengen i kveld, etter å ha kjørt jentene til Lena, ble det klart for meg at hele våningshuset her nå må bygges inn, det er bare å ta til. Man får bygge inntil hagen, så får man bare stenge seg inne på denne lille flekken her, og ta utflukter for å fotografere.

For det dukker opp blafrende skjermer i flere og flere vinduer, og alt her blir kun verre og verre i det uendelige. Denne enga og grenda får man bare ikke gjort noe mer for, det eneste man kan gjøre er å fotografere og dokumentere, fordi ingenting kan reddes.

Konsekvensene er alvorlige, meget alvorlige, vi snakker om en total kollaps av hele vår kultur, historie og vårt landskap, og menneskene er ikke lenger annet enn celleklumper med litt handikapp-prinsipp i. Utover dette er det ingenting som gjør oss menneskelige.

Men stabburet har jeg håp om å redde fra undergangen, sammen med Toten-arden til tipp-oldefar, og "Pris Herren" til oldefar.

Brøttumsvika, noe nord for Åkersvika i Mjøsa.

Det bygges og bygges, skitrasemotorveger og bilmotorveger, rundt omkring i det ganske land. Vi trenger ingenting av det, vi kunne simpelthen leve etter vår apostels forbilde i Holmstadengen, utpeke himmelengene i Øverskreien som nasjonalenger, samt innføre husmannstroen, med sine rosenianske overtoner, til nasjonalreligion. For ikke å glemme Terje Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD), som representerer folket, men også fullbyrdelsen av de haugianske, kommunitaristiske idealer.


Ja da, vi skal liksom kompensere for ødelagt natur, blir vel omtrent som indianer-reservater dette, hvor våre venner dyrene og blomstene forvises til stadig magrere grunn. Saken med E6 er stygg, for den er jo bare til for å realisere Hitlers drøm om en sammenhengende autobahn mellom Berlin, det tyske rikets hovedstad, og Trondheim, som nazistene hadde utpekt til Nordens hovedstad. I tillegg er den til for at det skal bli stadig raskere å reise til stadig flere hytte-palass i villreinens rike, slik at internasjonal storkapital kan sko seg på å bygge stadig flere vindkraftverk i norsk natur, som det sikkert skal kompenseres for.

"Hvis alle hushold i Norge hadde hatt hytte med innlagt strøm og vann ved siden av egen bolig, så hadde vi forbrukt mer ren energi enn vi nå produserer og har av overskudd slik at vi kan eksportere og tjene penger på ren energi. Hvem betaler det største beløpet av regninga i vårt land? Jo, fattige folk som eksempelvis bor i kommunale leiligheter i Oslo! De som ikke eier, men leier! De fattige betaler for de rikes velferd!" - Eva Irene Borgeteien


Skymønster over Slagsvolds-flåa på Toten.

"The issues that now put Catholics in opposition to secular public thought are too basic to ignore. The Church accepts God as our reference point, and views freedom to develop our relation to Him and act by reference to it as basic to our good and our dignity. In contrast, secular society has made our own outlook and desires our reference point. Those things make us what we are, or so it is thought, and freedom to follow them is considered the key to a good and dignified life." - James Kalb


"In contrast, secular society has made our own outlook and desires our reference point."

Ja, ja, gikk jo veldig bra dette her, og så trodde man liksom at livet skulle gå videre uten andre referansepunkt enn selvet.

Ned mot Olteruddalen i Vestby, hvortil min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen ble sendt som husmann av sin stemor i Fossemøllen, før han fikk kjøpt Grythengen av sin onkel på Grythe, med midler han fikk fra sin far etter å ha solgt mølla si, hvoretter herr Fossemøllen den eldre tilbrakte alderdommen spankulerende etter Broadway sammen med sin utkårede.

Den gang, mens Grythengen fremdeles lå i fred ved elva si, som Grythes eneste naturlige satellitt, ville jeg utvilsomt foretrukket Grythengen. I dag er det nok fredeligere på Broadway.

"The result is that present-day society has adopted a governing consensus that seems to say very little, and what it says can be presented as fair to all. It does so by claiming to base itself on maximum equal preference satisfaction, limited of course by the need to ensure the coherence, stability, and efficiency of the system (and thus the position and power of those who run it). So it claims to offer everyone the best practically possible deal from the point of view of his own preferences." - James Kalb


"It does so by claiming to base itself on maximum equal preference satisfaction, limited of course by the need to ensure the coherence, stability, and efficiency of the system (and thus the position and power of those who run it)."

Fytterakkern, er det noe rart det er spy å være i Grythengen, omringet som denne enga vår er av maksimal lik preferanse-tilfredsstillelse, og her er det alskens preferanser, som de tyner til den ytterste tilfredsstillelse, innenfor prinsippet om lik negativ frihet. Kun oppe på plassen til Klaus ser de ut til å holde litt tilbake på sin maksimale, like preferanse-tilfredsstillelse, innenfor det utdaterte prinsippet om ulik positiv frihet, som var den friheten man opererte med under høybedehuslandet.

Imens fryder kommunalsjefen seg over å ha tatt tilbake Ordet fra hverdagsmennesket i Øverskreien, slik at Ordet nå igjen ligger i hendene til geistligheta, slik som under det lutherske standssamfunnet, hvor han deler ut den like frihet til våre dagers preferansetilfredsstillelses-mennesker, like rikelig som vår apostel i sin tid delte ut nåden til fortidens syndere.

Nei, dette går ikke, når man kommer så langt at man skal ta ned vindturbinene på store Frøya, får man ta til med Lille Frøya også.


PermaLiv har en haug med pågående foto-prosjekter, kanskje så mye som 20-30 prosjekter.

Uansett, la oss være i fred med vår dokumentasjon av de siste restene av høybedehuslandet, våre forfedres landskap og historie her i Grythengen.


"Another problem with political modernity, which is even more basic than its inability to answer fundamental questions, is its inhospitality to the things people care about. These include family and religion, honor and loyalty, the good, beautiful, and true, and the community and culture that give us a stable connection to such things. In the world of modernity these things become idiosyncratic private tastes that have no business affecting public life, or else fictions that are ultimately incoherent, like the honor someone might claim as a Soviet officer or Planned Parenthood official." - James Kalb

"These include family and religion, honor and loyalty, the good, beautiful, and true, and the community and culture that give us a stable connection to such things."

Tenk det, alt dette er nå borte fra enga mi, familie og religion, ære og lojalitet, det gode, skjønne og sanne, og fellesskapet og kulturen som gir oss stabile forbindelser til slike ting.

Alt dette skyldes politisk modernitet, hvor Grythengen, husmannstroen og kulturelva mi, reduseres til idiosynkratisk privat smak, som ikke skal affektere det offentlige liv.

Videre hevder Kalb, vil man innenfor politisk modernitet, anse det å kreve ære som sovjetisk offiser eller kulturbærer i Grythengen, som usammenhengende fiksjoner.

"So political modernity can’t give us a world ordered by institutions that attract love and loyalty. Instead, it gives us an industrial organization of human life, the claimed goal of which, in its liberal and progressive form, is satisfying everyone’s preferences as much and equally as possible. Within that system global markets and expert transnational bureaucracies have sole legitimate authority, and the people would ideally become interchangeable components of a social machine." - James Kalb

"So political modernity can’t give us a world ordered by institutions that attract love and loyalty."

