Begjær er grunnlaget for kapitalismen

Forunderlig oppriktig artikkel!

- Hvorfor er gresset alltid grønnere på den andre siden?

Tross religiøse forbud og filosofiske overveielser, begjærer vi fortsatt. Og begjæret gir fortsatt opphav til konflikt. I dag er det en konflikt som særlig foregår inne i oss selv, sier Jensen.

Konflikten i moderne mennesker oppstår fordi vi på den ene side forsøker å temme vår hang etter naboens ting. På den annen side blir vi hele tiden oppfordret om å begjære det vi ikke har.

Moderne mennesker driver for eksempel på med dietter og trening i et forsøk på å tøyle begjæret, mener Jensen.

Samtidig lever vi i et kapitalistisk samfunn der vi hele tiden blir oppfordret om å spise og drikke, begjære og forbruke. Vi skal ha lyst på nye ting og kjøpe dem. Uten forbruk velter fundamentet under vårt moderne samfunn.

– Begjær er grunnlaget for kapitalismen, sier Jensen.

Ja, menneskets begjær er uendelig, og vi forbruker som om verden var flat og grenseløs.

There are other beliefs that go with this religion of success:

• Wind and solar will save us.
• Electric cars will make transportation possible indefinitely.
• Our world leaders are all powerful.
• Science has all of the answers.

To me, this story is pretty much equivalent to the article, “Earth Is Flat and Infinite, According to Paid Experts,” by Chris Hume in Funny Times. While the story is popular, it is just plain silly. - Gail Tverberg

De som har lest DBM vet at prangende forbruk er jålefuglenes strategi, som fungerer best i evolusjonens femte lag, utgruppa. Kapitalismen opererer innenfor evolusjonens femte lag. Imidlertid trives mennesker aller best innenfor evolusjonens fjerde lag, inngruppa. Her kan menneskets begjær tøyles!

Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre (som i et lommenabolag). Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

- Terje Bongard om våre manglende følelser for vår lille jord, podcast hos NRK. Vi har møtt verdensveggene, det er ikke mer natur å ta av, men vi føler det ikke. Vi føler kun for å produsere kapital, pengefølelsen!

Les mer om Terje Bongards selveierdemokrati her.

Jålefuglen mennesket er en svartelistet art!