Wednesday, October 21, 2020

Etter bedehuslandet II

-Flickr.

I dag har jeg ombestemt meg for linse til den Fujifilm X-T200 jeg har bestilt i julegave til jentene, fra en 23 mm prime til en 27 mm prime.

Det er to årsaker til dette, den viktigste er at det ikke er en blender-lås på blender-ringen, slik at jentene i vanvare kan skifte fra A til f.16, og dette er noe jeg ikke ønsker å bekymre meg over, da jeg har nok av bekymringer som det er.

Den andre årsaken er at med ei slik pannekake-linse blir kameraet så lite at man enkelt kan ha det i et futeral, hvor man lett kan putte kameraet i lomma eller veska. Slik blir det lettere til at man tar det med seg ut på småturer.

Ser det kun er Stavanger foto som selger den i sølv, så da bestiller jeg den derfra, da jentenes X-T200 er i sølv. De blir nok skikkelig glade for en slik stilig kombinasjon:-)

Nei, jammen hadde de den i sølv hos JapanPhoto også, da bestiller jeg den derfra, alltid greiest å kjøpe fra de som har butikk i Mjøsregionen, forøvrig regionens siste foto-butikk. Tenk det, for noen år siden hadde vi to foto-butikker bare på Toten, nå er det vel kun to igjen i hele Innlandet.

Canon-utstyret mitt er ikke lett å selge nå som alle går over til speilløst, tror kanskje jeg må ned mot 5000,- for alt sammen, skal jeg bli kvitt det. Alt tyder på at Canon nå faser ut både M-fatningen og EF-fatningen, og flytter alt over på RF-fatningen, da de to siste kameraene innen disse systemene bare var to store gjesp, og alt hva som var av oppdateringer kunne like gjerne vært gjort gjennom programvare-oppdateringer over nettet, slik Fujifilm gjør hele tiden. Så jeg tror det nå er takk og farvel både til EF- og M-fatningen.

Morsomt at øyefokusen slo inn på denne snødama med min a7III, så jentene må ha gjort en naturtro jobb😃

-Wikimedia.


Har postet denne før, men glemmer hele tiden de glimrende grupperingene Mike Smith gjør av de forskjellige stilene for jpeg i min a7III.

De to fotografiene ovenfor er skutt i jpeg.

Pakkhuset på Skreia med nytt nysnø-tak.

-Wikimedia.

"I do feel exactly like that horrible person when driving, but mostly because my apostel was a fabulous walker, nobody walked as fast or far as him, so I feel ashamed.

When my apostel had walked up a mountain and his followers needed to rest, he kept on doing gymnastic exercises, otherwise his body would stiffen he told them. He had 2-3 congregations every day, walking far distances between them. And he walked to every farm around the Totenåsen Hills, to save the people there or make sure everything was ok. He saved most people while walking, could he do that if he was driving?" - PermaLiv


Fotografiet ovenfor er fra Skreia stasjon, Skreia var engang en herlig stasjonsby! Nå en vulgær, fascistisk, kvit segregasjons-overlegenhets-rasistisk bilby, i kjølvannet av at de frigitte plantasje-slavene overtok de urbane sentra, hvor de kvite flyttet ut i "fri natur" i suburbia like frie i bilene sine som ørnen under himmelen, hvor de levde ut den amerikanske drømmen, med en total forakt for alt som smaker av sann, tradisjonell urbanisme!!!

Fotografiet er redigert i Lr CC, redigerer ofte arkitektur-fotografier der grunnet den automatiske keystoningen, men nå har jammen Adobe også installert tredelt fargetoning i Lr CC, akkurat som i Capture One. Så Lr CC begynner jammen å bli bra nå, og anbefales på det varmeste for alle som ønsker et superenkelt redigeringsverktøy, eller å ha tilgang til råfilene sine i skyen.

Ellers slår jeg meg stadig mer til ro med reise-trioen GM 24 mm, Tamron 28-200 mm og Samyang 75 mm. Da har man verken super-vidvinkel, super-tele eller makro, men allikevel et godt kompromiss. Skulle ønske Tamrons 28-200 mm hadde OS, men får ta med reisestativet mitt for landskapsfoto.


Mange gode tips her for neste reise! På Skreia nytter det naturligvis ikke å bedrive gate-foto, da mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnums-strykene endte opp lik ei konturløs billørje, uten fnugg av levende gater. Men pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen, de kommer jeg nok til å fotografere.

-Wikimedia.


I dag var det riktig flott med nysnø over høstløvet, og jeg fikk tre meget bra fotografier, et med 50 mm og to med min GM 100-400 mm. Egentlig tenkte jeg meg ikke ut i dag, men så leste jeg en anmeldelse av en 50 mm med så god bokeh, at jeg bare måtte ut å prøve min 50 mm EF med MC11, som ligger til salgs. Deretter syntes jeg trærne var så flotte med nysnø da jeg hentet minsta, at jeg kjørte en runde med min GM 100-400 mm før jeg hentet storesøster. Og til slutt ble det en liten tur til Panengen, det var regnvær og skumt, tok kun fire bilder på største blender, og jeg likte disse også, på sitt vis.

Mjøsa er selvsagt ikke spektakulær på noe vis, men man får gjøre det beste ut av hva man har nå i disse dystre tider, hvor norskekysten, ja og også andre sida av Mjøsa, som nå definitivt er den gærne sida, har blitt ødelagt av vindkraftverks-infernoet. Heldigvis har vi mye flott natur i Oppland, et land på størrelse med Israel, omgitt av vindterror. Men jeg ville foretrukket islamsk terror, og James Kalb har da også vist at det ikke er store forskjellen på Taliban og avansert liberalisme.

-Wikimedia.