Politisk modernitet kan ikke gi oss en verden ordnet av institusjoner som tiltrekker seg kjærlighet og lojalitet, hevder Kalb, derfor kan ikke bedehuslandet være en forløper til moderniteten, slik misjonsvitenskapen hevder, fordi under høybedehuslandet flommet kjærligheten og lojaliteten i strie strømmer her i grenda, lik Olterudelva under vårflommen.

Nå derimot, under den politiske modernitetens regime, strømmer kjærligheten og lojaliteten lik Olterudelva under tørrsommeren 1947, og jeg vil si knapt nok det, da jeg knappest har kjent en dråpe av kjærlighet eller lojalitet til himmelenga mi, husmannstroen eller kulturelva vår, siden vi kom hit sommeren 2018, etter å ha blitt jaget vekk fra lommehullet vårt i Gjøvik, av verdens ondeste covert-høne.

"Instead, it gives us an industrial organization of human life, the claimed goal of which, in its liberal and progressive form, is satisfying everyone’s preferences as much and equally as possible."

Mao. lik negativ frihet, som er det stikk motsatte av ulik positiv frihet, som var den frihets-formen som rådde her i grenda under vår apostel. Kun oppe på plassen til Klaus, ser det ut til å være tilbake spor av ulik positiv frihet, i dag.

"Within that system global markets and expert transnational bureaucracies have sole legitimate authority, and the people would ideally become interchangeable components of a social machine."

Aldri i verden om jeg skal ta en byråkrat i hånda igjen, med mindre han/hun kan framvise betalt medlemskap i MotVind, fordi i deres øyne er jeg kun en utskiftbar komponent i deres sosiale maskin, hvor det ikke finnes noe håp om å kunne være stolt og verdig kulturbærer i Grythengen!

"In spite of its inhumanity, the system has ideals: inclusiveness, tolerance, open borders, celebration of diversity, and so on. These are praised by all respectable voices today, including up-to-date churchmen, but their effect is less benign than commonly believed. Their intent is to suppress sexual, cultural, and religious distinctions throughout society, and it’s thought that would be a great advance for human rights. The effect, though, is to radically weaken connections, like family ties and religious and cultural community, that are intertwined with such distinctions." - James Kalb

"The effect, though, is to radically weaken connections, like family ties and religious and cultural community, that are intertwined with such distinctions."

Og i hele verden finnes det intet bedre eksempel på den politiske modernitetens tragedie, enn nettopp her i Grythengen! Hvilken ironi, hvilken tragedie, hva ville apostelen i Holmstadengen sagt om dette her?

Men kommunalsjefene jubler, fordi han ser Grythengen som fullbyrdelsen av den politiske modernitetens suksess. Han skulle bare visst hvordan hans og hans system smaker i praksis!

- The Conundrum of Progressivism (Ps! Merk at essayet også kan lyttes til som podcast.)


"Dette bildet er tatt på vei ned Øyfjellet, litt på sensommeren i fjor. Det er som man ser fantastisk landskap. Fra fjellsiden går det omtrent rett ned til Mosjøen, kommunesenteret i Vefsn, fantastisk plassert der elva Vefsn går ut i fjorden med samme navn.

Og så finner norske energimyndigheter ut at man skal plassere et vindkraftverk der. Plassert mellom Øyfjellet og De syv søstre, landemerket, Helgelandskysten går bak der igjen. I sørvest ligger Lomsdal-Visten nasjonalpark.

Det er til å gråte av. Verdiene er pumpet ordentlig opp, alt er skrudd på maks så også svært rike mennesker og konsern skal få inntekter så det merkes. Norges største vindkraftverk, skal det være, 72 turbiner, på størrelse med Oslo Plaza med Oslo Rådhus på toppen. Og så snurrer det og blinker." - Eivind Salen

Ja, det er helt katastrofe i landet vårt nå, på alle nivå. Samme greia i Grythengen, samme hvor viktig og flott denne enga skulle vært, har man valgt å bygge den ned totalt, man hogger ned alle skjermende trær rundt eiendommene sine, for så å sette opp mega-TV'er i vinduene, som blafrer utover Stabburstunet, forgården til Husmannstroens katedral.

Siste rest av gardskoronaen er borte, bakenfor åpenbarte det seg en kjempe-bunker, som nå er med å dominere Grythengen helt, man føler seg virkelig kuet og omringet her, i et høl, et Grythøl. Omtrent 10 lys, som før var skjermet vekk av gardskoronaen, ønsker meg nå hver kveld et ødelagt nattemørke med sin kunstige stjernehimmel, og da jeg har operert venstre øye og derfor får ekstra sterke koronaer på netthinnen av nattelys, oppfattes disse lyspunktene som supernovaer.

Snart er det sommer, da kommer alle gressklipper-tanksene fram igjen, sammen med mye annet rart. Gaulingen over de grønne enger, ingen begrensninger, ingen lave, dannede samtaler, som før i tiden.

Og på samme vis som med staten, som skulle beskyttet sitt folk og sitt landskap, men nå istedenfor gir vekk landskapet til internasjonal storkapital, og kjører sitt folk i senk.

Men nå får jeg ut, snøen smelter, kan ta til med å bygge levegger nå. Tenker jeg benytter OSB-plater istedenfor rupanel, setter en på høykant og en ovenpå på langs, dette blir 360 cm sammenlagt, får tro dette hjelper? Selvsagt blir det dritstygt, men alle driter i alt nå, ingen tar lenger ære i tradisjonelle verdier, som sitt fedrealter, sitt landskap, grenda si, sine forfedres tro. Nei, man tar tvert imot sin ære i å ødelegge de siste rester av hva våre forfedre satte sin ære i, under høybedehuslandet. Samt alle de som fremdeles setter pris på våre forfedres landskap, tro og kultur, vi må knuses, vi må ydmykes, vi må vekk. Som med MotVind!

Vår apostel i Holmstadengen hadde litt av et utsyn fra himmelenga si👌

La himmelengene i fred, de er medium for husmannstroen og kulturelva vår, alle har å respektere dette.

Holmstadengen og Grythengen er til for mørket, stillheten og meditasjonen.

Aller helligst er Stabburstunet, forgården til Husmannstroens katedral.

Nok er for lengst nok!

Da var 1000 godkjente fotografier hos Adobe Stock Photo passert, med 1002 bilder, og da står tilbake 150 stk. før jeg når målet på 1151 stk. Deretter blir det å redigere noen bilder for utskrift, så får jeg lage til en liten utstilling på stabburet. Ja, for dette skal jeg ha med som galleri når vi finner oss en mer skjermet plass uansett, hvor vi bedre kan vie oss til fotografiet, filosofien og minnene, så vi kan likeså godt ta det i bruk med det samme.

Var dette under høybedehuslandet, da ville folk her i grenda gledet seg sammen med meg over disse fotografiene, da man den gang fant sin ære og identitet i grenda si. Ikke så nå lenger, som vi kan lese av James Kalb litt lenger ned her. Nei, nå setter man sin ære i, og finner sin identitet i, å være progressiv. Som å gå til anskaffelse av 80 tommers 8K TV'er, som man setter midt i vinduet, slik at alle kan se hvor progressiv man er.

