Smørvika på Kapp
Den aller, aller siste kremtomta ved Mjøsa skal bygges ut, Smørvika på Kapp. Ser i Oppland Arbeiderblad i dag (10. juni 2015) at du tror dette blir et veldig fint boligområde. Kanskje det? Men noe mer blir det ikke. Bondelia Strand, den nest siste kremtomta ved Mjøsa, ble alt annet enn et levende nabolag. Sterilt! er det mest dekkende ordet. Slik kommer også Smørvika til å bli.
Dette skyldes prosessen, at man følger en mekanisk prosess, og dessuten at stats/markeds-duopolet er ute av stand til å skape levende nabolag.
Dere kommer til å følge følgende prosess:
Dette skyldes prosessen, at man følger en mekanisk prosess, og dessuten at stats/markeds-duopolet er ute av stand til å skape levende nabolag.
Dere kommer til å følge følgende prosess:
- Konvensjonelt: Veier bygges før bygningene de skal betjene.
- Konvensjonelt: I byggefelt graves ned vann- og avløpsrør lenge før husene oppføres.
- Konvensjonelt: Husene plasseres, og hagen, som er det som blir igjen av tomta, er andreprioritet.
- Konvensjonelt: Vinduenes design og posisjon bestemmes på det tidspunktet byggeplanene godkjennes.
- Konvensjonelt: Tegningene fullføres før konstruksjonsarbeidet tar til.
- Konvensjonelt: Planene for nabolaget fullføres før konstruksjonsarbeidet tar til.
- Konvensjonelt: Offentlige plasser designes i etterkant av individuelle bygninger.
- Konvensjonelt: Endringer gjøres gjennom endringsordrer, og blir derfor svært kostbare.
- Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag
Det er kun allmenningene som kan skape levende nabolag!
- Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood
- BUILDING ON RELATIONSHIP
- CREATING HUMAN COMMUNITY
- Selvbygget naturhus
I tillegg bør vi benytte sjansen til å bygge dette nabolaget i halm! På Hedemarken har de en rekke halmhus, men her på Toten er vi fullstendig akterutseilt.
- Hus av halm
Kjære Tove, skusle ikke bort denne gyldne muligheten til å skape et rotekte og levende nabolag ved Mjøsas bredd. Et pulserende nabolag som vil gi gjetord over landet.
Jeg har kontaktene for å få til dette. Det krever en helt ny arbeidsmetodikk, som tar stedet og beboerne på alvor. Dagens byggepraksis gjør ikke det.
Leser du dette, ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe dere. Hvis noen som kjenner Tove Beate Skjolddal Karlsen leser dette, tips henne om min oppfordring.
Jeg setter i anledningen opp igjen et av mine første innlegg på Permaliv, fra 6. mars 2011.
Østre Toten ønsker å øke bolysten. Det gjør de ikke ved å satse videre på byggefelt fundamentert på sosial atomisme og funksjonssegregasjon, om disse består av store eneboliger eller små upersonlige boksleiligheter går ut på ett. Det amerikanske begrepet ”suburbia” er ikke først og fremst en forstad, men en bostruktur basert på modernistisk ideologi, hvor menneskene er brikker i en maskin. Suburbia er suburbia, samme om det gjelder Kapp eller Los Angeles.
Heldigvis finnes det en annen vei, dette er biofilisk arkitektur, hvor samfunnet samarbeider med naturen gjennom prosesser, geometrier og mønstre som etterligner naturens egne. Den biofiliske arkitekturens kanskje fremste talsmann, fysikeren, matematikkprofessoren og arkitekturteoretikeren Nikos A. Salingaros, har nylig kommet med en bok som viser oss denne veien. Den har tittelen Twelve Lectures on Architecture, Algorithmic Sustainable Design, på Umbau forlag.
Jeg vil gjengi fem punkter som beskriver suburbia:
Dessverre er det denne typen “bolyst” kommunen i dag satser på, en giftig ikke-tilknytning av isolerte hus uten fellesskap.
Det er vel og bra med kampanjer og bolystagenter, men uten en fundamentalt ny forståelse av bolystkvaliteter basert på menneskets nedarvede biofiliske instinkter, vil alle forsøk kun føre oss lenger inn på modernismens blindspor. Nei, la oss kaste de modernistiske planstrukturer og geometrier på historiens søppeldynge, og heller skape ekte bolyst hvor mennesker kan være mennesker fullt og helt.
Jeg vil også vise til min kronikk hos Energy Bulletin på energybulletin.net, med tittelen Modernism & Disconnection from Life.
Videre lesning:
Det er kun allmenningene som kan skape levende nabolag!
- Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood
- BUILDING ON RELATIONSHIP
- CREATING HUMAN COMMUNITY
- Selvbygget naturhus
I tillegg bør vi benytte sjansen til å bygge dette nabolaget i halm! På Hedemarken har de en rekke halmhus, men her på Toten er vi fullstendig akterutseilt.
- Hus av halm
Kjære Tove, skusle ikke bort denne gyldne muligheten til å skape et rotekte og levende nabolag ved Mjøsas bredd. Et pulserende nabolag som vil gi gjetord over landet.
Jeg har kontaktene for å få til dette. Det krever en helt ny arbeidsmetodikk, som tar stedet og beboerne på alvor. Dagens byggepraksis gjør ikke det.
Leser du dette, ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe dere. Hvis noen som kjenner Tove Beate Skjolddal Karlsen leser dette, tips henne om min oppfordring.
Jeg setter i anledningen opp igjen et av mine første innlegg på Permaliv, fra 6. mars 2011.
Ekte bolyst på Toten
Østre Toten ønsker å øke bolysten. Det gjør de ikke ved å satse videre på byggefelt fundamentert på sosial atomisme og funksjonssegregasjon, om disse består av store eneboliger eller små upersonlige boksleiligheter går ut på ett. Det amerikanske begrepet ”suburbia” er ikke først og fremst en forstad, men en bostruktur basert på modernistisk ideologi, hvor menneskene er brikker i en maskin. Suburbia er suburbia, samme om det gjelder Kapp eller Los Angeles.
Jeg vil gjengi fem punkter som beskriver suburbia:
- People buy into the utopian dream
- But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness
- Isolated houses without community
- Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature
- Replaces nature with dead typologies
Dessverre er det denne typen “bolyst” kommunen i dag satser på, en giftig ikke-tilknytning av isolerte hus uten fellesskap.
Det er vel og bra med kampanjer og bolystagenter, men uten en fundamentalt ny forståelse av bolystkvaliteter basert på menneskets nedarvede biofiliske instinkter, vil alle forsøk kun føre oss lenger inn på modernismens blindspor. Nei, la oss kaste de modernistiske planstrukturer og geometrier på historiens søppeldynge, og heller skape ekte bolyst hvor mennesker kan være mennesker fullt og helt.
Jeg vil også vise til min kronikk hos Energy Bulletin på energybulletin.net, med tittelen Modernism & Disconnection from Life.
Videre lesning:
- Nathan Lewis: People Who are Not Directly Involved in Agriculture Should Live in Urban Places
- The Fateful Choice: The Pilgrims Assign Private Property Rights in Land
- William Levitt: The Sultan Of Suburbia
- The collapse of the "key assumptions" of sprawl
- To be poor and isolated by sprawl
- Does smart growth reduce carbon emissions? Bet the house on it.
- Land Use Impacts on Transport
- Understanding Smart Growth Savings
- Evaluating Criticism of Smart Growth
- Where We Want To Be
