Jordskipenes tidsalder (Jordskipene etter stenelven Grýta)

Jordskipene etter stenelven Grýta

Som gammel fan av Michael Reynolds, er det pussig å oppdage at jordskips-kulturen stod så sterkt her etter stenelven Grýta på 1800-tallet, hvor mine tippoldeforeldre levde ti år i et jordskip i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, samt at min oldefar ble født i et jordskip i 1874.

Jordskipenes tidsalder her på Toten var på 1800-tallet, og selv skulle jeg svært gjerne satt i stand igjen jordskipet i Grythenghågån ovenfor potetåkeren til Per Post, som viser seg å være over dobbelt så stor som tidligere antatt. Det var selvsagt ikke Per Post eller landpostbud, kjøpmann og pedell Per Holmstad, som dyrket opp denne potetåkeren ned mot Olterudelva, eller stenelven Grýta, men jordskipsbeboerne under garasjen i Grythenghågån.

Nå ser jeg at Grythenghågån, vestre del av Grythågån, er til salgs igjen, som om noen skulle hatt en eiendoms-rett der. Dette er naturligvis helt horribelt, da det kun er dølagampen Rauen II som har en grytheng-rett der, og denne er fremdeles ikke innløst.

Å leve i et jordskip nede ved Grythenghågån mot elva, i dette vakre kulturlandskapet, må ha vært helt vidunderlig. Tro hva denne husmannsplassen het? Naturligvis fikk jeg heller ikke denne onsdagen rotet meg ned til dokumentasjonssenteret på Melkefabrikken, for å leite etter svar.

Jordskipene her etter elva vil jeg anta har vært pusset innvendig med et lag leire iblandet kumøkk og korte fibre av hakkede strå til armering. Oppe ved Nygardsæterdammen er det fine forekomster av leire, som nok har vært benyttet. Jeg mener å huske at det er vanlig å blande i 5% kumøkk i leirpuss, og jeg vil tro denne har vært med på å gi en isolerende evne mot steinveggene. Men jeg har også hørt om halmhus som har blitt pusset med kun organisk kumøkk tilsatt bindemidler, så det er mulig mengden kumøkk også her har vært enda høyere, for slik å øke isolasjonsevnen.

Noen av jordskipene hadde små glugger av grønt glass i treveggen i front, dette blir omtrent som de grønne ølflaskene Reynolds benytter til vindusglass i sine jordskip i New Mexico. Foran denne veggen var en lang gang inn mot jordskipet, hvor de sikkert satte fra seg ting og tang, før de entret selve hovedskipet.

Leire har meget gode fukt- og varmeregulerende egenskaper, i tillegg til at leire nøytraliserer giftstoffer i lufta, så det er helt klart at jorskipsbeboerne her etter elva vår, hadde et langt bedre inneklima enn for dagens Toten-bunkre.

Bestemors bestemor fra Østby skal også ha vokst opp i et jordskip, denne husmannsplassen skal ha ligget et sted mellom Overnengen og Kloppen etter Byvegen/Overnvegen, uten at noen vet sikker plassering i dag. Men kanskje kan den fremdeles være mulig å finne?

Hun ble gift med odelsgutten i Østby, dette skal ha vært uvanlig, da odelssønner helst ble giftet med døtre av andre bønder, og ikke husmannsjenter. Derimot var det vanlig at bondejenter ble giftet nedover i rang med husmmannskaller, slik som for tippoldemor Marie Andersdatter fra Holmstad. Så odelsgutten i Østby må ha vært svært bestemt på at han ville ha denne husmannsjenta fra jordskipet i Overnvegen, hvor han trosset tidens normer for kjærligheten.

Hadde vi fått lov til å leve i fred her i Fossemøllen II, i kværnenga til tippoldefar og pietistenga til oldefar, ville jeg selvsagt satt i stand igjen jordskipet i Grythenghågån, og benyttet dette til kårbolig.

Da ville jeg virkelig hatt noe å se fram til som pensjonist!