Selv foretrekker jeg å se forelesninger om historisk teologi med Ryan Reeves, samt redigerings-videoer av Kasia Zmokla, på min lille Dell 13" laptop, med gardinene gjentrukket. Slik de sikkert også gjør det oppe på plassen til Klaus, for der ser det ut til å leve noe så rart for vår tid som hensynsfulle mennesker, hvor man praktiserer ulik positiv frihet, slik som under høybedehuslandet.


PermaLiv feirer 1000 fotografier hos Adobe med en topp redigerings-video av Kasia Zmokla🎉


I teksten av Kalb nedenfor finner vi nok også grunnen til at folk digger vindkraftverk, fordi de ikke lenger tar ære i sitt land og sitt landskap, kun i progressiv dyds-signalering. Og her har vindkrafts-mafiaen vært meget dyktige i å markedsføre vindkraft som progressivt, noe som alle progressive må støtte, skal de opprettholde sitt positivistiske, progressive selvbilde.

At det er mulighet til å finne sin identitet i naturen selv, i Totenåsen, dette faller ingen inn lenger.

Her et utsnitt fra Tjuvåsen. Selv er jeg så gammeldags og reaksjonær, at jeg finner identitet i et slikt urørt landskap.

"The moral value that gives rise to proper pride need not be strictly personal. At one time people felt they could take pride in family, because families had honor and stood for something. The same was true of the nation. People felt they could take pride in being Greeks, Romans, Spaniards, or Englishmen. Each thought his country and people stood for something admirable—courage, good sense, jealous independence, the ability to rule, etc. This kind of pride, like proper pride generally, set a standard and so served a social function." - James Kalb

"At one time people felt they could take pride in family, because families had honor and stood for something."

Faktisk, dette trodde jeg også, at min familie og slekt faktisk stod for noe, fram til 2017. Men hva står de for nå, hva slags ære har de?

"Each thought his country and people stood for something admirable—courage, good sense, jealous independence, the ability to rule, etc."

Dette trodde jeg også litt på, litt til, helt til 2020, at landet mitt og grenda mi stod for noe beundringsverdig, som mot, god sans, uavhengighet, evnen til å regjere, men ikke nå lenger. Hva er Norge nå? Grenda mi? Hvor finner man noe å ta ære i? Personlig ser jeg ingenting, jeg bare vemmes over alt sammen, og synes det er ynkelig å være del av en slik nasjon.

"The looseness of traditional connections today makes this kind of pride seem less appropriate, so people go straight to what they understand as morality and take pride in being progressive. However, current views make society and not the individual the basic moral agent. Thus being progressive is mostly a matter of voting, signing petitions, having the right attitudes, and other things that don’t much affect how someone carries on his life. It differs in this way from honesty, chastity, loyalty, charity, and the whole array of traditional virtues, which are much more likely to make personal demands." - James Kalb

"...so people go straight to what they understand as morality and take pride in being progressive."

Det var det jeg visste, og Kalb bekrefter det hele her, i dag tar folk kun sin ære i å være progressive positivister, mens jeg er reaksjonær tradisjonalist. Derfor mener de jeg, jentene, kaninene og enga vår ikke er noe verdt, vi er bare noe reaksjonært, avlegs ræl, som man ikke behøver å bry seg om, som man bare kan plage så mye man vil, kaste ut av fabrikken sin på ei kveldsstund, etc.

"Thus being progressive is mostly a matter of voting, signing petitions, having the right attitudes, and other things that don’t much affect how someone carries on his life. It differs in this way from honesty, chastity, loyalty, charity, and the whole array of traditional virtues, which are much more likely to make personal demands."

Selv er jeg opptatt av lojalitet, ærlighet, nøysomhet og andre tradisjonelle verdier, men dette er verdier som ikke betyr noe som helst for de progressive positivistene, kun overflatiske ting som å ha de rette holdningene, som å være positiv til vindkraft, moderne arkitektur, tilrettelagt friluftsliv o.a.

"The result is that being progressive doesn’t touch us closely enough to be satisfactory as a major point of pride. This is why progressive virtue signaling and online lynch mobs have become such a prominent feature of life today. People feel the need to pump up the rather insubstantial quality on which they base much of their claim of personal worth by making it aggressive and intrusive." - James Kalb

Hele drittpakka i et nøtteskall!

"This is why progressive virtue signaling and online lynch mobs have become such a prominent feature of life today."

Kalb er da sannelig fantastisk, han ser tvers gjennom det moderne menneskets hulhet, nesten bedre enn human-økolog Terje Bongard. Og slik gikk det med bedehus-slekta og -grenda mi også, ingen tar lenger ære i sin apostel, i sitt fedrealter, i sitt landskap, sin fedretro, sine forfedre, sin kultur og historie, men i progressiv dyds-signalering og lynsje-mobber, hvor man særlig går etter de nye jødene, hvilket er deplorable, kvite, kristne, reaksjonære middeladrende menn uten status og posisjon i samfunnet. Altså det mest anti-progressive som finnes, og derfor det beste objektet for å markere progressive dyder, gjennom aggressive og intrusive lynsjemobber.

Så det ser sannelig dystert ut, både for vårt fedrealter, husmannstroen og undertegnede!

- Why the Church Has Failed to Convert Modern Man

Dette var merkelig, det ser ikke ut til at jeg har et eneste fotografi som fullt ut oppfyller Mike Smiths kriterier til Negative Space i fotografiet. Noe jeg må forsøke å endre på!


"Brilliant new explanation of negative space in photography! Negative space in architecture though, described by Christopher Alexander, is convex, so this is a completely different thing. In architecture positive space is the thing:-)" - PermaLiv

- Wholeness as a Hierarchical Graph to Capture the Nature of Space

"That is true...and in art negative space is different as well. This article has some great examples: https://www.creativebloq.com/art/art-negative-space-8133765
Thanks for watching 😁👍" - Mike Smith

"Negativ space meaning three different things in three different contexts. I think you're the first observing this ever!" - PermaLiv

Himmelen er fremdeles høy over Holmstadengen.

Etter å ha fundert videre på Magnar Fjørtofts tekst om det utvidete tekstbegrepet fra 1970-tallet, har jeg kommet til at Grythengen mer skulle vært et medium, enn et historiemaleri, hvor enga mi skulle forfattet tekster som ble til historier om husmannstroen, kulturelva vår fra Tjuvåsen, samt identitets-tekster for Grytheng-ættene på Toten og andre steder i landet.

Så hvorfor man har ødelagt Gryhengen som medium, slik at ingen tekster lenger kan forfattes her, med det resultat at vi har tapt alle våre historier, det fatter jeg ikke? Hva var poenget? Hvorfor mente man det var bedre at himmelenga vår ble et subeksurbant helvete for meningsløse Toten-bunkre, som kun forkynner konsum, og ei søppelfylling for brutal gjennomstrøms-teknologi, enn et medium for husmannstroen, Olterudelva, og Grytheng-ættene?

Men folk har blitt sprø nå, hvor vi, istedenfor å leve etter vår apostels forbilde med å stolt fornekte oss selv det meste, skal fylle opp landet vårt med vindkraftverk, for å elektrifisere vår suburbane, konsumerende vulgærkultur. Hvor vi gir Ordet tilbake til geistligheta, Ordet som våre forfedre hardt tilkjempet seg, slik at vi kan leve som tanketomme konsumenter under korporativ fascisme, heller enn under et ekte demokrati, hvor vi fullbyrder de haugianske idealer, med Ordet i egne hender.

