Betalingsmaskinen Norge

Landscape at Østhøgda and Tjuvåsen hills, part of the Totenåsen Hills, Norway, in October 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Dette fotografiet er tatt med min Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse, denne komboen kostet meg 11.000 kr, kun 1000 kr mer enn hva det vil koste å reparere hengslet på min Dell 13" laptop.

Uansett, Tjuvåsen var mye mer verdt enn de 30 milliardene, som nå sendes til regnskogen i Amazonas, i alle fall på papiret. Fordi Amazonas ender nok opp som papir allikevel, i likhet med Tjuvåsen.

Hvor mange har fått tykk lommebok både her og der, med det resultat at vi nå satser på å forskanse oss i lillehammermalernes siste skanse, Lom, så lenge denne skansen holder?

Går Lom med, da er det vel ikke annen råd enn å flykte til den Pannoniske slette. Høres gørr kjedelig ut, slik at da legger jeg landskapsfotografiet på hylla, og skaffer meg ei skikkelig makrolinse istedenfor.

Hvor jeg tilbringer siste del av livet med å krype rundt i gresset på den Pannoniske slette.

Øyvind Holmstad - Norway I

Jeg tenkte på det i dag mens jeg skiftet til vinterdekk på bilen, at jammen er det idiotisk at vi nå gir 30 milliarder til bevaring av regnskog i Amazonas, rett etter at man har snauhogd all naturskogen på Tjuvåsen utenom naturreservatet.

60 prosent av skogen som hogges går til eksport, men hadde det ikke vært bedre å la Tjuvåsen i fred, så kunne vi heller ha beholdt disse 30 milliardene? Jeg er sikker på at man fikk ikke 30 milliarder for de 60 prosentene av Tjuvåsen, som nå havner nede i Europa et sted.

De som har vært oppe på Tjuvåskampen, forteller at det er helt forferdelig å se ned på denne forferdelige hogstflata. Heldigvis et syn ikke jeg skal få se, da jeg ikke vil se igjen det enda forferdeligere synet i sørøst, over Songkjølen, som kom opp sommeren 2024.

Slik at gleden over at vi ikke fikk en tanngard av vindturbiner over Glåmåsen i Vestre Toten, fikk en bitter bismak. Hvor liksom vindkrafts-mafiaen gav oss fingeren, etter at de tapte nok en gang på Toten.

Uansett, kan man ikke gå søndagstur med familien til Tjuvåskampen lenger, da er Toten tapt. Slik at jeg fotograferer og dokumenterer nå det remmer og tøy kan holde, med mitt lille Fujifilm reservekamera med pannekakelinse, samt en laptop jeg ikke lenger får lukket, da hengslet er ødelagt. Dette vil det koste 10.000 kr å ordne, da den ene delen av hengslet er bygd inn i skjermen, og den andre delen i keybord-dekslet.

Hvor nå også landet vårt har gått helt av hengslene😬

Norge som betalingsmaskin

Tekst av Eivind Salen.

Det er noe med den trettimilliarderkronersstøtten til regnskogen i Brasil som irriterer meg noe grenseløst. Det er toppunktet nå, Norge betaler tusen ganger mer når pengene går ut av landet, og her er ikke tusen ganger mer bare en talemåte. Av de 332 millioner kronene som går i produksjonsavgift fra vindkraften til kommunene, så skal omtrent 8,7 % (0,2 øre/kwh) av dem gå til lokalt naturvern og reindrift. Det er 30 millioner kroner. Tusen ganger mer er 30 milliarder.

Hvis målet virkelig var å bevare natur, så hadde det i det minste vært noe, men samtidig som Norge betaler slike summer til regnskogsfond, så driver norske selskap naturskadelig virksomhet både i Brasil og andre deler av Sør-Amerika, med Hydro og Statkraft. I den brasilianske delstaten Bahia blokkerte man anleggsveien, og gikk til domstolene, for solkraftutbygging i utrydningstruet vegetasjon og biome, og de vant frem i domstolene. I dette området bygger Statkraft både vind og sol, samtidig som Norge altså rundhåndet deler ut 30 milliarder for å ta vare på regnskog i andre deler av Brasil.

Ekstra motbydelig blir det av at Norge deler ut slike tusemillioner (milliarder) i andre deler av verden for å ta vare på natur, mens i Norge får kommunene 1/1000 del av dette (millioner) for å ØDELEGGE naturen. Siden kommuneøkonomien er presset i hele Norge, med strenge lovpålagte krav, og små muligheter til å skaffe inntekt til å dekke kravene, så blir det kniven på strupen når kommunen får beskjed om at dere kan få noen millioner - men da må dere gi fra dere arealene for alltid.

Kynisk spiller vindkraftutbyggerne på dette. De får snusen i at kommunen trenger en skole eller et svømmebasseng, et kulturhus eller en idrettsarena, eller kanskje bare en lysløype, og så får de da dette tilbudet om at det kan fikses - mot varig arealavståelse.