Dette var interessant, cistercienser-ordenen var dedikerte i vasshjulet og vannkraftsteknologi, på samme vis som herr Fossemøllen og Ovren Mikkelson. Det blir stadig klarere i hvor stor grad kværnenga Grythengen var Fossemøllen II, og at Ovren også har vært med på disse planene, sammen med Halvor Grythe.

Kanskje var det til og med Ovren Mikkelson som designet den gamle mølla ved Kloppen? Dette skal neimen ikke forundre meg, han var jo opplært av smeden ved Karsrud og hadde drevet Fossemøllen i seks år, så det er helt klart at han var en mekaniker og vannkrafts-ekspert på høyde med en cistercienser.

Skal ha det i bakhodet, og forsøke å finne utav om oppstarten av mølla i Kloppen harmonerer med tiden da Even Michelsen Karsrud kom til Overnengen, hvor han etablerte seg med smie inntil vegen i rett linje opp fra kjørbrua, som er det eneste som er igjen i Overnengen nå.

Jordskipenes tidsalder

På 1700-tallets Jæren bodde folk i to hustyper, en av tre og en av torv og stein halvt nedgravd i bakken. Foruten å være rimeligst var torvhusene langt lunere. Likevel ble torvhusbeboerne satt under permanent belæring fra trehusbeboerne om hvor ”ufint” de bodde. Gammen er tilsvarende en svært klimatilpasset konstruksjon, av de første boformene som så dagens lys her nord.

Tradisjonelt norsk jordskip fra Laksefjorden i Finnmark.

”Greater World Sustainable Community” i Taos, New Mexico, er jordskipenes hovedbase, hvorfra de erobrer verden. Et jordskip er som en moderne samegamme, som i tillegg til å være tilpasset et skiftende klima kan tilby en levestandard som på mange måter overgår konvensjonell standard, men uten å tære på naturressursene. Beregnet for å takle den sivilisasjonskrisen (se her + her + her + her + her) vi nærmer oss med hastige skritt, lik et romskip med innebygde kretsløpsfunksjoner. Som byr på friske frukter og grønnsaker rett fra vindusposten, i en nordisk vinter. Frigjort fra sårbar infrastruktur som vann, avløp, elektrisitet, transport, etc. Vekk fra det skjøre, ressurssløsende og fremmedgjørende lineærhuset, over til det robuste, bevarende og livgivende kretsløpshuset. Kretsløpsøkonomien må bygges opp av så små sirkler som mulig, der kretsløpshuset utgjør selve kjernen i kretsløpssamfunnet.

Ratherthan the home thought of as only a shelter, we need to begin to redefine the home as a potential 'provider'. The result will be our own increased well-being as well as the future well-being of planet Earth. - Shane Smith, Author

Foto: Jenny Parkins

For komfortmennesket kan kretsløpshuset virke overveldende. Det moderne mennesket er historiens mest hjelpeløse, en naturlig følge av et tiltagende spesialisert og sektorisert samfunn. Et ekspertvelde, hvor individets egenart og lokalsamfunnets samarbeidsdynamikk blir skadelidende. Den antatt ”lykkelige og privilegerte” samfunnsborger står slik tilbake med kun to forpliktelser, å tjene penger og å more seg. Eller "brød og sirkus", for å bruke den romerske satirikeren Juvenals egne ord.

Michael Reynolds er arkitekten bak jordskipene, med ekte kjærlighet til jorden og mennesker som drivkraft. Bak ligger en enkel filosofi basert på de tre Rer: ”Reduce, Reuse and Recycle” (redusere, gjenbruke og gjenvinne), i nevnte prioritetsrekkefølge. Ved å verdsette og nyttiggjøre alle tilgjengelige ressurser går ingenting til spille. Vi må gjenbruke og gjenvinne alt vi forbruker, alt det vi ikke makter å redusere vekk. Kun slik kan vår sivilisasjon overleve.