Så hva annet kan man gjøre enn å fotografere, samt fundere over hva her kunne vært, og hva vi kunne vært, hadde Grythengen fått lov til å fortsette å operere som medium, sammen med Holmstadengen og Overnengen?


Gratulerer med dagen Þekkja!

"I dag blir jeg 52 år. 49 av disse i en frisk og funksjonell kropp. De siste 3 som ufør, hardt nakke-skadd og tilskuer på en stor del av livet.

Etter at sorgprosessen var ferdig og jeg var forsonet bestemte jeg meg for å poste hverdagstanker på denne siden.

Jeg valgte en forbokstav som var ukjent og ikke del av maskinens tastatur. Valget ble tatt i redsel for hva andre måtte mene.

Når siden nå leses av 300 000 hver måned og 50 tusen lar seg engasjere fylles jeg med ydmykhet og stolthet. Mest av stolthet for at jeg selv turte sett i lys fra en side i et ny-oppstått utenfor-skap.

Det er tredje året denne siden skal poste hverdagstanker og første året jeg tør virkelig mene. Det er fordi jeg nå er trygg på at enkle hverdagstanker i mange tilfeller kan gjøre en forskjell." - Þekkja

Þekkja er en vidunderlig fyr i sin beste alder, som har jobbet med mye rart, bl.a. som terror-rådgiver for forsvaret, for til slutt å toppe karrieren som kommunalsjef i Finnmark, før livet gjorde en bråstopp, og han plutselig fant seg selv i rennesteinene sammen med oss stadig flere deplorable, de nye jøder.

Men det er uansett herlig å ha fått en forhenværende kommunalsjef mellom oss👏 Undertegnede, som også er i sin beste alder, har erfart det samme som Þekkja, med det samme jeg mistet min status og posisjon i samfunnet, kastet de seg over meg, alle sammen. Her været de nytt jødeblod!

Også Þekkja opplevde at de fleste av hans tidligere kollegaer, samt mange av hans venner, vendte ham ryggen, og kalte ham de forferdeligste ting, som omdømmekatastrof og bygdepsykopat. Men Þekkja lar seg ikke kue, for selv om han var langt nede, har han nå stolt tatt steget ut av utenfor-skapet🙌


Da er det klart, det er full krig både mot mitt fedrealter og vårt fedreland. Kan vi klare å beholde en fri horisont fra Toten? Er det mulig å berge Totenåsen?

- Vindkraftbransjen mobiliserer for vindkraftkrig

"I dag fikk vi beskjeden om at tidligere Sp-leder og olje- og energiminister Åslaug Haga, blir ny direktør i Norwea, energibransjens lobbykanal.

Dette slo litt ned som en bombe i vindkraftmotstanderkretser men neppe i vindkraftbransjen. Dette er nok nøye rigget og planlagt.

Fra før vet vi at både Høyre og deres «søsterselskap» på dette politikkområdet, Arbeiderpartiet, er fullt for utenlandsk vindkraft i Norge. Da er det viktig å sikre seg at Norges største parti for tiden, Senterpartiet, også stiller på samme lag.

Hvem kan da passe bedre enn nettopp Haga til jobben? Når vi også ser hvor nåværende direktør i Norwea gjennom 14 år, Øyvind Isachsen tar veien, mer enn aner man en strategi som får store negative implikasjoner på norsk økonomi samt klodens klima og miljø. 

Isachsen inntar nemlig politikkens høyborg i Norge, like bak EU og Brussel, nemlig First House. Det skal bli vanskelig å få stoppet det som nå skjer i Norge." - Vidar Holm

Total krig! Totale djevler! Den verste katastrofe som har rammet Norge noensinne!


Panorama fra Østre Tjuvåstjern forrige tirsdag. Du verden hvor været har endret seg på ei uke!

"Photography must, and will go on :)" - AOWS

Så bra av AOWS, dette gjør jeg jammen til mitt livs-motto!

AOWS skreiv dette etter å ha mistet sitt nye kamera i balkongen, selvsagt, etter å ha hatt det med ut i både ørkenen og de villeste fjell under snøstorm, så mister han det på balkongen. Men de fleste ulykker skjer som kjent i hjemmet.

Uansett, fotografiet må, og vil, fortsette! Det er klart det er deprimerende å bo i mudderet på bunnen av en fallert sivilisasjon og nasjon, slik vi gjør det her i Grythølet vårt, men vi blir her etter Dahlsleden og fotograferer fram til det kommer et vindkraftverk på Totenåsen, da tar jeg med familien og forlater fedrelandet for godt. Kanskje til Praha? Vi får se.

Ellers leste jeg om igjen et kapittel i boka til Magnar Fjørtoft i dag, om fotografiet som medium, ei meget inspirerende bok jeg har begynt å ta med når jeg må vente, som under korpsøvelse. Kapitlene i boka hans kan man lese om og om igjen.

Hva jeg la meg på minne i dag er det utvidete tekstbegrepet fra 1970-tallet, hvor fotografiet ble tatt inn under tekstbegrepet, men også stort sett alt annet. Dette fikk meg til å tenke at Klaus, Even Helmer og Johan Albert, de ønsket å uttrykke en sammenhengende fortelling med grendeklynga si, de. De hadde et budskap de forsøkte å videreformidle til omverdenen, gjennom slik de levde sammen.

De som lever her nå, derimot, ser ut til at de ønsker å uttrykke at de forkaster budskapet i teksten til grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, men dette er også det eneste de har til felles, da hver enkelt lager til sin egen historie om det gode liv som en motsats til den gamle grendeklyngas budskap.

Et unntak ser ut til å være de på plassen til Klaus, hvis jeg tolker deres tekst og historie korrekt?

Skal uansett komme tilbake til teksten til fotograf Magnar Fjørtoft ved en seinere anledning, da dette var en meget god og viktig tekst!

Det er noe eget ved at dypøkologiens arnested, Stetind, nå står i sentrum i kampen mellom klimaprofitt og naturgrunnlaget.

Nils Faarlund, som var med og forfattet denne erklæringen, sammen med øverskreiingen Sigmund Kvaløy Sætreng, som bodde i 2. etasje i det røde funkis-huset vis a vis gamle Stange skole, samt Arne Næss, har nå, etter å ha reddet Totenåsen, kastet seg inn med full tyngde for å redde vårt nasjonal-fjell Stetind.

Bare at noen kan tenke en slik tanke som å pakke inn vårt nasjonal-fjell i vindkraftverk, vitner om hvor dypt Norge har falt som nasjon. På alle vis faller nå Norge ned i avgrunnen, vi er verre enn Sodoma og Gomorrah sammenlagt, og når Nils Faarlund en dag forlater oss, mister vi vår siste rettferdige.

Stetind – Erklæringen


Vi har etter hvert forstått
at vår levemåte har skjebnesvangre konsekvenser for
natur og mennesker og dermed alt liv på jorden.

De utfordringer vi står overfor som enkeltmennesker og som fellesskap,
er ikke bare av økonomisk og teknologisk karakter. De handler om
verdier og om vår grunnleggende selvforståelse som mennesker.