Da jeg og min generasjon vokste opp, levde vi med den uforpliktende vendingen «vi har det altfor godt her i landet». Det er samme generasjon som nå deler ut penger i øst og vest, og gir bort både ressurser og arealer, sånn at neste generasjon ikke skal få sånn glede av hva generasjonene før oss bygget opp til oss. Vi er arvingen som sløser bort alt.

Fra EU kom smellen om at vi nok ikke kan selge varer til dem tollfritt, selv om vi er med i det europeisk økonomiske samarbeidet kalt EØS, med fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Fri handel er liksom hjørnesteinen i det vår tid kommer ut av, og så er det bare bom stopp, også mellom venner. Først USA, så Europa.

Samtidig som EU innfører toll på ferrolegeringer Norge produserer renere enn noen, så vil de eller noen som utgir seg å tale på vegne av dem, altså ha Norge til å stille opp med svimlende midler som garantist for lån. Også Statens Pensjonsfond Utland, når folk vil ha penger ut av det kalt «oljefondet», blir satt i spill. Rike arvinger skjønner ikke verdien av å gjøre ting ordentlig, de er vokst opp under oppfatningen «det er mer der det kommer fra».

Poenget er også at Norge deler ut disse midlene, uten verken å forlange eller få noe igjen. Det er mindreverdighetsfølelsen til et land som i omtrent halvparten av sin tusenårige historie har vært mindre enn en koloni, og hvor «stå med lua i hånda» er et uttrykk alle kjenner, selv om folk ikke lenger går med lue, og i hvert fall ikke tar den av for å holde den i hånda. Det er liksom øyeblikkets fotografering og rampelys, «nå har vi gitt veldig mye penger», det er liksom hele verdien.

De som vil ha penger ut av Norge, både her innenfra og utenfra, liker å snakke om at Norge er en oljenasjon, og skulle hatt dårlig samvittig for pengene. Så vi må heller gi dem til noen som ikke føler samvittighet overhodet, sånn som de som sier de vil bygge batterifabrikk eller hydrogenproduksjon i Norge, tar noen hundre millioner i støteutbetalinger, gir seg raus lønn og bonus og frynsegoder, og stikker av når det ikke er mer penger å suge ut.

Norge har laget et system skreddersydd for slikt opplegg. Det lønner seg ikke å være kompetent, arbeidsvillig, dyktig, men hvis du er sleip og frekk, og kjenner noen som kjenner noen, da kan det åpnes dører, og du får penger du ikke har fortjent.

Det er helt forunderlig å se verdens oljeproduksjon. Jeg har utvidet referansene mine, og kildematerialet, til også å ta med International Energy Agency (IEA), de kom nettopp nå med en ny rapport. Fra før har jeg brukt Standard Review of World Energy, som hovedkilde for internasjonale tall. Derfra viser jeg grafen som får frem hvor mye ulike land har økt oljeproduksjonen sin siden referanseåret 1990, året alle skal redusere utslipp fra.

Norge har økt med beskjedne 117 000 fat til dagen. Brasil har økt med 2,8 millioner fat. USA har økt med 11,2 millioner fat, og de var blant de største i verden i 1990 også. All denne overskuddsoljen går i tankskip over til Europa, men mest videre rundt Afrika, og helt bort til Øst-Asia med Kina, Japan og de andre landene der.

Europa har redusert produksjonen med 1,8 millioner fat til dagen, men økt forbruket med 2,8 millioner fat. Bærekraftig?

Resultatet er at Europa har mye, mye dyrere energiforsyning enn konkurrentene i øst og i vest. Det er konkurrenter som nå har gått over i maktpolitikk, der Europa fremdeles bedriver symbolpolitikk, og Norge skal være betalingsmaskinen i Europas symbolpolitikk.

Vi har en regjering som tror de går foran, når de vedtar blant Europas og verdens strengest klimamål, og melder det inn og gjør det juridisk forpliktende før noen merker de lover bort arven.

IEA har tall på hvor mange milliarder oljefat de ulike delene av verden har i påviste reserver. Nord-Amerika har 222 milliarder, Sør-Amerika 305 milliarder, Midt-Østen 902 milliarder, og Asia til sammen 297. Europa har 14.

Så eksporterer Norge 100 % ren kraft, og får skitnere kraft og høyere priser tilbake. For å eksportere enda mer, eller gi ren kraft til en umettelig databransje fra andre kontinent, så skal natur ofres og fjell sprenges, naboer skal tape helse og eiendomsverdi, grå grus skal dekke det vakre landet vi har, hadde.

Våre generasjoner før oss reiste seg opp mot uretten, og vant.

Eivind Salen - Norge som betalingsmaskin Det er noe med den... | Facebook