Modernistenes sperre mot "rekonstruksjon"

Av Audun Engh.

Nok et viktig kulturminne i tre har brent. Det er positivt at eier av Nedre Foss gård (bildet) sier han ønsker å gjenoppføre bygningen. Man kan imidlertid ta for gitt at konvensjonelle arkitekter vil advare eieren mot å gå inn for rekonstruksjon. Da vil han bli utsatt for "kulturelitens" latterliggjøring. Rekonstrukson er som kjent bare pastisj, nostalgi og juks. Hvis han vil ha heder og ære fra arkitekturetablisementets side må han selvsagt utlyse en arkitektkonkurranse og oppføre et "nyskapende" bygg av "vår tid". Om han da ikke er selvstendig nok til å gjennomskue den modernistiske retorikken og sikre at dette kulturminnet fortsatt blir en del av Oslos identitet. Til befolkningens glede, men ideologenes forferdelse.

Man får håpe det er så mye planker igjen at man kan kalle rekonstruksjonen en "restaurering". Som kjent godtar også modernister "restaurering", men har en absolutt sperre mot "rekonstruksjon". Eier stilte i går som betingelse at det må være nok igjen til å bevare bygningens "sjel". Jeg håper ikke dette vilkåret blir brukt som unnskyldning for å ombestemme seg. Etter min mening ligger sjelen i designen, ikke i antall svidde bjelker. Man får likevel tenke taktisk og samle sammen det som er av rester, slik at gjenoppføringen med god mine kan utpekes til et restaureringsprosjekt. Slik kan man forhåpentligvis unngå å utløse modernisters hysteriske reaksjonsmønstre overfor alt som kan kalles nybygging basert på førmodernistiske forbilder. Ideologien har som kjent nedlagt totalforbud mot enhver nybygging basert på eldre stilarter, utviklet før den seierrike modernistiske revolusjonen på 30-tallet.

Er en fløy av Nedre Foss reddet vil det trolig komme forslag om at den bevares, men kombineres med et kontrasterende nybygg av "vår tid".

Til inspirasjon vedlegger jeg også et bilde av kampanilen på Marcusplassen i Venezia. Tårnet kollapset ved forrige århundreskifte. Det vi ser idag er et nybygg fra det 20. århundre. Man kan selvsagt spørre modernistisk orienterte antikvarer og arkitekter om de mener dette ikke burde skjedd?