Vi erkjenner at
Natur og menneske utgjør en helhet og et skjebnefellesskap:
Naturen er kulturens hjem
Livet handler om de forhold vi er vevet inn i:
Alt liv er liv i avhengighet
Naturverd og menneskeverd er på det nærmeste forent:
Det vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv

Det finnes intet annet liv enn det sårbare og derfor alltid truede liv
Engasjementet for naturen er også et engasjement for økt rettferdighet:
Vår levemåte rammer særlig den fattige delen av jordens befolkning,
urbefolkningene og generasjonene som kommer etter oss

Vi vil
Arbeide for en fornyet forståelse
av forholdet mellom natur og menneske

La denne forståelsen prege våre valg,
både som enkeltmennesker og som fellesskap

Finne gleden ved å leve naturvennlig:

Det finnes ingen vei til naturvennlighet, naturvennlighet er veien!

Menneskets muligheter er store, både til å skape og legge øde.
Vi vil i denne skjebnetid vise ansvar og forplikte oss
til en tenke- og levemåte som tjener livet.

Jeg/vi vil arbeide for å innfri Stetind-erklæringen!

***

"Det disse finansherrene ønsker seg er sektorer som blir sterkt subsidiert av det offentlige, enten ved sentralbankmidler eller ulike regulerende omfordelingstiltak. I disse subsidierte bransjene kan så kapitaleierne tjene sin vanlige fortjeneste. Ta vindmølleproduksjon, en tungt subsidiert bransje hvor lokalbefolkningen må stille sin natur gratis til disposisjon, for at for eksempel Vestas (største danske produsenten) skal sette opp vindmøller i Norge for tysk kapital. I bakgrunnen hører vi suset fra norske «stakeholders» – vi må ha grønn kraft, fossilfri kraft, en grønn verden. Dette er måten de ønsker kapitalismen skal fungere på framover. De innser selv, at det å produsere i vanlige usubsidierte bransjer ikke lenger gir nok fortjeneste til å holde det kapitalistiske systemet i gang." - Tollef Hovig

Tenk om Grytheng-ættenes fedrealter hadde blomstret like frodig, og duftet like velbehagelig, som denne hurdalsrosa fra Viken, i søveggen!


Det er rørende å høre Ryan Reeves fortelle hvor dypt de romerske hedningene respekterte sine forfedre, samt hvor mye deres fedrealtre betydde for dem. De tok gjerne utgangspunkt i en viktig forfar, for Grytheng-ættene betyr dette selvsagt Herman Evensen Fossemøllen, og vår felles stammor må være Marie Andersdatter Holmstad, og vårt fedrealter kan ikke være annet enn Grythengen.

Johan Grythengen innså dette, og dette er grunnen til at han bar navnet Grythengen. Samme med Herman Nettum, derfor satte han sammen slektstavla vår, og derfor gav hans foreldre ham navnet etter vår stamfar, da etter at de tapte sin slektsgård, så de Grythengen som sitt fedrealter. Skjolddalingene, som ble storbønder, vil kanskje ha seg frabedt at denne husmannen var deres stamfar, men det var han altså, den viktigste i vår slekt. Ja, og så har vi Holmstad-slekta da, ja, jeg har vel hørt antydet at jeg egentlig ikke er helt ordentlig holmstading, men dette tror jeg Marie Andersdatter Holmstad, som tok med navnet fordi hun fikk så lite i medgift, ville sagt seg sterkt uenig i.

Men når sant skal sies, jeg tror ikke disse romerske hedningene i sin tid, ville hatt særlig til overs for hvordan disse slektene på Toten som har Grythengen som fedrealter og herr Fossemøllen den yngre som stamfar, respekterer sitt fedrealter og sine forfedre, deres tro, historie, landskap og kultur.

"That’s a problem, because while American identity is humanly dispensable, membership in a particular people is not. A people is a population joined by common history, loyalties, institutions, and way of life, and by a sense of common destiny. The existence of particular peoples is a human universal, and they serve a necessary function by providing members with a somewhat coherent framework for life with others that includes mutual loyalties and the common habits, attitudes, and understandings that go by the name of culture." - James Kalb


Slik jeg ser det ser det ut til at alle disse fossemøllingene, som utgjør Grytheng-ættene, tror at de er frie til å velge sin identitet. De romerske hedningene ville ristet oppgitt på hodet over slikt noe, og tenkt at her har vi å gjøre med de aller verste barbarer vi noen sinne har kommet over, ja dette overgår alt vi har hørt om av barbari i hele den romerske kjente verden, ville de forskremt sagt til hverandre. Hva i all verden er dette? Ja, de er verre enn barbarer, for vi har da aldri truffet på en barbar som ikke respekterer sine forfedre.

Men nei, de tar feil alle sammen. Enhver som har fossemøllings-blod i årene, har sin identitet her i gråsteinsjorda i Grythengen, hvor Marie Andersdatter Holmstad drog Toten-arden til vår tippoldefar gjennom all småsteinen, mens herr Fossemøllen styrte. Denne identiteten kan de ikke velge vekk, dette er bare noe de tror, fordi de har forlatt våre forfedres tro og tapt deres verdighet!



Kan det ha vært stoisismen som inspirerte Konstantin til å gjøre bonden stedegen, hvilket seinere ledet til føydalsamfunnet, det lutherske standssamfunnet og husmannsuvesenet?

"Your lecture series is top notch! You are a very learned individual, sir, and I often find myself wondering at your wealth of knowledge. Not only is it a great pleasure to hear you lecture, I so thoroughly enjoy the look of your videos. I can honestly say yours are some of the finest educational videos I've ever seen/heard. Bravo!" - William L.

Disse ordene av William L. må jeg si meg fullstendig enig i, den kunnskapsmengden Ryan Reeves sitter inne med, den får man bare til å undres. Samt den måten Reeves videreformidler sin kunnskap på. Man kan også undres hvor man ville vært i dag som menneske, hadde man kommet over herr Reeves allerede i 2014, da han laget denne serien?

Uansett, nå har PermaLiv blitt klar over Reeves ressurser, og jeg ser det som en absolutt plikt som ansvarlig menneske å lytte meg gjennom hele forelesnings-serien til Reeves, samt å lytte opp igjen de viktigste forelesningene opptil flere ganger.

Dette er ikke kun en plikt for PermaLiv, men en plikt for alle PermaLivs følgere. Videre er det en plikt å gjøre så mange mennesker som mulig i din omgangskrets, klar over Reeves ressurser, samt hvis mulig lage til en studie-sirkel omkring Ryan Reeves arbeider.

Reeves ressurs-base er av uvurderlig betydning for menneskehetens videre vandring på jorden!

Appendix


Nå, samtididig som jeg tenkte å lytte til Reeves foredrag en gang til denne morgenen, kom jeg over følgende meget relevante tekst for temaet:

"Mr. Freudenstein gave his own definition of the West, at least indirectly, when he mentioned that its roots were in Jerusalem, Athens, and Rome. So far so good. Solzhenitsyn would agree with such an assertion, as would I. The problem is in Mr. Freudenstein’s understanding of the relationship of these three pillars of civilization to each other in the context of what we mean by the West. Mr. Freudenstein claimed that Jerusalem represented “faith,” Athens “doubt,” and Rome “law.” In other words, faith was for the credulous, whereas reason was for those who doubted such credulity. In Mr. Freudenstein’s understanding of the foundations of Western civilization, the two pillars of faith and reason are at war with each other, suggestive of a tension, or even a schizophrenic schism at the very core of the West which could only be resolved or healed when “reason” trumps “religion” or triumphs over it. I responded that his understanding was wrong. The faith of Jerusalem, as fulfilled in Christian revelation, forms an indissoluble union or marriage with Athens, which represents “reason,” not “doubt.” The philosophy of Socrates, Plato, and Aristotle laid the rational foundations for the Christian philosophy of Augustine and Aquinas. These giants of Athens brought rational order from irrational chaos, affirming the triune splendor of the good, true, and beautiful. This glorious pursuit of truth through the use of reason cannot be reduced, via a reductio ad absurdum, to mere “doubt.”

