Østre Grythe-platået

Nå ligger det nedhogne trær over denne svære steinrøysa øst på Grythe-platået, men i 2018 var det riktig magisk her.

Tenk det, i 2018 forestilte jeg meg at min slekt hadde slitt som husmenn her på platået i generasjoner, men så var vi bare husmenn i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i ti år.

Husmannsplassen jeg tror må ha vært her, vil jeg anta lå i hjørnet av jordet, der sæterstien til Grythe-sætra krysset Holmstadbekken.

Bestill fadografiet her.

Var så vidt bortom det østre Grythe-platået igjen forrige dagen, sist gang var vel for fem år sida, da vi akkurat hadde kommet hit. Du verden hvor mye historie jeg og far har klart å grave fram igjen på disse årene, og du store all verden hvor mange blindspor og feilskjær det har vært undervegs, men nå tror jeg det meste henger på greip.

Videre har jeg dokumentert utrolig mye landskap på disse fem årene, hvor altfor mye nå har gått tapt.

Jeg skulle leite etter spor etter en husmannsplass, men fant ikke noe mer enn sist, med et mulig unntak av ei grop foran steinrøysa, som kan ha vært gravd opp? Det er en liten mulighet at husmannsplassen kan ha ligget under denne store steinrøysa, men mest sannsynlig lå den oppe i hjørnet på selve Grythe-jordet, hvor den nå bare er pløyd vekk.

Hva jeg ikke har tenkt over tidligere, er at Holmstadbekken er en egen bekk, som begynner oppe ved Holmstad hjemmebakeri, hvor husmannsplassen Steinberg lå. Denne bekken er nå lagt i rør over jordet fra Holmstad. Da jeg gravde under stabburet forrige uke, kom jeg ned på et lag elvegrus, så det er faktisk mulig at Holmstadbekken for riktig lenge sida, kan ha rent nedover draget i Stabbursjordet. Ser man på topografien, tror jeg dette kan ha vært en mulighet.

Jeg har ikke fått studert folketellinga fra 1865, hvor husmannsplassene på Toten skal være oppført, men antar det har vært tre husmannsplasser under Grythe. Dette er da Grythengen, plassen mellom Grythenghågån og potetåkeren til Per Post, samt at jeg er overbevist om at det må ha vært en husmannsplass ved Holmstadbekken under Grythe.

Tenker man logisk på det, vil jeg anta sæterstien fra Grythe til Grythe-sætra har gått på skrå mot hjørnet av jordet og videre opp mot Solgløtt-vegen. Jeg vil derfor tro husmannsplassen her, har ligget der denne stien passerte Holmstadbekken. Litt lenger ned renner Holmstadbekken inn i Sognebekken, eller Rødningsbybekken.

Også over denne flotte steingarden var det nå felt trær, men jeg fotograferte den heldigvis i 2018.

Bestill fadografiet her.

For å være helt ærlig, husker jeg ikke helt hvor denne bilen lå, så det er mulig den ligger der enda, og at hogsten kun var tynningshogst? Men hyggelig hvis den nå står skinnende flott i en eller annen garasje:-)

Bestill fadografiet her.

Grythe mot vestre del av Grythe-platået, hvor Grythengen ligger. Da det var skikkelig elvegrus under stabburet, har jeg en teori om at Holmstadbekken i sin tid kan ha rent mot vestre del av platået og nedover draget i Stabbursjordet.

Selv mener jeg at jeg og far har funnet igjen så mye historie på disse fem årene, at man både kunne skrive bøker, lage filmer og skuespill over dette. Da ikke minst det årlige Grytheng-spelet, som vi skulle holdt på festsletta øverst i Stysjin.

Jeg mener også at den vestlige, kristne sivilisasjon, ble avsluttet her, med den nyromantiske seinpietismen, og at denne historien burde gis topp prioritet, mot 1000-års jubileet for Norge som kristen nasjon, i 2030.

Uansett er det veldig trist at vi nå, med lag på lag med historie som dekker hver en kvadratmeter, ikke kan få fortsette å leve her som kulturbærere og historiemalere i kværnenga til herr Fossemøllen, eller Fossemøllen II, og pietistenga til oldefar, og at det bare blir tilbake noe rart her i dette landskapet, uten historie-, landskaps-, kultur- eller religions-forståelse og interesse.

Dette er meget, meget trist, og det er sørgelig at det heller ikke blir avsatt midler til, eller finnes noen entusiasme for, å nå få nedtegnet og dokumentert denne massive historien, både fram mot 2025 og 2030.

Bestill fadografiet her.

Utsyn mot østre del av Gythe-platået med Mjøsa.

Fragmenteringen av platået vårt begynte med at Halvor Grythe solgte kværnenga vår til herr Fossemøllen i 1875. Nå, 150 år etterpå, er alt revet fra hverandre, bygd ned og gravd i filler, hvor platået er overbefolket av mennesker som ikke er i stand til annet enn å ødelegge hverandre, samt å degradere landskapet.

Våre 150 år her har vært vanvittige, og er del av en sinnsvak historie, som det nå kun er undertegnede som forstår, men dette er det ingen som forstår, så da hjelper det lite.

Så all denne historien var ikke noen vits, da vi ikke lenger har noen mulighet til å videreføre den, som levende kulturarv.

Det ville vært mye bedre om Grythe-slekta hadde fått leve i fred her, så kunne de heller leid ut husmannsstua i Grythengen, til Mjøslandets tårefotograf, som en base for hans kunst.

Even Halvorsen Grythe forstod hvor dette bar, og forlot sin flotte slektsgard, med hjertet fullt av økosorg, i 1917.

Nå følger vi i Even Halvorsens fotspor, hvor vi overlater vår fedrearv til noen helt merkelige skapninger, som har overtatt dette landskapet, og som vi ikke aner hva gjør her?!?

Bestill fadografiet her.