Vanligvis bygges skipene opp av brukte bildekk fylt med hardpakket jord, et genialt gjenbruk av et problemavfall, som gir en robust konstruksjon. Men ”earthships” er et fleksibelt konsept og er ikke bundet opp til et bestemt materialvalg. Så lenge den grunnleggende kretsløpsfilosofien utgjør fundamentet, ligger alle muligheter åpne. Grunnet den intensive planteproduksjonen er det nødvendig med effektive fuktregulatorer, som adobe, kalk- og leirpuss.

”Earthships” og ”Biotecture” anbefales av permacultureprinciples.com. Permakultur foreskriver et sirkulært, fleksibelt og holistisk samfunn, med studiet av økosystemene og gamle natursamfunn til grunn. Klimaproblemene, overforbruket av naturressursene, befolkningseksplosjonen og ødeleggelsen av verdenshavene (forsuring, forsøpling, forgiftning, overfiske, etc.), er fire i seg selv alvorlige tragedier som går sammen mot et punkt, i en stor katastrofe, som vil ramme verden om 30 – 70 år. Å fortsette å bygge videre på et system som ikke er rustet til å møte dette senarioet er uklokt og amoralsk. Av de beste alternativene tilgjengelig i dag er permakultur som designsystem og biotektur som arkitektur, der jordskipene peker seg ut som særdeles velegnet for å takle det globale uværet verden beveger seg inn i. Uværsskyene ligger tykke over horisonten, skaff deg et jordskip for deg og dine.

”Earthship Biotecture” tilbyr på sin hjemmeside, earthship.net, bøker og seminarer. Den nye boka Comfort In Any Climate viser hvor godt egnet denne byggeteknikken er under alle himmelstrøk. Journey, ei inspirerende kaffebordbok med mange flotte bilder, vil kunne fremme gode drømmer til en kaffekopp, eller spennende diskusjoner rundt bordet.

Måtte vi se begynnelsen på en ny tid, jordskipenes tidsalder, for vårt jord!

Videre lesning: 

• Earthships & Permaculture: A Potent Tag-Team
• Step By Step Earthship Construction in Normandy
• Earthship New Zealand. Da Stavanger og New Zealand har sammenfallende klima burde denne sida være av særlig interesse for mange nordmenn. Den botaniske hagen i Stavanger har en egen avdeling fra New Zealand for å dokumentere likhetene. Solinnstrålingen vil dog bli vesentlig mindre vinterstid her.

4 utfordringer

Michael Reynolds har skapt det ultimate kretsløpshuset. Det er allikevel fire utfordringer (og sikkert mange flere) jeg ser med det rendyrkede jordskipskonseptet. Dette er:

1. Vinduer og dagslys fra to sider i alle oppholdsrom, et viktig ”pattern” i A Pattern Language, fordi dette er avgjørende for å skape liv og dynamikk i rommet.
2. Unngå unaturlig stråling gjennom store, åpne vindusflater, jfr. det 15de bygningsbiologiske prinsipp.
3. Smårutete vinduer genererer mer liv i rommet, og en mer levende opplevelse av landskapet utenfor, enn store vindusflater. Dette er fastslått i ”pattern” 239.
4. Unngå eksponering av radon. Gaia Arkitekter anbefaler ikke "earthships" i Norge. Dette fordi de mener vi får for lite solinnstråling vinterstid, samt at vi har for få soldager over det meste av landet. Selv om det er bygget jordskip med suksess høyt oppe i Rocky Mountains, må vi huske at USA ligger på samme breddegrad som Spania og Frankrike, og derfor får vesentlig mer solinnstråling enn oss om vinteren.

Ifølge et arkitektpar fra Bergen Arkitekthøyskole jeg snakket med, skal Michael Reynolds være ute etter byggeplass/byggherre i Norge for å vise at de tar feil. Kanskje kan de mest solrike områdene langs Oslofjorden være egnet? Det ville vært meget hyggelig hvis vi kunne fått realisert et jordskip også her til lands.