And what of Rome? Does it merely represent “law” and, if so, what is meant by “law”?

I countered Mr. Freudenstein’s reductionism with an insistence that Rome was the divinely provided conduit via which the indissoluble marriage of faith and reason, symbolized by Jerusalem and Athens and incarnated in the Church as the Mystical Body of Christ, was spread throughout the Western world, forming what is known as Western civilization, or Christendom. As for the “law” which is symbolized by Rome, it is the natural law, which follows from the union of faith and reason. If “law” is divorced from the marriage of fides et ratio, it disintegrates into nothing but that which serves the merest whim of whomever happens to wield power. Another name for this sort of “law” is tyranny. This is nothing new, of course; it was known by Sophocles who shows us its consequences in Antigone.

There is no doubt that Mr. Freudenstein and I both claim to desire “the renaissance of the West.” There is, however, a world of difference and an eternity of distance between the two Wests. The abyss that separates them is not merely as wide as the Atlantic; it is as wide as that abyss that separates heaven from hell. To misquote and discombobulate the words of Rudyard Kipling, the one West is not the other West and never the twain shall meet." - Joseph Pearce


"The abyss that separates them is not merely as wide as the Atlantic; it is as wide as that abyss that separates heaven from hell."

Dette var meget klargjørende ord, og det er aldeles klinkende klart at den visjonen av Vesten Norge har blitt til i dag, er visjonen Mr. Freudenstein står for. Dette er det reine, skjære helvetet, og det er akkurat dette Norge har blitt til i all sin gru nå i 2021.

Den versjonen av Vesten PermaLiv ønsker seg, er den til Joseph Pearce! Og det er de siste restene av dette Vesten PermaLiv forsøker å berge:-)

Motiv fra Skreiabanen, observert sammen med min a7III, min siste kamera(t), og den aller siste som forstår meg her i vår forvirrede og fortapte verden.

"Quite opposite, it was first during covid-19 I got a grip on photography, and I've made 90 percent of my best images during this period photographing my neighborhood, and bought several lenses at its outbreak in panic for skyrocketing prices: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind" - PermaLiv


Kunstnerisk har perioden under covid-19 vært min blomstringstid, og da særlig kuldeperioden på nyåret 2021. De linsene jeg kjøpte i full corona-panikk er selvsagt en del av gjennombruddet, så jeg har mye å takke pandemien for, hvis ikke ville jeg sikkert enda bare sittet her og grublet over hvilke linser jeg skulle investere i, istedenfor å være ute i felt.

Men nå håper jeg virkelig vi snart kan finne en plass for å trekke oss tilbake med fotografiet og stabburet et sted etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvor vi kan få være i fred med vår fotografiske gjerning. Her i enga er forstyrrelsene altfor store og mange, hvor vårt fedrealter har tapt all verdighet.

Det er klart at man kan kjenne seg ensom og forlatt når man ikke har noe til felles med noen, men jeg har min a7III, min siste kamera(t), og han forstår meg. Og så lenge man har en venn som forstår deg, da er livet tross alt verdt å leve.

Da Abraham vandret ut fra Ur i Kaldea i sin tid, kunne han neppe tenkt seg at hans lange vandring skulle ende her.


I går så jeg dokumentaren ovenfor om Sumer, som skaperen veldig beskjedent kaller en podcast. Skal se den igjen, da langt fra alle detaljer sitter, men det er forunderlig å tenke på at da Abraham vandret ut fra Ur i Kaldea, kunne han aldri vite at hans vandring på et vis ble avsluttet med apostelen i Holmstadengen her i Øverskreien.

Dette har vært en lang og kronglete vandring over flere tusen år gjennom mange land og kulturer, og noen vil sikkert riste oppgitt på hodet over PermaLivs konklusjoner, men jeg er ute av stand til å komme til en annen konklusjon, enn at den gjerningen Abraham tok fatt på da han vandret ut fra Ur i Kaldea, ble avsluttet i Holmstadengen i Øverskreien. Hvor det kreaturlige ble herliggjort. For det var det kreaturlige Abraham var inkarnasjonen av, på samme vis som vår apostel. Erich Auerbach skriver innsiktsfullt om dette.

Selv om jeg har begynt å grave litt i hvorfor det må være slik, er det uendelig mange irrganger å nøste opp i etter denne Abrahams lange vandring, som på det mest forunderlige vis tok slutt i gråsteinsjorda i Øverskreien. Hvor vår apostel vant den endelige seier over romernes herremoral gjennom slavemoralen, og hverdagsmennesket til slutt tok Ordet i egne hender, under den nordlige humanismes andre bølge.

Så var det forbi, Abrahams vandring tok slutt, men det gjorde alt annet også, på få tiår. Vår apostel er glemt, og med dette Abrahams vandring, og himmelenga vår, hvor denne vandringen skulle levd videre i vårt minne, er snart ikke annet enn som et nedstøvet gjenferd i ørkenen, lik Ur i Kaldea, som ingen lenger forstår hva er.

Ah, deilig å søke tilflukt fra det moderne menneskets ferdigpakkede og næringsfattige dumskap etter bekkedalene ned fra Totenåsen, som her etter Olterudelva, Mjøslandets vakreste dalføre😌

"Mass dumbness is vital to modern society. The dumb person is wonderfully flexible clay for psychological shaping by market research, government policymakers, public-opinion leaders, and any other interest group. The more pre-thought thoughts a person has memorized, the easier it is to predict what choices he or she will make. What dumb people cannot do is think for themselves or ever be alone for very long without feeling crazy. That is the whole point of national forced schooling; we aren’t supposed to be able to think for ourselves because independent thinking gets in the way of ‘professional’ thinking, which is believed to follow rules of scientific precision." - John Taylor Gatto


Da hadde jeg rett da, jeg er omgitt av dumme mennesker, akkurat som jeg trodde. Selv ble jeg heldigvis vaksinert mot all denne ferdigpakkede dumskapen gjennom en god dose søndagsskole, en tid jeg husker med glede, i motsetning til den dumme skolen.

Er det noe rart jeg trives best etter bekkedalene ned fra Totenåsen og i bortgjemte raviner oppe på åsen, hvor man kan søke tilflukt fra all denne næringsfattige dumskapen det moderne mennesket er flasket opp på, som de liksom tror er deres egne tanker og ideer.

Det var trist å høre om Håvard Melbye sin død, en mann vi har så uendelig mye å takke for, sammen med de andre gull-gutta våre på Toten, som reddet åsen vår. Men det er ikke bare vi totninger som er stor takk skyldig, da Totenåsen Skyline er horisonten for hele Mjøslandet, her sett fra Helgøya.

PermaLiv sender en stor takk til Melbye for hans innsats, var det ikke for denne seieren han stod i front for, ville ikke dette fotografiet vært noe å glede seg over, ja jeg ville rett og slett ikke tatt det. Og ikke bare dette bildet, men hele fotografiet som gjerning og inspirasjons-kilde, ville blitt meningsløst.

