Om skarv, stillhet og tilgjengelighet ved Huetjernet på Oksbakken

Her ved Nordre Huetjernet på Totenåsen så jeg skarv for første gang sist tirsdag. Tydeligvis et skarvetrekk over distriktet vårt for tida, da vi også så flere skarv etter Mjøsa når vi kjørte til Hamar for litt siden. Vet ikke om det er toppskarv eller storskarv? Vet bare at toppskarv er vanligst, men trekker denne over vårt distrikt?

En annen ting som ikke er så trivelig er at noen har plassert et dieselaggregat i skålen sin, så for tida ligger motorduren og ikke stillheten over Huetjernet, fra tidlig på aftenen ut i de sene nattetimer. Idyllen er brutt, det finnes ikke rom for stillhet, ettertanke og å kunne lade batteriene etter hverdagens mas. Forundres stadig over hvor sløve, likegyldige eller egoistiske mennesker kan være.

Klikk på bildene for en forstørrelse.

Noe annet jeg kom til å tenke på når jeg var nede ved tjernet er at også her har privatiseringen av strandsona blitt et problem, på lik linje som ved Oslofjorden. Har man etter strandsoneloven rett til å privatisere tilgjengeligheten til vannet slik ovenstående bilde viser? Nordre Huetjernet ligger midt i Totenåsens største hytteområde, og er også et av de best kultiverte ørretvannene på åsen. Mitt forslag er at man avprivatiserer strandsona og anlegger en fiskesti, med tilrettelagte fiskeplasser, rundt hele tjernet. De som allikevel har det privilegiet å ha hytte nede ved vannet bør avfinne seg med dette.

Her er ei annen hytte nede ved Huetjernet hvor man omtenksomt har trukket gjerdet 5-10 meter vekk fra vannet, slik at man kan passere uten å føle at man trenger inn på annen manns eiendom. Den beskjedne brygga oppfattes som offentlig, og fungerer også som en fin fiskeplass for allmennheten. Et eksempel til etterfølgelse.

Nå som den vakre klangen fra sauebjeller er forsvunnet fra Oksbakkvollen, er det kun den monotone, anti-biofile, angstfremkallende, deprimerende og nevrotiske støyen fra dieselaggregatet tilbake. Oksbakken er et meget lytt sted, jeg har fartet over hele Totenåsen i min oppvekst, men kjenner ikke til et eneste sted med et tilsvarende ekko som her.

La oss håpe og be om at freden og stillheten igjen vil senke seg over Oksbakken!