Parkmonsteret på Gjøvik Gård

Se innlegget om Farverikvartalet av Marius Løkken i Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten her.

Hyggelig at yngre krefter kommer til, etter at PermaLiv har vært nokså aleine om å utfordre smaksmonopolet på Gjøvik og Toten de siste 10-15 årene. Faktisk begynte jeg som arkitekturopprører i 2008, etter å ha lest "A Pattern Language".

Hyggelig er det også å være anerkjent av et lite, internasjonalt nettverk av med-alexandrinere:-)

Kan nevne professor Nikolas Aron Salingaros, professor Bin Jiang, arkitektene Michael Mehaffy og Ross Chapin.

Fordi som alexandriner er man like akseptert og respektert, om man er professor, arkitekt eller blogger, blant likesinnede.

Bestill fadografiet her.

"Ser at det nå er vel 12 år sida jeg skreiv "Parkmonsteret på Gjøvik Gård", som nokså nybakt blogger, tror jeg begynte med blogginga i 2010, og siden har det aldri gitt seg. Dessverre har de aldri gitt seg med å ødelegge byen vår heller, det var tårnarkitekturen som dominerte Gjøvik, som en refleksjon av byens markante topper. Som vedlagt fotografi, som jeg tok siste tur på Gjøvik, da eldstejenta fikk tannregulering. Men som sagt, jeg makter ikke å fotografere alle disse forferdelige greiene lenger. Takk og lov fikk ikke Notre Dame modernistisk spir, så nå gleder jeg meg til vi kommer til Paris, hvor jeg satser på at jentene blir frankofile, og slår seg ned i Frankrike med hver sin franskmann. Mens jeg og kona nyter alderdommen i en fransk middelalderlandsby. I mellomtiden slukker jeg sorgen over det tapte med fadografiet, slik man gjør det i Alfama med fadomusikken. Lisboa var en nytelse i sommer! Men det skulle jo også Gjøvik vært;-/" - PermaLiv

Den eneste som vel kunne fått meg til å komme for å nyte en konsert ved Parkmonsteret på Gjøvik gård nå, er nok Bob Dylan. Hvilken konsert!

Parkmonsteret på Gjøvik Gård

Et moderne parkmonster

Jeg kan ikke fri meg for at den nye såkalte "moderne" scena på gamle ærverdige Gjøvik Gård (modernister elsker å kontrastere nytt og gammelt istedenfor å skape helhet) får meg til å tenke på søppelbilen som kommer og henter avfallet hver onsdag. Hele tida står jeg med en følelse av at taket vil senke seg ned og presse bykorpset mot bakveggen, slik søppelbilen senker ned "overlemmen" og presser inn komposten. Vanskelig å konsentrere seg om kunst og kultur under slike forhold!

Massevis av positiv atmosfære (space) på tunet til Gjøvik Gård

Her inne på tunet til Gjøvik Gård oser det av "positive space" og atmosfære, det er tydeligvis noe vi har mistet på veien. Det vi har mistet er respekten for våre nedarvede biofiliske instinkter! Skikkelig 17-mai stemning inne på dette 1700-talls tunet, da stemning er omgivelser. Vi er design, men ikke hva som helst slags design, vi er biofilisk design! Minimalistisk design uten "human scale" krymper menneskelivet!

Iskald arkitektur.

Modernistisk arkitektur gjør oss til kalde mennesker.