Takk, Håvard Melbye, måtte minnet om deg og dine gull-gutters seier leve videre i PermaLivs fotografi!

"Om en av kara i Åsens Venner: Håvard Melbye, styremedlem i La Naturen Leve siden etableringen for fem år siden og vårt vandrende leksikon, døde i dag, 27. januar 2018. En formidabel motstander for vindkraftforkjemperne med sine kunnskaper, lange erfaring og verbale slagkraft. «Totens staeste mann» kalte han seg, med god grunn. Det var det mange som fikk sanne, både i NVE, i NORWEA og vi i LNL! Men staheten var parret med kompetanse og innsikt, og den ga resultater.

Vi kommer til å savne Håvards gode humør, engasjement og ubøyelige pågangsmot - en inspirator som motiverte til kamp mot urett. Alltid villig til å bistå der det trengtes. Men fremfor alt kommer vi til å savne et varmt og godt menneske som ble vår venn." - Ragnar Reutz-Håkenstad


La oss håpe vi kan få til en liten minne-markering over 10-års jubileet for seieren for Totenåsen 4. januar 2012. Dette fortjener gull-gutta våre!

De ekte gull-gutta!

Bli med på gull-laget du også, og meld deg inn i MotVind her:-)

""Dætta har vi itte bedt om. Dætta vil vi itte ha!"

Fotominne fra «juleopprøret» mot vindkraftverket i Totenåsen 2010. Et felles fakkeltog samlet demonstranter fra flere organisasjoner.

Nils Faarlund, Håvard Melbye, Ole André Bjerke og Steinar Bryn var sentrale personer i ledergruppa for Åsens venner. Kampen ble kronet med seier til slutt!

Nils og Håvard fortsatte å kjempe, og har vært til uvurderlig hjelp og støtte for mange motstandsgrupper over hele Norge. Karene er verd sin vekt i gull!" - Ragnar Reutz-Håkenstad

Ryan Reeves gjør i sannhet kunnskapens port både vid og bred og en fryd å entre:-) Slik vår apostel i sin tid gjorde det for himmelporten her i Øverskreien, eller Dahls-land, som dette var for inntil noen få tiår siden. Hvor han selv titt og ofte gikk gjennom porten vi ser i fotografiet ovenfor inn til Holmstadsveen, og videre etter våre forfedres engang så herlige seter-sti til Hongsetrene.


Tenk at apologetikk kan gjøres så underholdende, den godeste Reeves har alltid en god kommentar på lur, men denne gangen falt jeg nesten av stolen😂 Og en god latter, det trengte jeg nå😌 Nyt og lær, sier jeg bare👍


Det er veldig pussig, samme hvor flotte bilder jeg tar av kulturlandskapet i Øverskreien, og samme hvor enkelt og forsiktig jeg, jentene mine og kaninene lever her i enga vår, så er det som om himmelenga vår oversvømmes av ondskap og vulgaritet, hvor det verken finnes nåde, godhet eller verdighet. På et vis er det som om enga vår har blitt ei forvrengt, satanisk høybedehuslandsgrendeklynge, hvor bedehuset i dets midte, som alle elsker, er byttet ut med våningshuset i Grythengen, som alle hater.

Nå var jeg oppe og tok inn sengetøyet, og mot meg står alle disse lysene, som før var bak gardskoronaen, mens vi bare har to lys, godt skjermet, hvor stort sett vi kun benytter det ene, og om natta skrur vi gjerne av begge.

Så skulle jeg ut å ordne med kaninene, hvor jeg først møtes av vemmelig, gult neonlys, og så, når jeg går inn igjen, slår denne forbannede nye kjempe-TV'en mot meg ute på stabburstunet.

Oppe på høydedraget her vet jeg at denne voldsomme stemmen kommer til å drønne over de grønne enger til sommeren, slik at heller ikke sommeren er noe å se fram til, og ellers kjører folk rundt husene sine med gressklipper-tanks og alle slags motoriserte kjøretøy dagen lang.

Så både vinter og sommer er det reine, pure helvetet her i Grythengen.

Som om ikke dette er nok, er himmelenga vår neddynket i motbdylig gjennomstrøms-teknologi, for at alle disse menneskene som ikke har noen misjon her, skal kunne leve meningsløse konsument-liv, uten noen form for sosialt samfunn, uten historie, tro, røtter, landskap, ingenting, absolutt ingenting.

Den reine nihilisme og den aller laveste form for eksistens som tenkes kan, og aller verst er det her i Grythølet vårt.

Men ingen bryr seg, ingen tar ansvar, ingen av Grytheng-ættene, deres fedrealter, tro og landskap betyr ingenting for noen som helst lenger.

Hva har vi blitt for slags folk? Hva har vi blitt for slags samfunn? Her i grenda som høybedehuslandet slo ut i full blomst for bare noen tiår siden!

Og midt i alt dette her, i episenteret av vulgaritet, heslighet og hat, står Grythengen, slik denne eldgamle husmannsenga vår har gjort det siden tidenes morgen, lenge før alt og alle andre her.

Egentlig burde de alle bøyd seg i ærefrykt for himmelenga vår, hadde de forstått hva den var, slik som nekene i Josefs drøm.

Men de har vel neppe gått på søndagsskolen noen av dem, slik at de ikke har hørt om Josefs drøm. Så slik gikk det med grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, bedehusbyggerne, søndagsskolelærerne og stifterne av Fellesmisjonen.

Utsyn fra Østhøgda på Totenåsen mot fjellene i vest. Nå gjelder det å redde både kampene på åsen vår, samt utsynet fra åsen vår, slik at vi kan fortsette å la blikket finne kvile i denne skjønne horisonten!

I dag er faktisk to gode nyheter, den første er at Terje Bongard ikke er tatt av woke-bølgen, men har gått av med AFP og nå arbeider for å lansere demokrati-modellen sin på nytt. Som alle PermaLivs følgere vet finnes kun to valg, korporativ fascisme eller de ultimate allmenninger gjennom demokrati-modellen til Bongard, hvor vi fullbyrder de haugianske visjoner.

Det andre er at Motvind Innlandet er i ferd med å etableres:

"Vi er i startgropen for å stifte Motvind Innlandet. Foreningen skal ha som formål å samordne lokale motstandsgrupper mot vindkraft samt mobilisere folk i Innlandet mot natur- og miljøødeleggende og ikke-bærekraftig industriell vindkraftutbygging. Formålet skal oppnås gjennom blant annet følgende aktiviteter: Informasjonsvirksomhet, arrangementer, aksjoner og møter, dokumentasjon av natur, miljø og helserisiko og evt. rettslige aksjoner. Foreningen vil tilslutte seg den nasjonale foreningen Motvind Norges formål gjennom erklæring, men vil være økonomisk og juridisk frittstående. Mandag 8.mars kl.19.00 gjennomføres Teams-møte for å diskutere veien videre og etablere et interimstyre. Har du interesse av å delta, meld din interesse..." - John Fiskvik

Så her håper jeg mange totninger kjenner sin besøkelsestid, og ikke velger å sove på våre laurbær, det være seg for å unngå nye angrep direkte på Totenåsen, eller for å slippe blinkende diskotek på fjellene i det fjerne, når vi nyter utsikta fra Tjuvåskampen eller andre kamper.