Etter å ha vært nede på Panengen ventet jeg i bilen under spillinga, hvor jeg leste videre i Fellesmisjons-boka, hvor jeg kom til stykket om Helga Garsjø, og hun var ei flott dame, i likhet med sin søster. Hva jeg har kommet til er at de personene jeg liker best i Fellesmisjonens historie, er M.J. Dahl, Helga og Marie Garsjø, og Haakon Sæteraasen. Sæteraasen minner meg voldsomt om Snusmumriken, samme holdning, det dype uutgrunnelige blikket, samt at de begge to likte seg aller best med fiskestanga ved små tjern, hvor de satt og filosoferte. Ja, og også Bernt Overnengen tror jeg at jeg ville satt stor pris på, selv om det ikke står mye om ham, men han virket som en fyr med et ualminnelig godt lynne.

Men nå har vi ikke tilbake noen personligheter noe sted, kun idol-vinnere og dess like, personer helt uten personlighet. Trolig finnes ikke grobunn for personlig vekst i vår kultur.

Ellers ble jeg meget fascinert over de statuettene August Holmstad hadde utarbeidet for Fellesmisjonens arbeid i Transvaal i Sør-Afrika, og jeg tenker at tenk om Klaus, Even Helmer og Johan Albert kunne utarbeidet tilsvarende statuetter får grendeklynga deres her på kanten av Grythe-platået. Da kunne det vært håp for oss!

Nå derimot lever vi under den like frihetens tyranni😨 Ja, den like friheten er ei tvangstrøye og et terror-våpen for den sterkeste og mest brutale, hvor man hele tiden er på utkikk etter skamminger. Et helt grusomt prinsipp, og som James Kalb skriver, man kan ikke basere en hel sivilisasjon på kun et enkelt, banalt prinsipp.

Men skulle mjøslandets barn en dag våkne og innse at de ikke klarer seg uten troslandskapet etter Olterudelva, da må det bygges opp en skikkelig gardskorona rundt himmelenga mi, etter all torturen den har gjennomgått, samt skal vi beholde grendeklynga til våre forfedre, da må man utarbeide felles statuetter etter modell av August Holmstad.

I mellomtiden bare dokumenterer jeg, dokumenterer, dokumenterer og dokumenterer, sammen med min a7III🙏

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Et siste fotografi av årets første nysnø, her fra de kraftige granleggene på potetåkeren til Per Post.

-Wikimedia.

"The enemies of woods are always the enemies of culture and humanity." - Roger Deakin (1943-2006)

Ja, det er jammen sant, fiender av skog er alltid kulturens og menneskehetens verste fiender. Det eneste vi har tilbake her i grenda mi nå er all den flotte skogen etter Olterudelva. Var det ikke for denne ville jeg virkelig blitt heidundrende klin gal!

-Wikimedia.


Toten og Danmark blir vel på mange måter litt likt, kulturlandskap uten de mest spektakulære naturscener.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

"There is a growing awareness of the need for a fundamental shift in mindset and culture, as suggested by the youth climate protests of recent times; the rise of progressive politics; and a general sense that the system is broken and needs to be replaced. Amidst the messy unwinding of obsolete paradigms, many sturdy, fresh, and green sprouts of change — marginal, as yet, to the public consciousness — are emerging." - David Bollier


David Bollier sier det godt, vi lever i en kapitalsitisk ruin. Men ofte tenker jeg, når vi ikke klarer eller det ikke finnes vilje til å redde bitte lille Grythengen, hvordan skal vi da klare å redde hele verden?

Ah, hvilken herlig gardskorona ved Olterud! Tenk om vi hadde latt Østvollen gro til allerede for 50 år sida, da ville vi hatt det mye bedre her i enga😰

-Wikimedia.

Dikt: Dag Máhtenjárga

Dedikert til Oslo byfogdembete ved sorenskriver Inga Merethe Vik

Bakom

det norske
sosialdemokratiet
skjuler det seg, statstyranniet;
bak vakre ord om solidaritet
voktes hver eneste minoritet

den loven du trodde gjaldt for alle
dømmer de varme, frigjør de kalde;
der protest og motstand slåes ned
for å sikre maktens sjelefred

der moralsk
majoritet
er den rene rasen,
vi andre en byrde

-med øksen mot halsen

der frihet, likhet
og brorskap
er korrumptert statseid,
velges ved urnene

-det moderne apartheid

-Wikimedia.

"Vardafjell.

Dere ser selv hvor synlig det er, ut over hele fantastiske Jæren, landskapet for viderekomne, i følge en av våre diktere. Jærstrendene vil ikke lenger ha en rolig horisont. Nå som høstmørket kommer, ser vi de blinkende røde lysene, lys som normalt varsler fare.

Og Vardafjell er - som så mange av vindkraftprosjektene i Norge - et eksempel på energipolitikk og arealforvaltning overtatt av forretningsinteresser. Mennesker er ingenting i denne forretningsmodellen, de er i høyden en utgiftspost, siden man må bruke penger og ressurser på å holde dem nede. Disse utgiftene tar - utrolig nok - det offentlige. Offentlig forvaltning, gjennom NVE (Norges Vassdrag og Energidirektorat) og OED (Olje og Energidepartementet), håndterer alle klager. Både for folk og kommune, faktisk.

Det tar fra folk rettssikkerheten. Det går an å si det så enkelt. Og det er faktisk så sant. Når konsesjonen er gitt, er løpet kjørt. Da har guddommelige NVE gjort sin vurdering, fordelene er større enn ulempene, og da forblir det slik. Uansett hvordan prosjektet endres underveis." - Eivind Salen




-Wikimedia.

Leste denne anmeldelsen av TTARTISAN 50MM 1.4 i dag, og syntes den hadde så fin bokeh at jeg fikk lyst til å prøve min 50 mm EF igjen, som ligger til salgs, og jeg kommer ikke til å trekke den tilbake, da den er meget svak på f1.4. Fikk allikevel seks fine fotografier etter Olterudelva nedenfor Grythengen i nysnøen.

Det blir heller ikke til at jeg bytter inn min GM 100-400 mot Tamrons nye 70-300, da diffraksjonen på denne slår inn altfor tidlig, virker ikke som man bør gå høyere enn f8.

Faktisk synes Tamrons forrige super-zoom, 28-200 mm, å være bedre. Har tenkt mye på hva som skal bli mitt kommende reisekit, og nå tror jeg jammen at jeg går for trioen 24 mm GM f1.4, Tamron 28-200 mm f2.8-5.6, samt Samyangs 75 mm f1.8. Ikke så vidt og ikke så langt, men det blir i alle fall veldig bra på den vide enden.

