Tuesday, August 30, 2016

Axel Ford med sitatkampanje fra "Det biologiske mennesket"

Axel Ford innleder en sitatkampanje fra "Det biologiske mennesket":

Takk for tall, JAP. Huff.

Men nå må snart den internasjonale kapitalismens pengeprofittører og alle vi andre som er deres mer eller mindre aktive tannhjul forstå at hverken sedler, mynter, rentepapirer (hjæælp) eller digitale penger i datamaskiner kan brukes til å lage mat, klær, bolig og helse til våre etterkommere. Det kan kun lages innenfor bærekraftige, selvfornyende økosystemer, og vi lever på en jord som har absolutte ressursbegrensninger og en absolutt tåleevne for vårt økologiske fotavtrykk. Kapitalismens innbygde sammenbrudd og derav uvergelig følgende konflikter og konkurranse om de virkelige verdiene blir kun utsatt ved fortsatt sk. vekst som gir pengelønnsomhet. Kapitalister lever konsekvent etter prinsippet om allmenningenes uregulerte tragedier, jeg parafraserer Bongard & Røskaft: «Om ikke jeg hogger ned det siste treet på Påskeøya, gjør jo han nabokødden det uansett.» Det sitter et stykke inne for en som er grunnleggende skeptisk til store, toppstyrte strukturer og innbitt motstander av globalisme i betydningen nedbygging av nasjonalstatsprinsippet og selvråderett å rope på en form for toppstyrt økonomi. Men jeg gjør det likevel. Det vi har nå VET vi ikke går stort lenger. Og allverdens presidentvalg og kriger blir i det lange løp betydningsløse i et samfunns- og bærekraftsperspektiv, i hvert fall såfremt ikke krigene kverker så mange «Homo Uansvarlicus Kjempebløffiens» at det virkelig monner på verdens befolkningstall. Vi er altfor mange. Det er en av de ubehagelige sannhetene vi må ta inn uten at noen skal begynne å kverullere rundt «hvem som liksom er til overs? Mine eller dine barn?»

Vi må finne strategier for nedbygging av folketall og forbruk, samt en fordeling som ikke skaper for stor misnøye og misunnelse i store grupper. Alt annet blir å helle bensin på bålet. Det gjelder dessverre også f.eks. sk. grønne energikilder, så lenge pengelønnsomhet styrer verden. De vil ikke erstatte noe, men komme i tillegg, og føre til fortsatt over- og feilproduksjon og overforbruk.

Jeg har tenkt å kjøre en liten kampanje i kommentarfeltet fremover med viktige poenger og sitater fra Bongard & Røskafts «Det biologiske mennesket». 99% av det som står der har større verdi enn 99% av det jeg kan si selv uten hjelp.

Dagens sitater (s. 259-260):

Pensjonsfondet og verdens børsmarked er i praksis bobler som vil sprekke når ressursgrunnlagene svikter. Pensjonfondet bidrar til at forbruket av natur og ressurser øker ved at den totale produksjonen øker.

Pensjonsfondet tømmer ekte ressurser som er pensjonistenes mat, hus og klær. Framtidas mat, hus og klær må lages i framtida, de kan ikke lages nå. Ressursene som trengs til dette, må lagres, resirkuleres og forvaltes. Symbolpenger er ikke lagrede ressurser.

( … )

Hver og én kjenner en medfødt belønningsfølelse ved å ha noe «på kistebunnen», for å ha spart litt til dårligere tider. Det kjennes svært lett å argumentere for at vi må «spare til etterkommerne». Pensjonsfondet er til for framtidas unge og gamle. Symbolet «penger på bok» gir den samme følelsen som faren når han viser skogen til sønnen: «Denne skal bli din en dag, og da kan du bygge hus og bytte til deg mat mot ved, mens du planter til min sønnesønn.» Følelsene lurer oss til å tro at det er mulig å lagre ekte verdier som symboler.

( … )

Pengenes symbolverdi blir gjennom investeringer bestemmende for hvilke ressurser som skal utvinnes og bearbeides, og hvilken teknologi som skal brukes i prosessene. Bærekraft brukes bare i festtaler i denne sammenheng. Paradokset er i klartekst at farten i oljeutvinningen tømmer oljeressursen på rekordtid og omsetter den i kapital som brukes til å stimulere verdens overutnyttelse av de ressursene som skulle være mat, hus, klær og helse til framtidas unge og pensjonister.

Pensjonsfondet bør bytte navn. Det gjør framtida utrygg for både pensjonister og deres etterkommere. Et bedre navn er Pyramidespillfondet.

( … )

Hva kan pensjonsfondet brukes til i en framtidig verden hvor både livsmiljø og produksjon av reelle verdier som mat er så usikker? Er det mulig å bitvis selge aksjer for å kjøpe flybåren mat produsert i den siste regnskogresten? Hvor lenge vil aksjer eller penger kunne byttes i ressurser eller få folk her hjemme eller i verden ellers til å arbeide for oss? 
Forståelse av at penger er selvbedrag, er en forutsetning for å kunne tenke ut nye løsninger omkring demokrati, produksjon og bærekraft.
Sitat slutt.

Jeg ville jo ikke vært meg om jeg ikke avrundet med noe forsøksvis vittig, og her synes jeg det passer godt med en låt-tittel fra bandet Farmers Markets glimrende album «Surfin’ USSR»:

One Day, Son, All I Own Will Still Belong to the State

-----------------------

Se også denne artikkelen av Steigan og min kommentar, som også er gjengitt nedenfor. Se også kommentar her.

1 comment:

  1. http://steigan.no/2016/08/31/kapitalismen-og-det-gronne-skiftet/#comment-35408

    Bra du tar fram ideen om individualistisk konsum! Denne ble helt avgjørende for å drive framover den økonomiske veksten etter at samlebåndene raskt dekket våre behov, slik at vi måtte over på å dekke vårt begjær, som er umettelig. For alle som enda ikke har sett Adam Curtis sitt mesterverk om dette skiftet i dokumentaren «The Century of the Self», se den nå! Den er å finne på YouTube og Vimeo det meste av tiden, selv om den blir tatt ned fra tid til annen så blir den raskt lastet opp igjen.

    Slik er kapitalismen med på å svekke livskvaliteten, da mennesket trives best med å dele og samarbeide i inngruppa:

    https://blog.p2pfoundation.net/itunes-download-report-problem-sebastian-junger-our-evolutionary-need-for-community/2016/08/30

    «I found one study extraordinary. They compared depression rates in North America to depression rates in Nigeria. And urban women in North America, the group in the study that had the highest rates of depression. And rural women in Nigeria, incredibly poor messed up country, had the lowest rates of depression. And of course, there’s great stresses to poverty and all that. But what you do get in a society like that, is incredible cohesion at the community level. And apparently, that more than makes up for the stress of poverty.»

    Det er som Bongard hevder, vi kan redusere konsumet drastisk og allikevel få en dramatisk mye bedre livskvalitet gjennom å organisere samfunnet rundt inngruppa, både vha. lommedemokratiet og lommelandsbyer!

    ReplyDelete

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...