"Vindkrafts-industrien bidrar etter mitt syn til å forsterke forbruksverstingstempelet og signaliserer med sin visualiserte tilstedeværelse det menneskelige forfall.

Et stadig større moralsk forfall der naturhelligdom og artsmangfold hurtig veksles inn bare det er penger nok på bordet.

Regnestykkene er rett og slett overførbare og viser at relasjonen mellom menneskelig aktivitet, økonomisk utvikling og natursvinn er sammenfallende størrelser som ikke gir rom for tvil." - Þekkja

Þekkja er tidligere kommunalsjef i Finnmark og terror-rådgiver for forsvaret, men etter en ulykke fikk han problemer med konsentrasjonen og klarte ikke lenger å stå i jobben, hvoretter han isolerte seg på et mørkt rom i 2-3 år. Med det samme han mistet sin status og posisjon i samfunnet, opplevde han at hans tidligere kolleger og mange venner ikke ville ha noe mer med ham å gjøre, hvor han ble kalt både bygdepsykopat og omdømmekatastrof.

Nå begynner han å komme seg på beina igjen, men med et fornyet og sterkt kritisk syn på det systemet han var en del av. Håper flere kommunalsjefer følger Þekkjas gode eksempel!


Selv har jeg ikke fulgt The Chronicles, av de grunnene at jeg trodde det var betalende abonnement, men dette er gratis, man trenger bare å opprette en konto, hvor man velger om man vil være betalende eller fri abonnent, samt at jeg ikke får sida deres til å feste i feed'en på bloggen min for mitt daglige brød.

Men dette skal endres, ikke minst grunnet The Chronicles Dr. Srdja Trifkovic, Foreign Affairs Editor of Chronicles. Han skriver frekventert, meget godt og innsiktsfullt!

Her er dagens post av Dr. Srdja Trifkovic, et lite mesterstykke:


Å se framover mens alt krasjer, er selvsagt vanskelig, men det er dette Dr. Srdja Trifkovic oppfordrer oss til å gjøre. For egen del har det meste krasjet, kan kort nevne himmelenga mi, slekta mi, troen min, fabrikken min, den urbane landsbyen min, etc., alt sammen har krasjet, totalhavarert og fallert, som en del av den vestlige, kristne sivilisasjons fall ned i avgrunnen.

"In short, members of the Western elite class know no loyalty to country or nation. They seek a peculiar end of history in the transformation of deracinated and brainwashed hoi polloi into a postmodern sociotechnological system regulated by themselves. Their edifice rests on the dictum that countries do not belong to the people who have inhabited them for generations, but to all who happen to be within their boundaries at a given moment. Enlightened persons must not feel a bond for any group except for allegedly underprivileged minorities. Accordingly, they actively promote self-destruction and encourage self-hate of Caucasians and demonize all white male heterosexuals. They seek the final blending of races, genders, and the burgeoning array of sexual preferences into a pliable melange ruled by Dr. Talbott’s Single Global Authority." - Dr. Srdja Trifkovic

Her beskriver Dr. Srdja Trifkovic den vestlige elites mål i klartekst, hvor ingen av dem kjenner på noen som helst slags lojalitet til fedreland, fedrealter eller fedretro.

Dr. Srdja Trifkovic fortsetter:

"The first victim would be the notion of “progress.” The changeover from the insidious notion of “the right side of history” to the upholding of tradition, from the obsessive becoming back to being, this is the key change to our recovery. The normal, “nuclear” family would be rebuilt as the essential survival unit. Amidst collapsing political structures and lost faith in politics, the current ideological obsessions of our rulers will be rejected as absurd. People bonded by blood, memory, culture and faith will regroup to stay alive and pray to one God. In this respect an additional challenge is presented by ongoing treachery within organized Christianity, the infiltration of the elite class’s fifth columnists to very high ecclesiastic positions." - Dr. Srdja Trifkovic

"People bonded by blood, memory, culture and faith will regroup to stay alive and pray to one God."

Hvilket jeg trodde vi var, Grytheng-ættene og folk i grenda til Totenåsens apostel, bundet sammen av blod, minne, kultur og tro, men det var vi visst ikke, de gamle bedehus-slektene og den gamle bedehus-grenda på Toten.

Så er det store spørsmålet, finnes det noen som helst slags vilje og/eller evne til, en re-gruppering?


PermaLiv:

"Har de sparket deg fra NINA? Fant deg ikke. Er du ofret for WOKE-bølgen?"

Terje Bongard:

"Neida, Øyvind, jeg har gått av med AFP. Dermed har vi nå tid til å publisere demokratimodellen. Det er håp om å få den ut snart, så da kommer jeg på banen igjen, når vi har noe å vise til. Men det er folk som dere som vil starte prosessen!"

PermaLiv:

"Å det var godt å høre! Jeg leser Tollef Hovig og Erik Plahte hos Steigan, og det er forferdelig å se hvordan kapital-makten nå planlegger å ta kontrollen over det offentlige, FN mm., hvor vi får en form for korporativ fascisme. Du representerer den absolutte motpol til disse kreftene, hvor vi istedenfor får et absolutt folkestyre. Så mitt eneste håp går nå til deg og demokrati-modellen din, utover dette synes alt helsvart nå..."

Sommeren 2020 ble den siste med litt verdighet for denne eldgamle husmannsenga vår, så kollapset alt, sammen med vårt fedreland.

"Uforståelig vandalisme av ei vakker lita eng og ingen tar ansvaret for det..." - PermaLiv

Sitatet er fra en kommentar til vandaliseringen av Haramsøya, denne engang grønne smaragden i et asurblått hav, lettere omskrevet til enga mi. Og vandalisme er vel rette ordet, da jeg kjenner det på samme vis som romerne da vandalene inntok byen deres, uten å ha den ringeste forståelse for, eller respekt for, deres kultur og historie.

I fotografiet ovenfor er frukttrærne i hagen vår vakkert beskåret, men dette gidder jeg ikke i vinter, da forfallet av enga vår har gått for langt, hvor siste rest av gardskoronaen vår ble tatt i fjor høst, og vi nå etter jul har fått en kjempe-TV ute på tunet vårt, slik at å stå ute på stabburstunet, oppleves akkurat som å stå midt på Wembley stadion. Hadde jeg vært glad i fotball ville dette sikkert vært flott, men det er jeg ikke.

Men ingen tar ansvar, ingen bryr seg om at vårt fedrealter er knust, at slektsgården til Grytheng-ættene har vært i konstant forfall etter krigen, og at drømmene til Marie Andersdatter Holmstad, vår stammor, da hun giftet seg med herr Fossemøllen den yngre, vår stamfar, endte opp lik et mareritt.

Absolutt ingen, verken av Holmstadslekta, Solhaugslekta, Nettumsslekta, Skjolddalsslekta, Degvoldsslekta, Thomassenslekta, Opsahlslekta, og helt sikkert mange andre slekter jeg ikke kjenner til rundt omkring på Toten, som helt eller delvis stammer herfra.

Så dette er veldig rart, da en slektsgård skal overbringes i bedre stand fra en generasjon til den neste, dette var den norske tradisjonen, og dette var et æresbegrep.

Men nå er ingenting tilbake å bringe videre til kommende generasjoner, og vi har ingen ære tilbake, verken for vårt fedrealter eller vårt fedreland.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...