Min 14-24 mm f.28 Sigma Art beholder jeg, den er altfor tung til å ta med på reise, men da jeg håper å slå meg til ro med 24 mm for reising, lar jeg Sigman mest stå på hylla og tar den bare fram når det er helt nødvendig.


Jammen er den fin, bjørka bak fryseriet nede på Kvastad, særlig i høstskrud med et dryss av nysnø.

-Wikimedia.

"Jeg har kommet til at jeg ALDRI reiser ut av Oppland igjen, eneste unntak er å reise inn til Gardermoen for å ta flyet ut av dette drittlandet, eller å ta turen til Koigen i Hamar for å suge inn Totenåsen Skyline vindturbinfritt. I Oppland har vi nedkjempet to vindkraftverk nå, på Totenåsen og over Valdresflya, og jeg nøt vakre, vindturbin-frie fotografier fra Valdresflya av en av Opplands beste landskapsfotografer (Armando Luiz) i går. I Oppland har vi jammen så mye flott natur, at jeg ser INGEN grunn til å reise ut av fylket vårt for å se resten av landet maltraktert i djevelskap. Støtter allikevel Motvind, både jeg og kona er medlemmer, og håper Motvind vil arbeide for å beholde Oppland som vår siste vindkraftverks-frie bastion!!! Her er hvordan vi nedkjempet vindkraftverket på Totenåsen." - PermaLiv

Jammen har det blitt rart å våkne uten gardskoronaen, ja, jeg blir helt svimmel jeg, men får trøste meg med at det er mer synd på Odølingene, som snart får nytt vindkraftverk med hinderlys som blinker 40-60 ganger i minuttet.

Har ofte tenkt på dette at Norge har blitt avkristnet i takt med elektrisiteten, og jeg tror dette er hovedårsaken til avkristningen av Norge, da Skriften forteller at det er Kristus som er verdens lys. Men hvordan kan noen få øye på Kristus, det sanne verdens lys, med all den lysforurensningen som omgir oss i dag?

Nei, skal man ikke miste Kristus av syne, da må man leve i mørket!

-Wikimedia.

-Wikimedia.


Sorry to say this, Robert Z


Lyrics: Dag Máhtenjárga

Sorry to say this, Robert Z:

Time has stood still since 24.10.1963

Come join me rebels
wherever you roam
admit that the crimes
around you have grown
and do tell them soon
they’ll be skinned to the bone
if they wont change
their way of thinkin’
they better start runnin’
or I’ll turn them to stone
-for my contempt
against them is ragin’

Come journalists an critics
who hides with your pen
now do your damn duty
I wont ask you again
dont look to the might
to tell who is right
our future is who
is decidin’
for the downtrodden now
may yet later be raised
-for my derision
against them is ragin’

Come members of Parliament
now heed my call
give up your positions
don’t make yourself small
you’ll be honoured or dead
now make up your mind
the war for the future ain’t waitin’
It’ll soon hunt you down
and rattle your bones
-for my despite
against them is ragin’

Politicians and investors
througout the land
stop fuckin’ up things
that you can’t understand
I’m a savage, a wild one
beyond your command
your abusements
are rapidly failin’
move out of my face
and keep the fuck far away

for my irreverence
against them is ragin’

My line it is drawn
my curse it is cast
the revolt is slow
might sudden be fast
like your system now
will belong in the past
your mismanagement
rapidly failin’
your greatness now
will later be less

for my disrespect
against them is ragin’

Grythe på Grythe-platået, dette må ha vært den første gården i Øverskreien etter Svartedauden, så flott som det er her mellom Olterudelva og Rødningsbybekken. Etter Grythe kom Grythengen, beliggende ved et oppkomme ved kanten av Grythe-platået mot Olterudelva, og slik lå Grythengen som Grythes eneste naturlige satellitt gjennom hele tida for det Lutherske standssamfunnet, så de som bodde her måtte vite å kjenne sin stand, helt fram til standssamfunnet ble avviklet og erstattet med husmannstroen. Med denne nye troen kom bureisningstida, inspirert av bosettingstida i USA, hvor alle skulle ha sin lille gård. Slik ble Grythengen liggende inneklemt mellom Sundby og Solhaug, dette gikk greit en tid, med felles tradisjoner, gamlevegen og en myk teknologi. Deretter kom bunkertida, inspirert av Viktoria-tiden, skjøvet fram av bilen, hvor kvite mennesker forlot de skitne byene, som ble overtatt av frigitte plantasje-slaver fra Sørstatene. Disse bosatte seg i suburbene, i ren natur, hvor bilen gjorde dem frie som ørnen under himmelen. Så også her på Grythe-platået, gårdene og gardskoronaene ble partert og revet fra hverandre for å gi rom for vårt nye paradis, sammen med masse tung gjennomstrøms-teknologi, dumpet ned i enga mi, for å sikre ubegrenset komfort.

Slik døde himmelenga mi, hvor Grythe-platået har blitt lik en gordisk knute, hvor eneste mulighet ser ut til å være å ta med seg stabburet etter oldefar, for å finne et nytt sted til Husmannstroens katedral etter Dahlsleden.

Men trist er det.

-Wikimedia.


