Vi lever i den store trevlingen, hvor folk er fanget av den store tevlingen, men ikke PermaLiv, vi vier oss til fadografiet. Denne flotte gardskoronaen ligger ved siden av Hoff bygdestue, og ble foreviget ved henting til konfirmasjonsundervisning i høst. Autumn trees at Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock |
Dette fikk meg til å tenke på hva dette uttrykket blir på norsk, hvor Google Translate ikke kom opp med noen tilfredsstillende oversettelse, slik at jeg kom til at jeg måtte finne opp et nytt begrep selv. Dette ble da:
TREVLINGEN
Dette er ikke fetteren til grevlingen (Nb! Kom på at det kan skrives "trevlinga" også)! Det beste ordboka kom opp med er "trevle seg opp", men dette blir for "trevalig", som vi sier det på totning, derfor det nye begrepet "trevling" eller "trevlingen", som da er kåret til årets nyord 2024 av PermaLiv!
"The Great Unraveling" blir derfor på norsk med dette nye begrepet "Den store trevlingen".
Samtidig som vi lever i den store trevlingen, nå som begrepet er lansert synes jeg ikke lenger jeg behøver å benytte anførselstegn, forsøker PermaLiv å nøste opp i Grythengen, til 150 års jubileet vårt i 2025. Fordi det var jo her alle tråder kom sammen, før alt trevlet, og vi entret den store trevlingen.
Med den store trevlingen opplever vi den store tevlingen, da trevlingen er en årsak av massesamfunnet, og skal man synes i massesamfunnet, da må det tevles!
Tollef Hovig har redegjort svært godt for hva den store trevlingen er, dette er først og fremst en konsekvens av at vi har entret kapitalismens alderdom. Under denne epoken kan man ikke lenger øke fortjenesten gjennom forbedringer, kun gjennom ekstrahering, eller uttrekk. Dette kan være ekstrahering av statskassen, slik vi ser det gjennom vindkraftverkene, eller ekstrahering av arbeidsvilkårene. Dessverre får jeg ikke lest Hovig lenger, da han kun publiserer hos Steigan, men han har de beste samfunns-økonomiske analysene.
Som alltid har PermaLiv kun ett svar, dette gjelder ikke minst for den store trevlingen, som nå rammer oss alle. Svaret er lommedemokratiet, eller det representative Inn-Gruppe-Demokratiet (IGD) til humanøkolog Terje Bongard hos NINA.
Skal vi få slutt på trevlingen, må vi gi oss med tevlingen, og samle oss om IGD!
Fiction Beast spør retorisk om vi er en samarbeidende eller en konkurrerende art? Han har tydeligvis ikke forstått evolusjonens ringer i vann, hvor vi er en samarbeidende art innenfor evolusjonens fjerde lag, og en konkurrerende art innenfor evolusjonens femte lag.
Det er innenfor evolusjonens femte lag, i massesamfunnet, med den store tevlingen, at vi nå har entret den store trevlingen. For å redde vår sivilisasjon, er absolutt eneste mulighet å organisere oss hierarkisk innenfor en inngruppe-modell, hvor hver utsending oppover i hierarkiet fra inngruppene, står ansvarlig for inngruppa både horisontalt og vertikalt. Er ikke det underforliggende hierarkiet fornøyd med sin representant oppover i systemet, kan de bare kalle ham/henne tilbake, og sende en ny representant, fra sin inngruppe.
Dette systemet vil garantert funke, kaptein Bongard er et geni, slik at vi kan holde vår sivilisasjon gående, til evig tid!
Det triste er bare det at uten kværnenga Grythengen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, får vi det bare utrolig kjedelig uansett, så kanskje like greit å gjøre ende på sivilisasjonen vår, først som sist?
Om det er noe poeng med menneskeheten uten Grythengen, veit jeg sannelig ikke? Men en herlig urban landsby i dragestil i Skjolden, kunne nok gjort seg uansett. Så kunne vi jo bare lage til et museum over kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, i påvente av at dette kan settes i stand igjen, kanskje om noen tusen år. For innenfor IGD tenker og planlegger man i 1000-års perspektiv, og ikke for profittlinja eller neste valg. Den katolske kirke legger 500-års planer, men har hørt Bongard fortelle at med IGD kan vi legge planer for de neste 1000 år, slik at her kommer selv paven til kort.
Mennesket trives best i små grupper sammen med mennesker som ligner en selv, altså i stammesamfunnet, så får man til dette, er kanskje poenget med menneskeheten oppfylt?
Christopher Alexander mener poenget med vår sivilisasjon, er å skape helhet eller å hente fram "the I", gjennom å sette sammen de femten egenskapene for levende struktur i sentra som styrker sentra:
Professor Bin Jiang har gått videre med dette målet i sitt "Beautymeter":
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.