"Vi er alle klar over skjønnhet helt til vi blir lært, eller lærer oss selv, å overse den. Altfor mange av oss er smidd i sinnsfordreiende lenker. Det er på tide å bryte fri. Og å skape skjønnhet for oss selv og kreve det fra våre offentlige organer." - Nicholas Boys Smith


Åh, tenk om vi hadde latt Østvollen gro til allerede for 20 år siden, da kunne vi hatt en slik herlig, beskyttende gardskorona rundt tunet vårt. Men gardskoronaen i enga vår, det bitte lille som er igjen av den, den er trist den😭

I tillegg er dette selje-trellisen etter gamlevegen i Holmstadengen, men de har begynt å ta den nedre delen av denne også, så det er liksom som om all skjønnhet forsvinner her fra grenda vår, i likhet med for resten av landet vårt😬

Og forsvinner skjnnheten i vår ytre verden, da forsvinner den i vår indre verden også😈


"Skjønnhet betyr noe fordi det er bra for oss. Vi vet fra flere statistiske «stor-data»-analyser at når man bruker tid på steder man anser som vakre, pleier vi å bli lykkeligere og sunnere, med mindre stress og lavere blodtrykk. Vi spaserer mer på steder der vi liker oss. Der kjenner vi flere av våre naboer. Der er vi mer fornøyd med naboene. Det må da vel være grunn nok?" - Nicholas Boys Smith


Høsten gikk så altfor fort. Egentlig er denne tiden så flott, at jeg gjerne skulle ønsket det var høst hele året. Heller det enn sommer.

-Wikimedia.

Vi gikk en tur til Djupdalsborgen ved Hekshuselva i dag, hadde ikke hørt om denne før, og var det ikke for de ulovlige hullene noen hadde gravd, ville jeg nok ikke funnet den heller. Men morsomt å ha vært der.

-Wikimedia.


Fujifilm blir stadig mer spennende, og det at man nå snart også får med gratis programvare man kan videreutvikle filmsimuleringene med i post, er fantastisk, samt ikke minst at man kan gjøre det samme i kameraet med råfiler. Med en god EVF er det da så man ikke trenger å ha med redigerings-verktøy på tur.


En veg helt etter PermaLivs hjerte, hvor man strør med gyllent høstløv istedenfor mikroplast fra Middelhavet.

-Wikimedia.

- Structural violence and the automobile

Bilsamfunnet er da bare helt motbydelig, bygd over en rasistisk, inhuman, kvit segregerings-politikk, hvor kvite overmennesker forlater de tradisjonelle bysentra, som de overlater til svarte, frigitte plantasje-slaver, hvor urbanitet er noe ekkelt for 2. sorts undermennesker, hvor kvite, rene mennesker lever i ulastelige, syndfrie bil-sub(ex)urber i "fri" natur, slik som her i grenda mi, samt ikke minst i Fossenfeltet.

- Veisalting i Norge sprer mikroplast fra Middelhavet

Ikke nok med at bildekk er største bidragsyter til mikroplast i naturen, vegsaltingen er også en stor bidragsyter, hvor vi henter mikroplast opp fra Middelhavet for å spre den i norsk natur. Og nå skal vi liksom bli "grønne" ved å kjøre elektriske biler med strøm fra vindkraftverk, som flasser store mengder mikroplast i naturen mens de slites ned.

Det norske bilsamfunnet, eller kjøpesenterlandet, som endte i vindkraftverks-infernoet, er en absolutt tragedie og bunnen av sivilisasjon både i verden og universet!

Nei, vi MÅ tilbake til bedehuslandet 2.0!

Dette må vel være noe av det nærmeste man kommer Betlehems-markene i Norge. Men norske kristne, de fjerner seg stadig lengre fra sitt opphav, det være mesteren selv, apostelen i Holmstadengen eller haugianerne.

"Nor do people believe in the God of the Bible as much now, and many of those who say they do in effect identify Christian morality with a secular progressivism that understands freedom and equality as absolute self-defining autonomy—in the words of the Supreme Court, “the right to define one’s own concept of existence, of meaning, of the universe, and of the mystery of human life.”" - James Kalb

Ser ut til at det kunne være en god ide med en nyutgivelse av Martin Kløvruds biografi om apostelen i Holmstadengen, mannen som satte sin ære i å fornekte seg selv det meste.

-Wikimedia.

"Er redd du har rett. De har forvrengt hele haugianismen, haugianerne var egentlig kommunitarister, ikke kapitalister. Jesus sa hans følgere skulle være jordens salt, konservere og svi i såret. Men dagens kjøpesenter-kristne er vel heller å sammenligne med verdens sukker og syre." - PermaLiv

-Wikimedia.

"Da er raseringen av Frøya fullført. Alle turbiner er montert og dødsstøtet settes inn når alle begynner å snurre.

Frøya blir ikke som ho var - aldri noen gang. Mennesker, fugler og dyr, insekter, natur og naturmangfold vil lide i all overskuelig framtid. Alle på Frøya må leve med støy, forurensing, ødelagt natur, visuell forsøpling, depresjon og andre fysiske og psykiske reaksjoner.

Vi nærmeste naboer må leve med å ha disse enorme vindturbinene hengende rett over hodet på oss, med de uante konsekvenser det får for vårt liv og vår helse.

En stor UTAKK til kommunale og sentrale myndigheter og politikere, til utbygger Trønderenergi Vind, entrepenør Søbstad, til Politiet, til NVE, OED - noen nevnt - ingen glemt, ingen tilgitt - ingen forsoning." - Steinar Petter Rabben

Omtrent som for lille Frøya dette her. Utrolig synd, for Grythengen er et av de få stedene i Øverskreien som virkelig har en Misjon, med stor M. Et særdeles partikulært sted, selv om å hevde noe slikt selvsagt ikke er gangbart innenfor prinsippet om lik frihet.

Nei, det eneste som er likt, det er nåden, ikke friheten. Dessverre ble verken store eller lille Frøya vist noen nåde. Men så har da også Norge blitt et nådeløst land, sammen med den nye vulgær-kulturen som sprer om seg, i et folk lik fostret av ulver.

Dette ble nesten et knallbilde, men det var noen små detaljer som gjorde at jeg måtte trekke ei stjerne.

-Wikimedia.


"I ordered the X-T200 for my girls as Xmas gift yesterday, and look forward to experiment with the film simulations. If I love these I might get an X-S10 for myself, together with my a7III. Lately I've been a little tired of editing RAW-files, so maybe I end up with jpeg and Adobe RGB? Or maybe Fujifilm will come with film-simulations for HEIF next time? That would be even better!!!" - PermaLiv

"I love the film sims, and my In Camera book is ALL about getting it right out-of-camera with no post processing, so I'm a JPEG-only man! https://www.cameralabs.com/in-camera" - Gordon Laing

Tenk det, at det var Gordon Laing som har skrevet "In Camera". Har sett denne boka, men mente det var en annen som hadde skrevet den, så var det geniet Gordon Laing. Hvor han selv kun skyter i jpeg med Fujifilms filmsimuleringer, som han elsker. Nå ble jeg enda mer giret på å prøve ut kameraet til jentene!

Det er så pussig, noen ganger drar man på lange fototurer og har med alt utstyret, men ender opp med kun et par bra bilder, mens andre ganger rusler man et kvarters tid med Tammy'n mens jentene handler, så ender man opp med tre knall-foto, et meget bra et og et ok. Begynner med det som er ok, hadde jeg hatt min 24 mm GM kunne kanskje dette blitt knall også, da jeg helst skulle hatt med litt mer av kulturlandkapet.

-Wikimedia.


Tok meg ikke tid til å se denne videoen av min nye heltinne Kasia Zmokla før jeg redigerte høstbildene mine, selv om dette sikkert kunne vært lurt. Men skal nyte den etterpå. Hva skal man med kabel-TV når man har slike kule damer på YouTube?

"I loved this too! Norway is very sad country now, more corrupt than Poland, and our country is being destroyed utterly by wind power plants for Germany etc. It's crazy here, so please warn your fellow citizens, and welcome home those who believed in a future in Norway. I don't anymore. The only thing that can ease my pain is photography, and to watch brilliant lectures like yours." - PermaLiv

I skogens ro etter Olterudelva, en gang i tiden kulturelva vår fra Tjuvåsen, men fremdeles finner man roen her nede til filosofiens gjerning, slik som for min oldefar, filosofen av de fem store.

-Wikimedia.

Å være i gammel skog gir stor ro, og heldigvis har jeg Olterudelva med masse herlig skog på begge sider. Ofte setter jeg meg ned i skogens ro, hvor jeg tenker på oldefar der han satt under filosofi-bjørka si ved elva. Å gå etter elva og å sitte etter elva, det er like bra for kropp og sjel begge deler, for ute i Grythengen nytter det ikke lenger å være. Kun inne i våningshuset og nede i Olteruddalen!

– Å sitte i ro i skogen kan være like bra for helsa som å løpe opp en fjelltopp

(Å løpe opp fjelltopper er ikke særlig aktuelt lenger, etter at vindkraftverks-infernoet tok knekken på landet vårt. Så jeg har gått fra toppturer til dalturer. Heldigvis har jeg alltid trivdes best nede i dalsøkkene.)

– Ny forskning: Urskog bäst för att sänka stress

– Gjøvik og Hovdetoppens tapte Shinrin Yoku (Skogsbad)


Å være skogsfotograf er ikke dumt, for feiler man da som fotograf, kan man bare sette seg ned i skogens ro og la naturen hele sjelen.

De gylne ospene nedenfor Holmstadengen minner om den gylne tiden under høybedehuslandet. Men nå har Norge falt ned i et sort hull, sammen med grythølet vårt, den første av himmelengene, en gang i tiden en perle ved Olterudelva. Men nå ser det ikke ut til at noe som helst kan frelses her i landet lenger. Eller kan det det? Kan vi bringe tilbake bedehuslandet 2.0?

-Wikimedia.


Trodde jeg hadde gjort et knallkjøp på X-T200, som jeg bestilte i går som julegave til jentene, til 750 USD inkl. kit-linse, men så selger de kameraet til 550 USD i USA. Så Norge er bare svindyrt og svinstygt, i motsetning til under bedehuslandet.

Uansett, et knallbra kamera, og jeg kommer nok til å låne dette kameraet masse av jentene for å prøve ut Fujifilms filmsimuleringer.

Kveldshimmel over Mjøsa ved Panengen.

-Wikimedia.

"Hvilke bindinger er det egentlig mellom de mektige i landet? Hva har skjedd med mediene våre, der Birger Magnus er styreleder i NRK, Hafslund AS og Norsk klimastiftelse, og tidligere har vært både styreleder og daglig leder i Schibsted, Media Norge, og en rekke av landets store aviser. Det er bare å søke ham opp på SNL, det står alt der. Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest, Styreleder i BKK, styremedlem Finans Norge, og den som gjennom Sparebanken Vest finansierer klimastifelsen. Julie Brodtkorb, tidligere stabssjef for Erna Solberg, personlig rådgiver for henne, statssekretær for henne også, mangeårig leder i Høyres kvinneforum, nåværende administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund (Er det ikke rart sånn maskinene kommer seg til fjellene våre, dere?), og sannelig også i representantskapet for Norges bank og - NRK igjen - leder for kringkastningsrådet." - Eivind Salen

Norge har blitt en parodi, demokratiet er stein dødt! Ja til de fire H'er, Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsdemokratiet og Husmannsteknologien.

Alt har blitt en vits, vi har kjørt vårt fedreland i senk, overalt og på alle vis. Men i det minste forsøkte PermaLiv å forhindre et slikt tragisk endelikt for vårt land.

Vi har rett og slett ikke annet valg enn å gå tilbake til bedehuslandet nå, hvis ikke dør vi, alle sammen. Bedehuslandet 2.0!

M.J. Dahl så rett ned til Stange kirke fra kontorvinduet sitt i Holmstadengen. Dette skal ha vært et av landets feiteste prestekall, og det gikk rykter om at presten der hadde ei tønne med sølv i kjelleren. Kallet til apostelen i Holmstadengen var nok ikke like fett, hvor han ble avlønnet med 15 kr i måneden, altså i måneden og ikke i timen, og for denne lønnen holdt han 2-3 møter på forskjellige plasser hver dag, som han gikk imellom, så det ble nok ikke mange ørene på mila.

-Wikimedia.

***

There’s no way like the Toten way


"Margaret Bourke-White, the first woman to take photographs for Life Magazine, took a depression-era snapshot of an all-Black bread line standing in front of a billboard featuring a smiling white family in a car. “There’s no way like the American way,” the billboard reads, as the white nuclear family drives through the idealized suburban countryside and straight into the reality of the bread line. This is a symbolic photograph for our time, though it was taken in 1937. The car operates as a tool for acute white violence and flight as well as the insulation of whiteness through physical and metaphorical mediums, “world’s highest standard of living,” emblazoned over a strict racial separation in a country of destitution for so many. It has been over 80 years since the photograph was taken. The car as a symbol of freedom, safety, and violence may have evolved in small ways, but the American racial landscape remains unequal and violent."


***
Vår suburbane livsstil er en del av kjøpesenterlandet, og nå en del av vindkraftverkslandet, da vi liksom skal bli "grønne" av å kjøre rundt omkring i kulturlandskapet med elektriske biler. Selv avskyr jeg hele svineriet, og apostelen i Holmstadengen ville ikke kjent på annet enn forakt over hva det har blitt av hans sambygdinger, der han gikk så lett fra gård til gård med et ord til trøst.

Nei, vi MÅ tilbake til bedehuslandet 2.0, hvilket bl.a. innebærer at vi begynner å gå igjen. Men da må vi først få gjenopptrykket biografien av Martin Kløvrud over Dahls liv og virke.

Det er forunderlig at M.J. Dahl, dette voldsomme mennesket på nesten to meter og sikkert rundt 100 kg rå muskelkraft, bodde i dette bitte lille, søte våningshuset, i et lite soverom hvor det er så lavt under taket at knapt kona kan stå oppreist, hvor Dahl nærmest måtte bøye seg til gulvet når han skulle ut gjennom døra.

Dahl frelste visst alle han traff på, og kanskje var ikke dette så rart, etter suksessen med sin bror, den første personen han frelste. Dette skjedde ved at han tok sin bror hardt i jakkekragen og snakket alvorlig med ham. For jeg tenker at det blir vanskelig å ikke ta imot frelsen når det kommer en muskelbunt på nærmere to meter mot deg, griper deg i jakkekragen og drar deg inntil seg, ser deg dypt inn i øynene med sitt flammende blikk og spør med dyp, rungende røst hvordan du har det med din Gud?

Det står at Dahl var like dyktig som stangfisker som notfisker, han frelste både enkeltmennesket og massene, hvor i hans fotefar bedehuslandet vokste opp. Alt Dahl sådde falt i fruktbar jord, ikke et av hans ord falt døde til marken, men runget dalimillom til tonene av hans dobbelthalsede gitar.

Ellers brukte visst Fellesmisjonens predikanter å spille på dobbelthalset gitar, dette var standard, så eksemplaret i låven på Grue tilhørte nok Johannes Lindstad, som visstnok var en duo sammen med Bernt Overnengen, hvor disse to i særlig grad virket sammen i Bilitt og Vennevolls-området på Toten. Her også var det planer om å bygge et bedehus for Fellesmisjonen, men så kom Frikirken inn og høstet fruktene av min oldefars og Overnengens arbeide i dette området.

Dette igjen ledet til at Frikirken seinere etablerte speidergruppe på Vennevoll, som jeg var med i en tid. Så uten oldefars dobbelthalsede gitar, er det ikke sikkert jeg ville blitt speider. Og Bernt Overnengen var en fyr oldefar ble kjent med da han gikk mellom Lindstad og Kloppen etter Overnvegen eller Byvegen. Så det er forunderlig hvordan alt henger sammen med alt.

I så måte står også Frikirken på Toten i stor takknemlighetsgjeld til M.J. Dahl, da det var han som frelste både min oldefar og Bernt Overnengen og inspirerte dem i sitt virke. Har Frikirken tenkt over dette? Kanskje på tide de slår seg sammen med PermaLiv for å få til en nyutgivelse av Martin Kløvruds biograf om M.J. Dahl?

-Wikimedia.

Det er TV-aksjon til helga, ingen må gi til denne men heller støtte Motvind eller noen av Motvinds støttespillere, som Naturvernforbundet eller La Naturen Leve, som ble startet på Toten av Nils Faarlund, tidligere Åsens Venner.

WWF støtter vindkraft, punktum! At saken TV-aksjonen gjelder er bra, hjelper ingenting, så lenge de er med og støtter dette her.

Benytt også helga til å gå gjennom dine forbindelser, bytt strømleverandør, si opp aviser som støtter vindkraft, ser Vårt Land er svartelistet, er glad jeg fikk mine foreldre til å si opp denne avisa, da den nye sjefs-redaktøren deres er av de aller galeste menneskene i hele landet. Godt kristen-Norge har Hans Petter Thue til motvekt!

"Nasjonal gruppe for alle som sier nei - eller er skeptiske til vindindustri som ødelegger norsk natur og lokalsamfunn. Se KUNNGJØRINGER for de siste, viktige sakene.

DETTE ER SAKEN:

Natur omfatter både land og hav og vi har ansvar for å ta vare på begge deler. Fortsetter vi å øke forbruket og bygge ned naturen, ødelegger vi livsgrunnlaget vårt. Derfor sier folk nei til vindkraft: http://www.friluftsglede.no/…/derfor-sier-jeg-nei-til…

DETTE KAN DU GJØRE:

1. INVITER FLERE til gruppen. Folk må få vite hva som skjer. Vi får aldri naturen tilbake.

2. ENGASJER DEG POLITISK OG STEM PÅ PARTIER som sier nei til vindindustri: https://sites.google.com/…/vindkraftlister/politiske-partier

3. BLI MED i www.motvind.org

5. VELG BORT MERKEVARER som fronter vindkraft:
https://sites.google.com/view/vindkraftlister/merkevarer

6. SETT RAMME PÅ PROFILBILDE: Trykk på profilbilde, velg «legg til ramme», søk på "vindkraft".
Gruppen ble startet i april 2019, som beskrevet her.

Gruppen røktes av frivillige som sier nei til vindkraft."


Les også:


-Wikimedia.

Tenk det, da har jeg bestilt en Fujifilm X-T200 til jentene til jul, en felles julegave til alle tre. Skulle egentlig bare søke på pris på nye Fujifilm X-S10, hvor jeg tilfeldigvis kom over en kjempekampanje hos Stavanger Foto på X-T200 til 6999,- inkl. kit-linse, så da måtte jeg bare slå til. Tenkte å kjøpe hos JapanPhoto på Lillehammer, da de har egen butikk med topp service i Storgata, samt meget god super-forsikring, men dette ble bare altfor rimelig til et vanvittig bra kamera.

Poenget er at dette kameraet skal stå i vinduskarmen på kjøkkenet, hvor alle kan få benytte det så mye de ønsker, hvor jeg håper jentene kan utvikle en sterkere foto-interesse og kona kanskje begynner å lage foto-bøker igjen, noe hun var flink til tidligere. Dette skal være et fantastisk familie-kamera. Som Brett Day skrev i en kommentar til meg:

"Both will be great cameras for the family to use. The X-T200 would be easier with it being mirrorless. With the EVF you see what you get, so if you have member of the family who doesn't know how to expose properly, they will be able to see what their exposure is before they snap the shot. Pair this camera up with the Fujifilm F2 primes and you'll have a winner.I had fun reviewing the X-T200. For a grab and go camera for JPEGS, it's hard to beat."


Kit-linsa er nok ikke mye å skryte av, så tipper jeg kjøper en 24 mm f2 prime til meg selv seinere, for dette er nok et kamera også PermaLiv kommer til å benytte flittig. Har hørt så mye om de unike filmsimuleringene til Fujifilm applisert direkte på jpeg i kameraet, i det siste har jeg slitt en del med redigeringen, så kunne jeg i større grad få det på plass rett i kameraet, ville dette være en lettelse. Vil da skyte i Adobe RGB, for best mulig resultat ved printing.

Mark Denny har nylig tatt spranget fra Sony til Fujifilm, og hvem vet, kanskje gjør jeg det samme selv med tiden, hvis jeg blir fortrolig med Fujufilms filmsimuleringer?

Uansett, nå samler jeg alt Canon-utstyret mitt og legger det ut for 8.000,-

Skal også prøve å få solgt vrak-Saaben og tripp-trapp-stolen før jul:-)

-Wikimedia.

Siden Norge kom innunder Danmark etter Svartedauden har vi gjennomgått fire stadier: Det lutherske standssamfunnet - bedehuslandet - kjøpesenterlandet og nå til slutt vindkraftverks-infernoet, hvor Norge legges i grus og selges ut til internasjonal storkapital, hvor mennesket er fullstendig de-humanisert og redusert til utskiftbare deler i et globalt maskineri. På mange vis er vi tilbake til det lutherske standssamfunnet, bare at dette er mye, mye verre.

Høydepunktet var bedehuslandet, hvor Ordet ble fratatt geistligheta og lagt i hverdagsmenneskers hender. Et under over alle under, og jeg tviler på om Norge har opplevd sterkere allmenninger enn under bedehuslandet. Kanskje under vikingetida? Kanskje i middelalderen? Men jeg tviler, selv om jeg ikke kjenner disse tidene i vårt land like godt som jeg burde.

Et viktig aspekt ved de-humaniseringen er moderne arkitektur, heldigvis fikk vi ikke vindkraftverk på Totenåsen, men vi fikk nye Rausteinshytta, hvor man samtidig utslettet mine forfedres sætersti mellom Holmstadsveen og Hongsætra. De må ha fått vanvittig mye tippemidler, tipper jeg, midler som heller burde vært benyttet til å sette i stand igjen himmelengene og Nedre Hongsætra.

Det var gjennom vår delte beundring for Christopher Alexander jeg fikk kjennskap til James Kalb sine arbeider, her er et meget godt stykke av Kalb om vår felles helt!


Jeg deler et utdrag fra teksten:

"Business and government put billions of dollars into building projects that disorient people, disorder thought, debunk normal human responses and relationships, and convince people their understanding of reality cannot be relied on. The inevitable effect is to make us more easily manipulated. That result aligns with the social, moral, and metaphysical outlook behind technocracy: the world is composed of atoms and the void, together with human sensations and will. In such a world nothing has an essential nature, and desire and will are the only possible principles of valuation, so the will of the strongest becomes the final standard and treats the people as a formless mass of raw material.

That outlook has its apologists, but it denies that anything could be specially worth willing, so the world it evokes is as inhospitable to human life as the architecture to which it gives rise. Surely something has gone wrong. Man and beauty are part of the world, so it seems unlikely that the world in its essence could be so much at odds with them. And to the extent the world is a mixture, it seems right to support the beautiful and harmonious against the disruptive and inhuman elements that are also present. If someone wants to be a nihilist, he has no grounds for objecting to comfort food more than anything else.

But what to do? Traditionalists and others may complain, but few of them are in a position to put forward a clear response that deals with modern difficulties in a way that connects with current ways of thinking. Christopher Alexander is extremely helpful for that reason. He is not a traditionalist or a conventional thinker of any kind, but an architect, trained as a mathematician and scientist, who loves beauty, hates inhumanity, recognizes the superiority of traditional built form, and has spent his professional life looking for ways architects can do better." - James Kalb

"Business and government put billions of dollars into building projects that disorient people, disorder thought, debunk normal human responses and relationships, and convince people their understanding of reality cannot be relied on."

Nettopp hva som er poenget med nye Rausteinshytta; å desorienterende mennesker, forvirre tenkningen, forkaste normale menneskelige responser og forbindelser, samt overbevise folk om at deres forståelse av virkeligheten ikke er til stole på.

Så er det noe rart jeg ikke tar med familien til nye Rausteinshytta! Samt hvilken tragedie det er at himmelporten til Totenåsen, som grenda mi var, leder til et slikt forvrengt sted😵😬😫😭😖

Gamlevegen etter Holmstadengen med selje-trellisen, nesten som seder-trellisene til maurerne i Generalife. Dette er i grunnen alt som er igjen av gamlevegen, det er en liten bit over Grythengen også, men den må jeg bygge ned med halmballer, slik at jeg slipper å se uti Østvollen mer, da denne har gått fortapt.

I gamle dager fylte gamlevegen samme rolle som torgene i de sør-europeiske byene, et samlingssted hvor man treftes og utvekslet informasjon, et tredje rom i kulturlandskapet, på samme vis som torget var et tredje rom i urbanlandskapet, der gamlevegen slynget seg fra gårdstun til gårdstun.

Nå er gamlevegen borte, hvem som bor omkring her aner jeg ikke, alt jeg vet er at vi har ingen felles minner, historier, vaner eller tradisjoner, verken hellige, seremonielle eller sekulære tradisjoner, slik at det er intet som knytter oss sammen. Vi bare lever her som vilkårlige atomer flytende omkring i et meningsløst, tomt univers, hver med sin lille andel lik frihet, tildelt dem i det nøytrale byråkratiets rike nåde.

Kunne det være at nåden til apostelen i Holmstadengen var å foretrekke, der han vandret etter gamlevegen fra tun til tun, som forkynner og sjelesørger?

-Wikimedia.

Vanskelig, og polarisasjonsfilter ser kun ut til å fungere godt med min 24 mm GM. Her 28 mm Tammy, men så blir det allikevel slike fargegraderinger i himmelen, med ormer som nesten var umulig å få vekk.

Har sett det før, men kom på det igjen i går, at Martin Kløvrud har skrevet en biografi om M.J. Dahl, kunne vært artig å lese, ei bok som kanskje bør gjenopptrykkes?

Er vel fra denne boka historiene om Dahl i Fellesmisjons-boka er hentet tenker jeg. Dahl var visst også turer innover i Sverige når han besøkte Namdalen, og det var intet sted han var lykkeligere, hvor han kunne synge Sandells og Rosenius sine sanger i sitt åndelige hjemland.

Det står at når han kom til Sverige, da grep han fatt i folk og danset rundt med dem på tunet, i pur livsglede.

Han var også en hard fyr å holde følge med for læresvennene, mener det var en Bjørtomt i Skrukkelia som var med ham som forkynner i Namdalen, hvor de etter å ha gått opp et fjell han mente det var tid for å kvile. Men mens han kvilte ut, fortsatte Dahl å gjøre gymnastiske øvelser, ellers, som han sa, stivnet kroppen.

Så Dahl måtte være en hardhaus, han ble visst aldri syk, før han i 70-årene fikk magekreft, men denne ble han helbredet fra under en bønnering, mens han var på besøk på storgarden Holmstad i Øverskreien, under et Fellesmisjons-stevne. Etterpå var han like frisk igjen, og fortsatte som før.

-Wikimedia.


Mads Peter Iversen ser ut til å være svært stolt over landet sitt. Lykkelige han! Ja, han synes å være en gledesfotograf, mens jeg er tårefotograf, dessuten får jeg jo heller ikke reist mer omkring i dette landet, da det er ødelagt, først ble det kjøpesenterlandet, og nå vindkraftverkslandet. Så slik ble det etter bedehuslandet. Men de begynte på de også, med å bygge ned himmelengene. Det burde da ikke vært så vanskelig å forstå at ei slik lita, skjør himmeleng, den burde fått ligge i fred har på kanten av Grythe-platået ved Olterudelva for å utføre sin gjerning. For Grythe-platået er da ikke uendelig, slik som Serengeti-sletta etter Rift-dalen, hvor menneskets uendelige sinnelag ble evolvert. Men dessverre, her har man visst forvekslet det bitte lille Grythe-platået med Serengeti-sletta, som om det var plass til alle i all evighet, hvor vi skulle leve lykkelig sammen til evig tid under prinsippet om lik frihet, administrert av nøytral byråkratisk ekspertise, ribbet for alt av tradisjoner. Det være seg hellige, seremonielle eller sekulære tradisjoner. Men det var det ikke, og slik var det ikke, så eneste mulighet er nok å ta med stabburet og forsøke å finne en ny plass for det etter Dahlsleden, hvor det kan gjenoppta sin gjerning.

Uff, bildearkivet i Blogger er håpløst, laster man opp feil bilde må man scrolle til bunnen for å slette det, og det tar en time. Samme hvis man vil benytte et fotografi på nytt, og det er ingen mulighet til å organisere bildene, i motsetning til hos WordPress, som har kjempebra billedarkiver. Men der får man ikke re-publisert gamle artikler.

Dette fotografiet av låven i Holmstadengen måtte jeg redigere i Lr CC, fikk det ikke til i Capture One. Misunner Mads Peter Iversen, han synes å få til alt han ønsker i Photoshop, men er for gammel til å lære meg dette. Håpet å bli en mester i Capture One istedenfor, men dette synes å ligge langt unna.

Kanskje ender jeg opp med jpeg igjen, og benytter Fujifilms filmsimuleringer i kameraet, når familien får seg en X-T200?

-Wikimedia.

Det er forunderlig å lese om apostelen i Holmstadengen, hvordan han gikk rundt fra gård til gård i Øverskreien og snakket med alle, like mye sjelesørger som evangelist. Selv derimot går jeg helst nede i dalbunnen og i skyggene etter skogkantene, og på de vel to årene jeg har vært her nå, i naboenga, har jeg kanskje vekslet to-tre setninger med mine sambygdinger, omtrent en setning i året. Ellers vandrer jeg omkring i ensomhet sammen med min a7III, min siste kamera(t).

På møtene fortelles det om ham at han småsprang fram og tilbake på podiet mens han talte til bygdefolket, hvor han fektet med armene og trampet i gulvet, hvor han hadde en dyp, kraftfull stemme, som bar langt til tonene av hans dobbelthalsede gitar. Det var nok ikke lett å falle i søvn på stolen på Skreiens bedehus når M.J. Dahl talte.

Så tidene forandrer seg. Kun skyggene er nå tilbake, skyggene fra ilden bakenfor, lik i Platons hule. Selv er jeg Skyggevokteren, men ikke engang skyggene klarer jeg å verne om, det eneste jeg kan gjøre er å forsøke å fange de siste skyggene fra de siste glørne fra ilden bakenfor på kamera-sensoren, før disse også slokner, og vi faller inn i en ny, mørk mellomalder.

Vi skulle ha vernet om himmelengene. Hadde vi gjort det, kunne vi klart oss.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...